I august i år blir Tromsø kommune vertskap for to etapper av det nord-norske sykkelløpet – Arctic Race of Norway. Lederen i Bladet Nordlys 31.1.17 spør seg seg om, – tatt i betraktning Tromsø kommunes hardt pressede økonomi, så burde kommunen tenke seg om mer enn en gang hvorvidt dette er en fornuftig og nødvendig pengebruk.
Leder i Bladet Nordlys 31.1.17: Arctic Race og kommuneøkonomi
Til det er mitt svar, at vi har tenkt flere ganger, og kommet frem til at Tromsø kommune faktisk ikke har råd til å la være. Her er noen av grunnene til det:
1. Meromsetning
Meromsetningen for Tromsø sin del i 2014 var 46 millioner kroner, jfr. en rapport utført av Bedriftskompetanse i Tromsø. I år er det utarbeidet en ny rapport, som viser at i 2017 vil meromsetningen i det lokale næringslivet komme på over 50 millioner kroner, når det gjelder de to etappene som arrangeres i Tromsø. Det er et sterkt fokus på å bruke lokale leverandører. Foruten hotell- og restaurantnæringen, er det også lokale entreprenører som nyter godt av kronene sykkelrittet legger igjen i nord.
2. Markedsføring
Dette er perfekt markedsføring av Tromsø og Nord-Norge. I 2016 fulgte 180.000 publikummere sykkelrittet. I overkant av 33.000 var tilreisende publikummere – samt deltakere og øvrig personell rundt sykkellagene. Mange av disse vil komme tilbake til nord og til Tromsø.
TV-bildene fra Arctic Race blir kringkastet til 180 land. Det er ganske massive seertall og det er utfordrende å beregne verdien på det. Men en verdisetting er å beregne det utfra tilsvarende kjøpt reklameplass, noe som tilsvarer 231 millioner kroner. Vi når en rekke målgrupper over hele verden, som vi faktisk ønsker å tiltrekke oss til Troms og Tromsø. I tillegg til TV-sendingene ble det også i 2016 produsert 2.840 redaksjonelle artikler i norske medier. Reklameverdien av dette er beregnet til 112. millioner kroner.
Tromsø kommune 4.1.17: Arctic Race tilbake til Tromsø
Bladet Nordlys 21.1.17: Tromsø kan tjene 50 millioner kroner på Arctic Race
3. Nord – norsk felleseie
Dette løpet er blitt til et nord-norsk felleseie, og det klareste symbol for hva vi kan få til gjennom bredt og entusiastisk samarbeid i nord – altså et nord-norsk felleseie. Det trenger vi mer av – ikke mindre. Mange mindre kommuner ønsker å få tildelt etapper, fordi det skaper begeistring, engasjement og stolthet. Det skulle bare mangle at Tromsø, som den største byen og kommunen i nord – den arktiske hovedstaden – ikke skulle stille opp og ta sin del av lasset. Det ville være en dårlig storebror, å la Ibestad, Salangen, Lavangen eller andre mindre Troms- kommuner ta et ansvar uten at Tromsø også stilte opp.
4. Arrangementstrening til idrettslag og lokale arrangører
Vi skaper stor kompetanse ved å arrangere en slik idrettskonkurranse med internasjonalt tilsnitt. Tromsø skal nå og da ta ansvaret for å fylle på med arrangørkompetanse. Dessverre er dette «ferskvare». Jeg har selv vært i den sentrale ledelsen av Sjakk-OL2014 og den kompetansen vi bygde opp der, og som også ble skapt av Arctic Race 2014, Ski-NM 2016 og som dyktige arrangører i MSN bygger videre på hvert eneste år, må kontinuerlig vedlikeholdes og fylles på.
5. Økonomi
Jeg mener som et flertall i kommunestyret, at det å arrangere Arctic Race of Norway vil være verdt det vi bruker på det. Det er heller et spørsmål om vi har råd å la være. Vi har i formannskap og kommunestyre fått lagt frem en høyst foreløpig skisse, som viser at Tromsø kommunes totale bruk relatert til ARON, kan komme opp i 6,4 millioner kroner. Men det er også viktig å presisere at kommunens administrasjon nå bearbeider og kvalitets sikrer skissen frem til at et endelig budsjett legges frem senere i vår. Der har jeg – som også ble utrykt fra flere i kommunestyret – en klar forventing til at den reelle bruken av nye midler som skal bevilges, vil være betydelig redusert fra den foreløpige skissen. Noe av skissen beskriver oppgaver som Tromsø kommune uansett skal gjøre i 2017. Mens andre vil det være mulig å redusere, fordi vi denne gangen er tidligere ute enn i 2014. Da startet kommunens prosjektledelse opp i mai, nå vil den starte opp i februar. Dermed vil man i større grad kunne planlegge drift og f.eks. kutte det som er antydet som overtid i skissen.
Det er også viktig å få næringslivet på banen. Vi må ha troen på, som Nordlys sin leder også antydet, at mange aktører i det lokale næringslivet ser dette og vil stille opp, fordi dette er en meget god investering både for byen, næringsinteressene og Tromsøs innbyggere. Nettopp derfor var det viktig få vedtatt at vi skal arrangere to etapper nå, slik at vi kan få startet opp arbeidet, utpekt prosjektleder, som skal jobbe også mot lokale aktører og næringslivet.
Det er bare å begynne å glede seg til to etapper i Tromsø i august – dobbelt folkefest og dobbelt så morsomt.
Se mitt innlegg om Arctic Race 2017 i kommunestyremøte 25.1.17: