Et «politisk» Helse Nord- styremøte – med mye spesielle innslag.

Det ble et spesielt styremøte i Helse Nord 9.1.23, som hadde fått mye oppmerksomhet på forhånd i mediene. Så jeg fikk lyst til å se hvordan dette styret løste sin oppgave, For min del som mangeårig styreleder, bl.a. de siste åtte årene i Tromsø havn KF, var det vel så interessant å følge med på dynamikken i styret og hvordan oppgaven løses både i styret som kollegium og i møteledelsen.

Over 2.000 fulgte med på You-tube streamingen i en periode, som viser at offentlige organisasjoner med stor samfunnsinteresse, bør – eller vil heller si – MÅ legge til rette for overføringer av viktige møter, slik at befolkningen sikres innsyn og dermed økt demokratisk kontroll. Synes streamingen ble lagt opp på en fin og enkelt måte. Det var også en chat- funksjon, hvor de som fulgte med kunne kommentere. Det er vel så underholdende, og det var mye engasjement på dette måte. Men det fordrer at det modereres og så at man var utefra moderator og presiserte debattregler – bl.a. ønsket man ikke person karakteristikker. Det var det tendenser til.

Det var tydelig skarpe fronter i styret, over saken som strengt tatt gjaldt å sende en helhetlig plan for funksjons og oppgavedeling ut på høring, eller ikke. De fem punktene som var i innstillingen var først og fremst prosessuelle, og gikk på hvordan utkastet til en helhetlig plan for funksjons- og
oppgavedeling, skulle sendes på høring i perioden 12. januar til 8. mars 2024 (eller ikke). Adm. direktør Marit Lind startet da også så innledning med å presisere at det ikke skulle realitetsbehandles, men i dag var det fokus på om planen skulle sendes på høring, slik den forelå. Men mange styremedlemmer var klart ikke opptatt av prosess, men hadde tydelig allerede tatt standpunkt for innholdet i det som skulle sendes ut på høringen.

Det jeg derfor ble mest overrasket over, er hvor «politisk» helseforetaks- styret fremsto, når de faktisk allerede satte i gang med en faktisk realitetsbehandling av saken. Det har jeg gjennom mange år sett for ofte i politiske møter, hvor kunnskapsinnhenting og kunnskapsbasert vedtaksprosess (politikkutforming) ikke blir vektlagt eller blir glatt tilsidesatt, og man i stedet går rett på og bruker anledningen til å presse frem et vedtak, som om man allerede har bestemt seg for på forhånd. Det bør være et premiss at når en administrasjon lager en «høringsplan», som styret skal behandle i siste instans, så bør andre interessenter få lov til også å komme med innspill. Det er ikke noe behov for styret å allerede bestemme seg, men man kan avvente hva høringsinnspillene viser. Dersom det er entydige innspill, så gjør jo det styrets arbeid enklere. Men dette er som sagt et trekk vi ser i partipolitiske møter, og jeg hadde ikke forventet at et «såkalt» profesjonelt styre som et helseforetak bør være, ikke forsto sin egen prosess.

Når saken var å bestemme seg for å sende/ikke sendte ut en helhetlig høringsrapport fra administrasjonen på høring, så må det jo være verdifullt å få innspill og øke kunnskapsgrunnlaget som en prosess i vedtaksutformingen. ( som i politiske prosesser ofte kalles for politikkutforming – som kommer i forkant for beslutningsfase) Nå ble det en diskusjon om selve faktagrunnlaget, ROS-analyse, hva som kommer for dårlig frem, og til og med trekke deler av rapporten og ikke sende ut hele rapporten. Da er foretaksstyret klart inne i realitetsbehandling, og de fremsto som politisk motivert. Som flere kommentatorer også har beskrevet – så så det ut som at enkelte styremedlemmer allerede sendte «meldinger hjem». Men sitter du i et helseforetaks-styre, så bør man fokusere på kunnskapsbasert prosess, og ikke politisk drevet. Det var faktisk noe som var trukket frem som et positivt trekk, den gangen helseforetakene ble opprettet, og vurderingene tatt fra det folkevalgte fylkestinget.

Det fremsto også klart som beslutningsvegring, fordi man forsøker å utsette en beslutning og dra det ut i tid. Noe som utfra bestillingen som er gjort fra eier, altså helseministeren, man skal levere på, gjør at man får dårligere tid til å gjøre komme frem til en beslutning. Men er det ubehagelig å stå for et vedtak, så ser vi ofte at det bes om «mer utredning» og å sende det tilbake til administrasjonen. Det er da enkelt å ty til, men det fremstår som beslutningsvegring. Det betyr at det går mer tid til selve politikkutformingen, mindre tid til beslutningsfasen, noe jeg vil anta at i denne saken burde et helt styre være opptatt av. Er det ansvarlig? Risikerer man at det man da kommer frem til, ikke blir det som eier tilslutt legger vekt på.

Som sagt – vet for lite om sakene til å gå inn i selve høringen og var mer opptatt av dynamikken i styret. Og det var interessant og overraskende å se at dette styremøtet var i det samme sporet som om det var rent politisk sammensatt..

Når det gjelder «møteledelse» – så ble det flere ganger forsøkt presset frem avstemming. Det er overraskende at i et såpass «høythengende styre», så mangler flere forståelse til hvordan møteledelse faktisk fungerer. Opptil flere ganger mente enkelt styremedlemmer at det skulle være en slags plikt for møteleder til å ta saken opp til votering, fordi et styremedlem foreslår det. Det er meget svak forståelse av hva møteledelse dreier seg om, og hvem som har retten til å avslutte ordskiftet. Det er alltid møtelederen som har den suverene retten til å bestemme når en sak er ferdig votert og klar til å voteres over.

Det fremgår i de fleste styreinstrukser, og jeg sjekket også Helse Nord sin for 2022-2024, hvor det står at styreleder «leder møtene». Da er det styreleders prerogativ (enerett) å avslutte debatten når ingen flere har bedt om ordet eller har rett til det, f. eks i tilfeller hvor forretningsorden begrenser antall innlegg. Å komme med sånne innlegg om at «nå må debatten avsluttes«, eller «det er krevd avstemming og da skal møtelederen legge det frem til styret«, er helt feil at styremedlemmer i helseforetakeforsøker på, og vitner om overraskende lite forståelse for styrearbeid og hva møteledelse dreier seg om. Tenk om et flertall i et styre eller møte, krever at ordskiftet skal avsluttes og krevd at det stemme over? Det ville vært flertallsdikatur, og tror de fleste skjønner at ikke er tilfeller.

Derimot gjelder det at dersom styreleder har foreslått strek, og styret har tiltrådt det, da må styret også oppheve strek. Det gjelder altså for å kunne fortsette et ordskifte som ellers er vedtatt avsluttet. Men å sitte som styremedlem å foreslå at debatten liksom er ferdig etter sitt syn, og nå må det voteres, blir helt feil og er ikke profesjonell styre opptreden.. Igjen – det er kun møtelederen som har oversikt og derfor har retten til å bestemme dette. Der synes jeg styreleder Renate Larsen opptrådte helt korrekt og klarte å beholde roen. Jeg tror ikke jeg hadde klart det med slikt gjentatt tull.

Jeg er også enig i vurderingen til professor Turid Moldenæs og førsteamanuensis Hilde Marie Pettersen ved Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet, som i en kronikk i Nord-norsk debatt 10.1.24 skriver om at det er en sentral kollegial dyd, at styreleder legges opp til en møteledelse hvor «argumenter forfølges, utfordres og testes, før en endelig og opplyst beslutning tas«. Jeg gjorde meg samme observasjon, og nettopp fordi hun forsøkte å få frem en kollegialt, omforent kompromiss, så ønsket hun å holde i gang ordskiftet, og ofte oppfordret til at styremedlemmer kunne legge frem forslag til kompromiss, utfylle sin bakgrunn for standpunkt og hun tok pauser for å forsøke å endre dynamikken. Jeg mener at i foretaks- og bedriftsstyrer så er det kollegialitet som gjelder, og selvsagt kan det være avstemminger. Men klarer man å få til omforente enstemmige vedtak, så vil ofte vedtakene bli best behandlet, og skape avgjørelser som er godt fundert og får kraft inn i en gjennomføringsfase. I «mitt» styre i Tromsø havn KF; kan vi over de siste åtte årene telle på 2-3 fingre når det har vært reelle avstemminger, og flere titalls saker har fått en enstemmig beslutning etter at vi har jobbet kollegialt og kommet frem til gode enstemmige vedtak. Da må møteledelsen være slik Renate Larsen la opp til, og det synes jeg pgså var veldig bra

Men et forhold som var annerledes enn hva vi er vant med i andre «offentlige» og/eller folkevalgte møter, er at administrasjonen etter en pause «trakk saken» og styremøtet ble avsluttet. Vanligvis «eier» styret en sak når saken er satt på sakslisten og man er i gang med å behandle saken. Så da kan ikke «administrasjonen» plutselig komme å trekke saken på eget grunnlag, men organet selv må bestemme dette. Altså kunne adm. direktør ha foreslått saken utsatt eller sendt tilbake til administrasjonen, men styret skulle selv ha votert over dette og bestemt dette. I et kommunestyre eller fylkesting følger dette av kommunelovens § 11-3, som sier at «et folkevalgt organ kan med alminnelig flertall vedta å utsette realitetsbehandlingen av en sak som er oppført på den utsendte sakslisten» . Dette skal hindre at en administrasjon (kommunedirektør) skal kunne saker på en slags prøverunde, og se ann ordskiftet, for så eventuelt trekke den om man ser det ikke går veien. Den dynamikken mellom et styre og administrasjonen vil generelt være uheldig. Så det er presisert i folkevalge organer og det er vanlig i de aller fleste aksjeselskap. Men kanskje er det andre regler der i helseforetak, for jeg kunne ikke finne noe i loven om helseforetak. Kunne heller ikke se at det særskilt er omtalt i styreinstruksen med rask gjennomlesning. I praksis ville nok styret ha fulgt forslaget til adm. direktør, men det er et viktig prinsipp at styret selv eier saken selv, i det øyeblikket det er satt på sakslisten og saken kan ikke trekkes alene av administrasjonen, men må behandles ferdig i styremøtet. Å sende saken tilbake til administrasjonen er da et helt greit vedtak, men prosessen som fører frem til det må være formelt og presis. Der bør foretaksstyret ta slike forslag opp til realitetsbehandling. Eventuelt om man mener adm. direktør skal ha en slik rett, bør det skrives inn i styreinstruksen. Men det bør man ikke.

Det var som spennende og interessant å følge med Helse Nord- styremøtet. Blir nok å «kikke» innom neste gang også, for å se om saken blir sent ut på høring neste gang, og om det tilslutt blir en beslutning som blir tung nok behandlet og begrunnet, til at eieren i Oslo (ministeren) kan bruke den som behandlingsgrunnlag i det som er den endelige skjebnen for saken. Helseminister Ingvild Kjerkol har allerede klarlagt til at hun fremdeles forventer at Helse Nord kommer med sine anbefalinger til henne i april, som planlagt. Da fører denne utsettelsen til at høringsprosessen får kortere tid, og at man som sagt – beslutningsfasen. Men visst styremedlemmer allerede har bestemt seg, så trengs jo ingen høring. Da vil man heller ikke ta ansvar, men heller overlate til ministeren selv og de sentrale myndigheter å bestemme. De som har troen på at de beste beslutningene skjer nærmest mulig kjerneområdet til brukere og organisasjon, i de regionale helseforetaks-styret, vil da bli skuffet. Men igjen er det ikke overraskende, når helseforetaks- styret fremstår mer som en politisk organ, hvor skillelinjene er geografisk og ikke utfra andre konfliktlinjer. Dette blir spennende og jeg henter frem «popcornet» til neste styremøte som skal behandle denne viktige saken.

(blogginnlegget baserer seg på et facebook-innlegg 9.1.24, som er blitt oppdatert og bearbeidet)