For å komme inn på rettsvitenskap i Tromsø, trenger du 5,8 i snitt. Er du imidlertid fra Nord-Norge holder det med 4,4. Nå vil fakultetsledelsen vurdere ordningen. Da må de minnes på at egen nord-norsk kvote er et viktig verktøy for å ivareta et viktig samfunnsoppdrag for UIT.
iTromsø 25.7.17: Betydelig lavere krav for studenter fra nord
Ordningen med egen «nord-norsk kvote» betyr at de som dokumentere 10 års tilknytning til Nord-Norge, og skal studere en rekke ettertraktede studier som for eksempel medisin, rettsvitenskap, farmasi og psykologi, får muligheten til å konkurrere på egne kvoter eller reserverte plasser. Det skal nettopp gi nord-norsk ungdom et fortrinn, fordi de får tilbud om studieplass på reserverte plasser eller med noe mindre poeng enn øvrige studenter. Uten en nord-norsk kvote ville færre nord-norsk ungdom kommet inn, fordi nåløyet ville blitt mindre. Denne ordningen skulle sikre at landsdelen får de fagfolk og profesjoner som landsdelen trenger og som de ofte har vært mangel på i nord. Det har altså vært et redskap i et meget viktig samfunnsoppdrag for UIT, og en viktig del av den historiske begrunnelsen for nettopp selve opprettelsen av UIT og en rekke av de profesjonsstudium som er opprettet der.
Tanken er at har du røtter i Nord-Norge, noe du vil ha etter 10 års tilknytning, så har du mye lettere for å etablere deg i landsdelen etter endt profesjonsstudier. Det har vært dokumentert opp gjennom årene, f.eks en undersøkelse fra 201, at opptil 75% av alle nord-norske legestudenter blir værende i landsdelen, mens 80% av de uten en slik tilknytning velger å dra ut av landsdelen igjen. En mer nylig undersøkelse viste at i overkant av 70% av studentene i rettsvitenskap fra UIT, tar seg jobber i Nord-Norge. Det er sikkert undersøkelser som er av mer nylig dato, men det kan ikke være noe tvil om at tilknytning fører til flere studenter velger å bli værende i nord.
UIT.no: Forskrift om opptak til studier ved UiT
(foto: UIT.no)
Er det da i 2017 grunnlag for å beholde slike ordninger? Ja, fordi det fortsatt er viktig å sørge for at det er nok tilgang til viktige profesjoner og fagfolk i hele landsdelen. Senest i 2016 kunne det rapporters om at mange nord-norske kommune har stått helt uten fastleger i lengre perioder. Her skilte de tre nord-norske fylkene seg ut, sammen med deler av Vestlandet. Vi ser også at de ute i kommunene mangler juridisk kompetanse. Ja, selv i de nord-norske bykommunene er det i perioder utfordrende å rekruttere jurister. For da å ikke snakke om psykologer eller odontologer. Situasjonen hadde sett mye verre ut, uten en slik nord-norsk kvote. Vi er enda ikke der, at vi ikke trenger en særskilt kvote for nord-norsk ungdom. Det er fortsatt et viktig samfunnsoppdrag for UIT og i dette tilfellet juridisk fakultet.
Jeg er glad for at Trude Haugli, som er dekan i fakultetsledelsen ved juridiske fakultet sier seg fornøyd med kvoteordningen. og heller ikke ser noen problemer med kvoten. Det er et sterkt signal når hun uttaler til iTromsø at, – personlig mener jeg at dette er helt riktig, og en god løsning. Selv om de nordnorske studentene ikke har like høy grense for å komme inn, har ikke dette noe å si på kvaliteten. Det viktigste er hva de lærer på studiet. Også de nordnorske søkerne har høyt karaktersnitt, sier hun videre (sitat slutt).
Jeg tror det likevel at vi som er politikere i Nord-Norge også markerer støtte til ordningen, og at Tromsø kommune, står sammen med andre nord-norske distriktskommuner, i å minne UIT og fakultetene , om at det fortsatt er behov for ordningen for å ivareta et viktige samfunnsoppdrag. Derfor har man klare forventinger om at dette også blir ivaretatt i fremtiden.