Kari Helene Skog har søkt om fritak fra sine politiske verv i Tromsø kommune, siden hun begynner som daglig leder i Bymisjonen Tromsø og viser til at rollen som folkevalgt skaper utfordringer i den nye jobben sin. Kommunedirektøren har innstilt på avslag, og nå er det kommunestyret som skal avgjøre om vilkårene for fritak er oppfylt.
Nordlys mener i sin leder 06.08.26, at vurderingen til kommunedirektøren er «merkelig», og peker på dobbeltroller og habilitet. Jeg mener egentlig det er Nordlys som blander kortene. Det kan få betydelige demokratiske konsekvenser. For dette er ikke bare en juridisk flisespikkerøvelse. Hvis vi begynner å blande reglene om fritak og habilitet, kan det over tid få ganske betydelige konsekvenser for hvem som kan være folkevalgt og hvor bindende et valg egentlig skal være.
Fritak skal sitte langt inne
Dette er et område jeg gjennom mange år som folkevalgt selv, har jobbet mye med og har sterke meninger om. Jeg har i denne rollen vært med på å vurdere mange slike saker, og argumenterte flere ganger for at terskelen for fritak skal være meget høy.
Å bli valgt til kommunestyret er ikke bare en rettighet, men også en plikt til å stå i vervet. Kommuneloven § 7–9 sier at en folkevalgt kan fritas, bare dersom vervet medfører «vesentlig ulempe for han eller henne». Altså ikke bare en ulempe. Heller ikke at situasjonen er vanskelig eller uryddig. Og ikke at det kan oppstå dobbeltroller. Det skal være en vesentlig ulempe for den folkevalgte selv. Det skal rett og slett ikke være enkelt å få fritak.
Dobbeltroller har vi andre regler for
Det er her Nordlys i sin leder, går seg vill i sin argumentasjon. Dobbeltroller og interessekonflikter er helt vanlig i lokalpolitikken. Derfor har vi gode og klare habilitetsregler i bl.a. forvaltningsloven. Når en folkevalgt har en tilknytning til en konkret sak som kan svekke tilliten til vedkommendes upartiskhet, vurderes habiliteten i den konkrete saken, av det samme organet som saken skal opp i. Er man inhabil, går man fra bordet og vara kommer inn. Det skjer hele tiden i norske kommunestyrer og andre folkevalgte organer.
Man trenger altså ikke forlate kommunestyret av den grunn. Tenk på konsekvensene dersom mulige dobbeltroller i seg selv skulle bli et argument for fritak. Eksemplene er mange. Se for dere at en sykepleier skal kunne møte saker om helsebudsjett eller en lærer om oppvekst-budsjett, med spørsmål om bemanning eller egen arbeidsplass. En fagforeningstillitsvalgt kan måtte møte kommunen, som både arbeidsgiver og politisk beslutningstaker. En idrettsleder kan møte saker om tilskudd og anlegg. En næringsdrivende kan møte reguleringssaker eller saker som berører egen bransje. Alle kan i enkelte saker raskt bli inhabile. Men skal de derfor ut av kommunestyret? Selvsagt ikke.
Det handler også om hvem vi vil ha i kommunestyret
Og det er her dette blir et demokratisk spørsmål, ikke bare et juridisk. Den høye terskelen for fritak beskytter også velgernes valg. Når vi stemmer ved et kommunevalg, velger vi ikke folkevalgte for så lenge vervet passer godt sammen med jobb, organisasjonsliv og andre roller. Utgangspunktet er at de vi velger faktisk skal representere oss gjennom valgperioden. Dersom mulige dobbeltroller, krevende arbeidsgiverforhold eller risiko for habilitetsproblemer i seg selv blir tilstrekkelig grunn til å forlate kommunestyret, flytter vi samtidig grensen for hvem som i praksis kan være folkevalgt.
Til slutt kan konsekvensen bli at de «tryggeste» politikerne er de som har minst mulig berøring med samfunnet de skal være med på å styre. Det ville vært et demokratisk paradoks. Ja, det vil være demokratisk svært uheldig! For kommunestyrene trenger nettopp som kommunedirektøren i Tromsø også viser til, mennesker med erfaring fra arbeidsliv, næringsliv, fagbevegelse, frivillighet og organisasjoner. At disse menneskene av og til har andre roller, er ikke en feil ved lokaldemokratiet. Det er en del av lokaldemokratiet.
Derfor har vi en høy terskel for fritak, som ikke tar inn dobbeltroller overhode som selvstendig grunn, for nettopp for å hindre at slike kollisjoner i seg selv, skal blir en generell utgangsdør fra et verv velgerne har gitt deg. Det er en realitet vi som sagt, har sikret oss mot gjennom gode og klare habilitetsregler.
Men hva er da grunnlag for fritak?
Skog beskriver at hun vil møte mennesker i sårbare livssituasjoner som kan reagere på at lederen de møter samtidig er en profilert partipolitiker. Hun skal lede en organisasjon som er avhengig av løpende kontakt med både kommuneadministrasjonen og politiske organer. Og hun skal kunne representere Bymisjonens interesser overfor den samme kommunen hvor hun selv sitter som folkevalgt. Da blir fritaksbestemmelsene i kommuneloven straks høyst og klart relevant.
Hvis dette gjør arbeidssituasjonen så krevende at det blir vesentlig vanskeligere for henne å ivareta jobben samtidig som hun er folkevalgt, vil det jo raskt være en «vesentlig ulempe for henne». Det er her vi må legge merke til forskjellen, som Nordlys ikke klarer i sin leder. Hun skal ikke fritas fordi dobbeltrollen i seg selv er uheldig. Hun kan fritas fordi konsekvensene av dobbeltrollen innebærer en vesentlig ulempe for henne.
Kommunedirektøren skal være streng
Derfor synes jeg heller ikke kommunedirektørens innstilling er spesielt merkelig. Jeg mener faktisk administrasjonen skal være tilbakeholden med å anbefale fritak fra et folkevalgt verv. For til slutt er dette et skjønn kommunestyret, selv må gjøre ut fra den enkelte folkevalgtes konkrete situasjon. Hvis kommunedirektøren skulle begynne å tolke enhver vanskelig arbeidssituasjon eller mulig rollekonflikt som tilstrekkelig fritaksgrunn, kan denne terskelen gradvis flyttes. Det kan igjen gjøre det lettere å tre ut av vervet når livssituasjonen endrer seg, når en ny jobb oppstår eller når politikerrollen blir vanskelig å kombinere med andre interesser. Det er nettopp derfor loven krever en konkret vurdering av om ulempen faktisk er vesentlig.
Jeg ville trolig stemt for fritak
Uten at det har så mye med saken, så ville jeg nok ut fra sakspapirene i saken, dersom jeg fortsatt hadde vært folkevalgt, gått inn for fritak i akkurat denne saken. Men ikke for å rydde bort en dobbeltrolle. Ikke fordi hun kan bli inhabil i enkelte saker. Jeg ville gjort det fordi hennes konkrete arbeidssituasjon, beskrives som så vanskelig, at ulempen for henne i sin nye jobb er vesentlig.
Akkurat som kommuneloven ber kommunestyret vurdere, siden vi har ett sett regler for om en folkevalgt skal få kunne forlate vervet sitt, og et annet for om vedkommende kan delta i en konkret sak. Det første handler om fritak. Det andre om habilitet. De skal ikke blandes sammen.
Og akkurat her mener jeg det derfor er Nordlys – ikke kommunedirektøren – som blander kortene. For meg handlet det da plutselig om noe langt mer enn en enkelt folkevalgt her, men om hvem vi mener skal kunne være folkevalgte, og hvor mye et valg fra innbyggerne egentlig skal forplikte.
***
For ordens skyld: Jeg var folkevalgt for Arbeiderpartiet i Tromsø kommunestyre fra 2015 til 2023, blant annet som gruppeleder og med Kari Helene Skog som partifelle. Jeg er i dag verken folkevalgt eller har noen partitillitsverv.
Kommentar / innlegg først publisert på Nord-norsk debatt (Nordlys) fredag 7.8.26