Den siste tiden har jeg likevel diskutert en sak, hvor jeg opplevd tilbakemeldinger og kommentarer som har gått inn på meg personlig og som jeg har for å være åpen har tatt ganske tungt der og da.
Det startet med at jeg i november engasjerte meg i å stå opp for PCI-senteret ved UNN og mot at Helse Nord etablerer et senter til i nord, i Bodø. Jeg skal ikke gå veldig inn i selve saken her. Men jeg mener oppriktig at dette er viktig for innbyggerne i hele landsdelen, og at det vil gå utover folks helse utover i landsdelen. Jeg mener også at en slik tjeneste må ha kvalitet, og at dette skades ved desentralisering. Dette har jeg vært opptatt av i mange år, og spesielt siden jeg begynte å engasjere meg i disse spørsmålene. Siden 2005 har jeg selv vært kronisk hjertesyk og jeg har også vært engasjert i LHL. Jeg har selv blitt utredet med PCI og var da opptatt av om jeg faktisk skulle gjøre dette ved UNN eller ved er av de større sentere i Norge. Men det ene senteret i Nord-Norge, selv om det er et av de minste, holder mål. Dette vil jeg bevare.
Jeg respekterer at andre har ulik mening enn meg. Det må man i mitt yrke. Spesielt på diskusjonen kvalitet vs. desentralisering og hva er minimum antall prosedyrer for å holde et tilstrekkelig godt nivå på behandlingen. Jeg kan da også akseptere at det er ulike medisinske, samfunnsmedisinske og politiske synspunkter.
Men i denne saken har jeg opplevd å få tilsendt meldinger og lest kommentarer som har vært ganske tøffe…
Noen eksempler:
Jeg blir kvalm av å lese dine meninger om PCI i Bodø!
Det blir nå ditt ansvar når folk dør i ambulanseflyet på vei til Tromsø!
Du står for en uforståelig smålighet!
Du er hjerteløs!
Du begår omtrent mord om du nekter folk i Nordland dette!
Du vil bare for å beskytte egen by, også bryr du ikke om at alle andre dør på vei!
Jeg har fått mange tilbakemeldinger, både for og imot, etter at jeg blogget i november og lenge var den eneste politiker som var utad skeptisk til et nytt PCI-senter i nord, som Avisa Nordland skrev. Og de aller fleste av disse, også de som er uenig med meg, har vært saklige.
Men dette mindretallet som går rett på deg som person, som skal ta din karakter, som mener du er smålig eller en «drapsmann» – de setter deg ganske ut. Det er da man lurer på om politikk er verdt å drive på med? Eller om dette er en type saker hvor man skal sitte musestille og holde kjeft, for husfreden i nord?
Samtidig må man stå i det og jeg vil absolutt ikke fremstå som «lidende» eller prøve å ta en «offerrolle«. Jeg har en meget god ballast som politiker og har stått med politiske valg i snart 25 år. Så dette står jeg godt i, selv om det er tøft å få slike uttalelser slengt etter seg. Men det jeg vil fokusere på, er at et slikt debattklima, vil skremme bort folk med mindre ballast. Det vil være negativt for demokratiet.
Det vil også være til hinder for å snakke om selve saken.Dersom vi i saker som gjelder f.eks helse og hvor Tromsø og Bodø er involvert, skal redusere en faglig debatt til et spørsmål om man er drapsmann eller ikke, så kan vi ikke rett og slett ikke diskutere slike saker selv. Da får vi leve med at noen andre, plassert i hovedstaden, tar den diskusjonen og avgjørelsen for oss. Det vil være veldig synd.
De aller fleste har som sagt vært saklig i denne saken, og nesten alle som har vært i den politiske ledelsene i landsdelen heldigvis likeså. Det gir meg egentlig optimisme. Samtidig må vi hele tiden være villig til å kjempe for debattklimaet.
2 thoughts on “Et beintøft debattklima…”