Masteroppgave i statsvitenskap (2023)
Denne masteroppgaven bygger videre på det arbeidet som ble gjort med bachelor oppgaven i statsvitenskap om sosiale medier, og de positive og negative kjennetegn som vi finner med fremveksten av sosiale medier. Oppgaven hadde problemstillingen: «Hvordan utfordres lokaldemokratisk politikkutforming av sosiale medier?»
Forskningen ble basert på kvalitative metoder, hvor jeg intervjuet 15 gruppeledere eller lokallagsledere i Alta, Narvik og Tromsø om deres erfaringer med sosiale medier og hvordan det påvirket deres lokaldemokratiske politikkutforming. Dette ble også belyst med caser som fylkestilhørighet (Alta), skolestruktur (Narvik) og bompenger / Tenk Tromsø (Tromsø). Det ble i den forbindelsen analysert sosiale medier-innlegg for å se på om debatten kunne spores tilbake til den lokale politikkutformingen.
Besvarelsen ble av kommisjonen vurdert til karakteren «A», for å være en «svært solid og kompleks oppgave», som var «løst elegant og på en imponerende måte». De trakk også frem at det var en «nyskapende oppgave», med tema som ikke har i særlig grad vært drøftet tidligere, og som bringer ny kunnskap. Særlig trakk de frem utviklingen av hypoteser fra empirien og bruken av funnene til å sammenligne dette mot demokratiteori. Det kan gi grunnlag for å utvikle egen teori på «sosiale medier og demokratisk påvirkning».
Lenke til masteroppgaven hvor den kan lastes ned er : https://munin.uit.no/handle/10037/29715
Masteroppgave i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (MPA) (2025)
Min masteroppgave i offentlig organisasjon og ledelse – Master of Public Administration (MPA) – ble levert ved UiT Norges arktiske universitet i 2025. Oppgaven har tittelen «Kunstig intelligens som reform i Kommune-Norge: Barrierer, støtte og variasjoner», og undersøker hvorfor norske kommuner har kommet svært ulikt i arbeidet med å ta i bruk kunstig intelligens.
Forskningen er basert på kvalitative intervjuer med ledere og fagpersoner i kommuner i Troms og Finnmark. I oppgaven analyserer jeg hvilke organisatoriske, teknologiske, juridiske, økonomiske og kompetansemessige forhold som fremmer eller hemmer innføringen av KI. Analysen identifiserer 15 sentrale barrierer som kommunene møter, blant annet mangel på kompetanse, uklare ansvarsforhold, begrensede ressurser, gamle datasystemer, juridisk usikkerhet og svak nasjonal samordning.
Et sentralt funn er at kunstig intelligens ikke kan forstås som et rent teknologisk verktøy, men som en omfattende organisatorisk reform. Om kommunene lykkes, avhenger derfor ikke bare av teknologien, men i stor grad av ledelse, organisasjonskultur, kompetanse, forankring og evne til å tilpasse nye løsninger til lokale behov. På bakgrunn av funnene utviklet jeg en typologi som viser forskjeller mellom kommuner som er pionerer, kommuner som eksperimenterer, kommuner som avventer, og kommuner som i liten grad har kommet i gang.
Oppgaven viser at nasjonale ambisjoner om økt bruk av kunstig intelligens må følges opp med tydeligere støtte, bedre samordning og større oppmerksomhet om kommunenes ulike forutsetninger. Hovedbudskapet er at kunstig intelligens ikke først og fremst er et spørsmål om teknologi – det er et spørsmål om ledelse, organisering og reformkapasitet.
Lenke til masteroppgaven hvor den kan lastes ned er: https://hdl.handle.net/10037/37356
Bacheloroppgave i statsvitenskap (2021)
Bachoroppgaven tok for seg: «Sosiale mediers rolle i politikk«, med hovedproblemstilling: Kjennetegnes kvaliteten på den politiske samtalen i sosiale medier av deliberative idealer som frihet, saklighet, like muligheter og konsensus?
Diskusjonstema: I dag er sosiale medier en integrert del av offentligheten og så sentral i å forme den politiske dagsorden, øke deltakelsen og skape bredere engasjement, at enkelte hevder at det er det moderne demokratiets redning (Aalen 2013). Andre som Matthew Hindman (2009) er mer skeptisk og kaller det myter om demokratisering av politikken. Demokratiet kan faktisk selv-terminere seg, påstår professor Kimmo Grönlund (Åbo, Finland). Han baserer dette på at dagens demokrati har store problemer med polarisering, hvor befolkningen kommuniserer med likesinnede og danner grupper som blir mer ekstrem og er spesielt åpenbart med sosiale medier. Det er mangel på studier som fokuserer på kvaliteten av deliberasjonen i den offentlige sfære og denne oppgaven skal bidra til å fylle det hullet.
Her kan du laste ned bachelor oppgaven om Sosiale mediers rolle i politikk (2021):