Mitt innlegg om lengden på sommerferien i Europa skapte langt større interesse enn jeg hadde ventet. Det gikk godt viralt på spesielt LinkedIn, og i kommentarfeltet kom det et naturlig oppfølgingsspørsmål fra ganske mange, nemlig –Hva vet vi egentlig om hvor mye tid barna tilbringer i undervisning?
For det er jo helt riktig at bare å se på sommerferiene, er for enkelt, og at for å belyse selve utdanningssystemet, så må man selvsagt se på flere faktorer. Da blir hvor mye undervisningstimer som skal spre ut over et år, også interessant. Så da skred jeg til verket, og brukte derfor flere av de samme kildene, hentet inn tall for undervisningstid og kjørte materialet gjennom KI for å systematisere, sammenligne og visualisere det. Resultatet ser du i oversikten som er illustrert. I denne oversikten er da Danmark på topp med 1000 timer (a 60. minutter), mens Kroatia er nederst med 473 timer. Norge kommer da litt over midten, sammenlignet med alle EU-landene, med 753 timer.
Kildene kommer altså hovedsakelig fra Eurydice og OECDs felles kartlegging av anbefalt undervisningstid i Europa for skoleåret 2024/2025.
Forutsetningen jeg brukte, var at man kom frem til anbefalte minimumskrav, som nasjonale eller regionale myndigheter har fastsatt for den obligatoriske læreplanen. Undervisningsøkter med ulik lengde ble da regnet om til klokketimer, på 60 minutter, slik at landene faktisk kan sammenlignes. Pauser, lekser, frivillig aktivitet og tiden elevene bare oppholder seg på skolen, er ikke tatt med, og det tar også å håndterer om en skoletime er ulike utover i landene. Her blir det omregnet til 1 time = 60 minutter undervisningstime, selv om mange er kjent med 45 minutters skoletime-tid.
Det betyr også at oversikten ikke nødvendigvis da viser nøyaktig hvor mange timer hvert enkelt barn faktisk får undervisning. Den viser den anbefalte eller offentlig fastsatte undervisningstiden på barnetrinnet. Land kan organisere skolen ulikt, og det kan være variasjoner mellom klassetrinn, regioner og skoler. Men for å forsøke å gjøre en sammenligning, så er det i hvertfall et forsøk på å komme frem til en oversikt. Det kan sikkert gjøres på andre måter…
Uansett – i denne metoden, betyr det at for Norge viser illustrasjonen et årlig gjennomsnitt på omtrent 753 klokketimer. Det er beregnet ut fra at norske elever har rett til minst 5 272 timer samlet fra 1. til 7. trinn (kilde: Utdanningsdirektoratet). Kommunene kan fordele timene ulikt mellom trinnene, så 753 timer blir jo da et gjennomsnitt, og da ikke et eget krav for hvert skoleår. men igjen, for sammenligningens skyld.
Oversikten er også relatert til barneskolen, som i Eurydice benevnes med koden «ISCED 1». I Norge er det altså 6 – 12. åringene, mens at jeg ser at flere av EU-landene, regner 12-åringer for å være på «ISCED 2», altså ungdomstrinnet. Jeg har da lært i denne korte analysen, at ISCED er et system fra UNESCO for å kategorisere utdanningsnivå og altså gjøre dem sammenlignbare. ISCED står for «International Standard Classification of Education«.
Betyr kort sommerferie mer undervisning?
Det kan således se ut til å være en viss sammenheng i noen land, men ikke noen enkel regel. For ser vi på sammenhengen «skoletid» og «sommerferie», så har jo Danmark både kort sommerferie og svært høy anbefalt undervisningstid, mens Latvia og Kroatia kombinerer lang sommerferie med relativt få undervisningstimer. Samtidig bryter Italia tydelig med mønsteret, som vanlig kanskje, når de har Europas lengste sommerferie i oversikten, men også mange undervisningstimer gjennom skoleåret.
Så det viser jo at lengden på sommerferien alene, selvsagt ikke forteller hvor mye undervisning elevene får. Antall skoledager, lengden på skoledagen, andre ferier gjennom året og hvordan undervisningen organiseres, har også stor betydning, som jeg skrev om i forrige blogg og som mange som kommenterte også påpekte det. Ser at Eurydice nettopp understreker at europeiske land har svært ulike kombinasjoner av undervisningstid og ferierytme.
Så da er det kanskje slik, at det mest interessante kanskje ikke er hvem som har lengst ferie eller flest timer, men hvordan landene bruker den tiden de har. For som også flere kommenterte, så betyr ikke flere undervisningstimer, heller ikke automatisk bedre læring. Kvaliteten på undervisningen, lærernes kompetanse, elevenes læringsmiljø og hvordan tiden fordeles mellom fagene, er minst like viktig. Eurydice peker likevel på at tilgjengelig undervisningstid er én av flere faktorer som kan påvirke elevenes læring og resultater.
(Dersom noen har anledning, kan man sikkert også trekke inn et tredje moment om kvaliteten i skolen, for eksempel basert på PISA-undersøkelsene. Men da beveger vi oss fort over i en multivariat analyse, der man må undersøke betydningen av undervisningstid og ferie samtidig som man kontrollerer for blant annet sosial bakgrunn, ressursbruk, lærertetthet og organiseringen av skolen. Det får bli en annen ferie…for min del)