Demokratiet står overfor alvorlige utfordringer. Polarisering, lav valgdeltakelse og mistillit til politikere truer grunnlaget for vår samfunnsorden. Men kanskje ligger løsningen på disse problemene i en gammel idé – deliberativt demokrati – som nå kan få ny kraft gjennom folkepanel. Disse panelene, der vanlige borgere blir invitert til å diskutere og påvirke politiske spørsmål, kan være en demokratisk «gamechanger».
Norge tok høsten 2024 et viktig steg i denne retningen. Et nasjonalt folkepanel ble lansert i september 2024, med mål om å gi vanlige innbyggere en stemme i spørsmålet om bærekraftig forbruk. Et slik folkepanel skal speile befolkningen i alder, kjønn, utdanning og geografisk tilhørighet, og deltakerne får tid til å sette seg inn i komplekse spørsmål med hjelp fra eksperter.
De har brukt måneder på å sette seg inn i komplekse spørsmål og diskutert hvordan vi kan forbruke smartere og mer ansvarlig. Dette har også skjedd uavhengig av regjeringen, som ga oppdraget til SoCentral og We Do Democracy, for å være et sekretariat som skulle arbeide helt uavhengig av oppdragsgiveren. Dette sikrer flere av kriteriene for en ideell deliberativ prosess, som er beskrevet av bl.a. James Fishkin, en av de fremste forskerne på feltet.
Nå er altså tiden kommet til at – fredag 14. februar – skal landets første nasjonale folkepanel legge frem sine anbefalinger for hvordan vi kan få et mer bærekraftig forbruk. Da mottar både digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung og klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen folkepanelets anbefalinger. Dette er et historisk øyeblikk! En demokratisk gamechanger! Dette er deliberativt demokrati i praksis – en metode jeg har vært opptatt av i mange år og som fortjener å prøves ut.
Hvorfor deliberativt demokrati ?
Som tidligere folkevalgt i Tromsø kommune jobbet jeg for å innføre folkepanel i spørsmål om klima og byutvikling. Vi møtte mye skepsis og ofte var det politikere som var redde for å miste kontroll. Men det vi ønsket var ikke å frata politikere ansvar, men å gi folket en stemme i prosesser som angår dem. Mitt engasjement for deliberativt demokrati vokste også frem under mine masterstudier i statsvitenskap, hvor jeg skrev om hvordan sosiale medier påvirker politikkutforming. Det ble enda tydeligere for meg at demokratiske prosesser ofte var preget av manglende inkludering, hastverk og ekkokamre der de høyest ropende stemmene fikk størst gjennomslag. Folkepanel representerer en alternativ vei: et rom der vanlige mennesker får tid til å reflektere, diskutere og påvirke. Jeg er utrolig glad for at forvaltnings- og digitaliseringsminister Karianne Tung tok et slik initiativ. Det kan være en demokratisk gamechanger – om dette fører til at deliberative demokratiske metoder blir vanlig.
Bærekraftig forbruk – et politisk minefelt
Å endre forbruksvaner er ingen enkel oppgave. Klimakrisen krever at vi reduserer utslipp, men samtidig må vi ta hensyn til økonomi, sosiale forskjeller og næringslivets rammebetingelser. Politikere vegrer seg ofte for å gå inn i disse spørsmålene av frykt for upopulære vedtak. Men hvis vi skal lykkes med det grønne skiftet, trenger vi løsninger som har bred støtte i befolkningen. Her kommer folkepanel inn som et uvurderlig verktøy, som kan forankre og forsterke regjeringens arbeid med bærekraftarbeidet i Norge.
Vi har sett at dette fungerer i andre land. I Irland var et folkepanel avgjørende for å løse den fastlåste abortdebatten. I Frankrike bidro et borgerpanel til å utvikle nye klimapolitikker. På Island brukte man deliberative metoder for å utarbeide selve grunnloven. Folkepanel kan hjelpe oss å navigere i krevende politiske spørsmål, ikke ved å erstatte demokratiet, men ved å styrke det.
Hvorfor har folkepanelet fått så lite oppmerksomhet ?
Til tross for at dette er en stor demokratisk nyvinning i Norge, har mediedekningen vært beskjeden. Kanskje skyldes det at deliberativt demokrati ikke er like spektakulært som tradisjonell politikk. Her er det ingen høylytte TV-debatter eller skarpe utspill på sosiale medier. Prosessen er saktegående, analytisk og konsensusorientert. Likevel er dette kanskje den viktigste innovasjonen i norsk demokrati på mange år.
Folkepanel som verktøy for et sterkere demokrati
Polarisering og mistillit til politikere er en økende utfordring. Mange opplever at beslutninger tas over hodet på dem. Folkepanel kan bidra til å motvirke dette ved å gi borgerne en mer aktiv rolle i politikkutformingen. Studier viser at når folk deltar i deliberative prosesser, øker både forståelsen for komplekse spørsmål og tilliten til politiske institusjoner. Når vanlige borgere får tid, ressurser og anledning til å diskutere på like vilkår, kommer de ofte frem til løsninger som er både realistiske og rettferdige.
Veien videre
Folkepanelet som nå har diskutert bærekraftig forbruk, må bare være begynnelsen. Skal dette bli en reell demokratisk gamechanger, må vi bygge videre på erfaringene. Vi trenger flere folkepanel på ulike politiske områder – fra klimapolitikk til sosial rettferdighet. Og vi må sørge for at anbefalingene som kommer fra panelet faktisk blir lyttet til og tatt på alvor.
Fredag får vi høre hva folkepanelet anbefaler. Uansett hvilke løsninger de kommer med, er én ting sikkert: De har fått en mulighet til å delta i demokratiet på en måte vi trenger mer av. Det bør inspirere oss alle til å tenke nytt om hvordan vi former fremtidens politikk.