Analysen av regnskapet til Tromsø kommune forbedres ved å ha to tanker i hodet samtidig. I et innlegg i Nordlys 26. februar 2018 mener FrPs Britt Hege Alvarstein og Kristoffer Kanestrøm at prosjekter som å bygge ut Prostneset ikke er forenelig med å spare inn penger innen helse og omsorg. Det er selvsagt feil.
Innlegget står også på trykk i Nord-norsk debatt 26.2.18
I all kommuneøkonomi er det forskjell på driftsmidler og investeringsmidler, noe Alvarstein og Kanestrøm vet utmerket godt. Investeringer, som for eksempel Tromsøbadet og Prostneset park, skjer hovedsakelig gjennom lån. Det er ikke lov å ta opp lån for drift.
Det som belaster driften er de rene kapitalutgiftene av lånene, det vil si avdrag og renter. Hadde vi sagt nei til disse investeringene, så kunne vi altså ikke ha overført alle pengene til drift av en sektor. Og hadde det vært lov, så ville det vært en kortsiktig glede. Då måtte ta et nytt lån for å betjene samme drift.
Det jobbes nå godt av dyktige medarbeidere i kommunen for å ta grep gjennom de vedtak som faktisk er vedtatt i budsjettvedtak, økonomirapporter og sist gjennom en rekke punkter i formannskapene i desember og januar. For første gang ser vi da også en oppbremsing i kostnadsøkningen på pleie- og omsorg, som har vært formidabel siden 2011, med 83% økning i budsjettmidler.
Vi bruker fortsatt mye mer penger enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med innenfor akkurat samme sektor. Derfor skal vi fortsatt jobbe med å forbedre tallene, sammen med administrasjonen, de ansatte og de tillitsvalgte.
iTromsø 21.2.18: Kommunestyret: Sa ja til Prostneset park
Bladet Nordlys 20.2.18: Kommunen sa ja til å bruke 85 mill. på ny park i Tromsø sentrum: – For vår del blir dette altfor mye
Men vi kan ikke slutte å investere av den grunn. Økonomien i Tromsø kommune er på rett spor, etter at en Kommunal Rapport-analyse 22.10.2015 brukte overskriften «Etterlater et konkursbo» om økonomien Høyre, FrP og Venstre etterlot seg. Derfor krever det fortsatt stramme grep, selv om Kommunenes Sentralforbund (KS) i fjor sommer konkluderte med at nå var økonomien i Tromsø kommune gått fra rødt til gult. Vi leverer et positivt resultat for 2017, selv om vi også har forbedringstiltak vi hele tiden jobber med. Tromsø kommune hadde et regnskapsmessig resultat på 18,9 millioner kroner i 2017, mot 102,6 millioner kroner i 2016. Netto driftsresultatet 2016 og 2017 har vært markert bedre enn alle år under det forutgående borgerlige byrådet.
Vi må likevel ikke miste helheten av synet. I den helheten inngår også investeringer. Det handler også om å gjøre Tromsø sentrum mer attraktiv både for innbyggere og stadig flere turister. Til sommeren (2018) får vi en ny havneterminal som blir ett av våre vindu mot resten av fylket og verden, hvor tusentalls vil reise inn og utfra hver eneste dag. Vi har prioritert å renovere Storgata og Kirkeparken. Senere følger også Torghuken for tur.
-Det handler også om å gjøre Tromsø sentrum mer attraktiv både for innbyggere og stadig flere turister.
Samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt vil ha mer folk og økt aktivitet i sentrum for de kanskje inntil 200 handels- og servicebedriftene som er der. Det er også en styrke for Tromsø som reiselivsdestinasjon og de 3246 sysselsatte som omsatte for 3,2 milliarder kroner i 2015, ifølge NHO Reiseliv. Derfor skal vi lage et område som er innbydende å være i. Alvarstein og Kanestrøm leverer en altfor ensidig analyse på hvordan Tromsø kommune sin økonomi fungerer, fordi de utelater å ta med at investeringer også er bra for det private næringsliv – som igjen bidrar med omsetting og ringvirkninger til fellesskapet.
Ressurser som igjen skal bidra til å trygge gode helsetjenester.