Det er ofte en påstand at det kuttes i helse- og omsorgssektoren og at det kuttes til benet. Men er virkeligheten slik?
For å fremstille presis utviklingen i sektoren , har vi satt regnskapstall og ordinært budsjett innenfor helse- og sosial-sektoren (pleie og omsorg, kommunehelsetjeneste og sosialtjenesten) og andre større sektorer inn i en tabell, slik at man kan se med egne øyne, hvordan utviklingen i sektorene har vært over tid. Merk at dette er regnskapstall, som gjør at over/under-forbruk ikke er relevante begreper, da dette er forholdet mellom budsjett-regnskap.
Dersom man ser på rene regnskapstall, så ser man tydelig hvordan gradvis helse- og omsorgsektoren hatt en utgiftsvekst, som har vært ekspansiv. I perioden 2011 – 2015 var denne veksten hele 36%, mens i 2015 – 2019 har denne vært på 33%. Tilsvarende for andre sektorer er en jevn økning på 3-4%. Også inntektssiden er på et jevnt nivå på 3,5-4% i perioden. Så dette viser at den sektoren som øker og faktisk ikke kuttes i, er helse- og omsorgs-sektoren.
Problemet er at kostnadsøkningen er ekspansiv, fordi det vil alltid være større behov fra brukere til tjenester, enn det kommunen kan tilby. Når Tromsø kommune nå i 2019, bruker over 130% på sektoren enn kommuner vi sammenligner oss med (ASSS-tall), så er det både en politisk prioritering, men også en sektor som ikke har vært gode nok på forebygging, tidlig innsats og rehabilitering. Derfor mangler vi slike omsorgsbygg og dette er kanskje den vesentligste kostnadsdriveren i sektoren.
Her har vi lagt inn budsjett-tall (rødt) og regnskapstall (blå). Da blir det relevant å snakke om over/underforbruk. Vi må også huske at når vi vedtar budsjettet for f.eks 2018 på høsten 2017, så kjenner vi kun regnskapet for 2017 og økonomiske prognoser for 2018. Vi har i budsjettene for 2017, 2018 og 2019 i budsjettet lagt inn de krav vi hadde til omstilling i sektoren, for å dempe den kostnadsøkningen som altså var ekspansiv.
Men det denne grafen viser er at når regnskapene kommer inn, har vi brukt mye mer enn vi hadde budsjettert med. Da får man et overforbruk, fordi regnskapet (altså brukte midler) er høyere enn budsjettet (planlagte midler). MEN! Et viktig poeng er at for å se hvor mye økonomiske midler man bruker, så er det de blå grafene viser dette. I 2015 – 2016 – 2017 – 2018 har vi brukt mye mer midler i helse- og omsorg enn foregående år. Derfor er det ikke et kutt i bruk av midler av sektoren.
De siste to grafene (som er er lyseblå og oransje) viser henholdsvis års-prognose, som er et tall pr. mai 2019, på hvordan årsregnskapet innenfor sektoren vil komme ut. Den oransje grafen er hvordan helse- og omsorgssektoren vil være budsjettert etter dagens kommunestyre og saken om økonomirapport I / 2019. Den viser at siden opprinnelig budsjett som ble lagt frem juni 2019, har vi økt i tre runder (septemner, desember og i dagens kommunestyremøte) budsjettet med 190 millioner kroner.
Med dagens møte styrket vi sektoren med 51 millioner kroner, i tillegg til adm.sjefens forslag på 44 – tilsammen 95 millioner kroner. En rekke kuttforslag ble tatt ut. Det er således lagt opp til et nullresultat.
Les mer om dagens kommunestyremøte og forslagene våre her.
One thought on “Myter om helse- og omsorgsbudsjettet”