Trine Lise Andersen: Toppidrett , Prestasjonsfokus og lagspill

Trine Lise Andersen er avdelingsleder Olympiatoppen Nord og stipendiat i prestasjonskultur ved UiT.

Lørdag10 februar 2018; Hvor var du når Tromsø fikk sin første olympiske medaljevinner gjennom tidene. Tenk at Johann Andrè Forfang klarte å sette lille Tromsø på verdenskartet.

Toppidrett
Identitet, stolthet, oppmerksomhet, drømmer, forbilder og fremfor alt følelsen av å være på samme lag!  Dette er noe av  det  toppidretten  betyr – for  en hel landsdel.
Johann Andrè Forfang startet sin hoppkarriere i Tromsø Skiklubb, en av Norges eldste skiklubber med tilhold midt på Tromsøya. Men da han ble junior måtte han flytte. Valget av Trondheim var ikke tilfeldig. I trønderhovedstaden har de utviklet et felles ønske om å jobbe på samme lag og prioriterer toppidrett på tvers av både det offentlige, fylkeskommunen, akademia (NTNU) og ikke minst idretten selv. Det gir resultater – både i hoppbakken og i mange andre idretter og på andre områder – utenfor

Idrettsglede
Jeg har viet mitt liv til idretten. Jeg har vært kroppsøvingslærer på barneskole, ungdomsskole, videregående skole og idrettsfag, Jeg har også vært fotballtrener på klubb og landslag for både gutter og jenter, og ikke minst har jeg jobbet mye med Paralympics-utøvere. En av mine viktigste erfaringer fra dette livet er betydningen av idrettsglede. Den skal vi ikke tukle med!

Derfor er toppidrett viktig. For toppidrett betyr at alle som ønsker skal oppleve idrettsglede – ut fra eget potensial, forutsetninger, nivå og ambisjoner.

Når snakker jeg altså ikke om tidlig selektering og spesialisering. Nei, tvert imot! Idrettsgleden må komme innenfra, og den skapes og dyrkes i et godt mestringsmiljø hvor det er lov å ha et ønske om å bli god!  Og at du har kompetanse rundt deg som bidrar i utviklingen ved at du blir utfordret og må ” strekke deg  litt”.  Denne tankegangen mener jeg også bør overføres til alle andre bransjer! – for eksempel skolen! Elever med ambisjoner og potensial bør dyrkes, ikke bremses– de  beste må få utfordringer ut i fra sitt nivå.

Olympiatoppen.no: Ingen blir best i verden alene
Bladet Nordlys 19.1.17: Hva har en løper, skuespiller, fiolinist og fotballspiller til felles?

Prestasjonsfokus
«Generasjon prestasjon» er et uttrykk mange kjenner til, fylt med eksempler fra et kynisk samfunn vi er en del av. Men hva er det vi har misforstått her? Når vi teller antall likes etter en topptur på Instagram og Facebook, eller kjenner det evige jaget på å tilfredsstille «alle der ute» som kan gi deg den statusen du tenker du fortjener. Er dette det prestasjonsjaget som alle er så lei ? hvis du tenker ja, det er det! vel da er mitt budskap at vi må vi våkne opp folkens! For dette er intet annet enn er en jakten på det” perfekte ”resultatet ! og så bruker vi prestasjonbegrepet feil.
For hva hva er egentlig en god prestasjon for deg? Hvem bestemmer hva som er en god prestasjon – for

Den beste versjonen av meg selv
Gjennom mitt pågående doktorgradsarbeid om prestasjonskultur i toppidretten er det godt å støtte seg til studier som skiller mellom resultatet av en prestasjon og selve prestasjonen. Her refereres det til en prestasjon som er optimal, gitt tilgjengelige ressurser. Det sies ikke noe om utfallet av prestasjonen! Dette gir mening! Det å forstå dynamikken mellom prestasjon og resultat helt avgjørende. En enkel formel vi alle kan lære oss og som kan være et kompass i forhold egne prestasjoner er at Prestasjon = Potensial – Forstyrrelser. Dette forteller meg at vi alltid må verdsette ytelsen eller prestasjonen opp mot det potensialet vi har tilgjengelig i oss selv, og i omgivelsene rundt oss. Klarer vi dette, vil mestringsfølelsen vokse og vi kan klappe oss selv på skulderen og si; vet du, i dag var du den beste versjonen av deg selv, når du tenker på forutsetninger og forstyrrelser du måtte håndtere.

Lagspill
Men hva med de som ikke gjør så godt de kan? Jeg vet at det verste jeg kan gjøre mot meg selv er å slurve. Hvis jeg innerst inne vet at bedre er mulig, så er bra ikke godt nok, selv om andre sier «godt levert». For det er ingen andre enn jeg som vet hva som er den beste versjonen av meg selv.  Og da må vi snakke om ” elefanten i rommet” – nemlig det å være en «underyter» sett i forhold til de forutsetninger og det potensial du har. Du bidrar ikke med å utvikle det laget vi kan bli! Dette er  skummelt. Det å være en del av et lag og ikke bidra med det beste du kan er med på å tappe både energi og prestasjoner. Mitt ønske er at vi alle, uansett ståsted, skal si i fra ogvære tydelig når vi møter disse «tapperne».

Jeg tørr å si at vi i  Tromsø  og Nord Norge har et utviklingspotensial til å se oss selv, nettopp som et lag. Et lag hvor vi alle har, og tar, ansvar for å legger til rette for en optimal prestasjonsutvikling.
Vi i Olympiatoppen Nord har kun en farge på drakta og et navn: Nord – Norge!
Men, ingen blir best alene! Og som gammel fotbaltrener ønsker jeg å spille pasningen til de andre lagdelene som består av spydspissene fra det offentlige, akademia, næringslivet, kultur og idretten;

Vil du være med på å bidra til å bygge dette laget, hvor vi viser at det er mulig å bli best i verden og bo, trene og jobbe i Nord-Norge, og ikke bare komme fra Nord-Norge.

”sammen om de store prestasjonene

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *