Denne jula opplevde innbyggerne i Lakselvbukt at mobilnettet ble borte i flere dager. Flere historier viser at vi er blitt for sårbare og må ta tak i dette i Tromsø kommune.
iTromsø har i en rekke artikler fortalt om hva som skjedde når mobilnettet i Lakselvbukt sviktet. Det førte bl.a. til at sykepleier Anne-Marie Isaksen fryktet for pasienters liv og helse. Til iTromsø uttalte hun at – vi har mange som bor alene og som i verste fall kan bli alvorlig syke eller bli utsatt for en ulykke. Mange av dem har bare mobiltelefon, så når mobilnettet er nede, får de ikke ringt etter hjelp. Det kan i verste fall føre til alvorlig skade eller tap av liv, forteller en fortvilet Isaksen til iTromsø.
Mange av de eldre i Tromsø kommune er også koplet opp med trygghetsalarmer som er basert på mobilnettet. Når ikke dette nettet fungerer blir de isolert og når verken frem til legevakt eller pårørende. Det kan skape alvorlige situasjoner. I en annen artikkel leste vi om Wivian Helene Alfheim som opplevde en skrekknatt, da hun ble vekket av at mannen sin som hadde alvorlige hjerteproblemer. Da hun ringte ambulanse via 113 kom hun ikke frem. Hennes kommunikasjon til å få hjelp ble altså via Facebook mot Anne-Mari Isaksen, som deretter ordnet hjelp. I en tredje artikkel kom det frem at også næringslivet i Lakselvbukt og indre Ullsfjord får store problemer med slike forhold. Å kjøre en halvtime for å varsle om eventuelle ulykker, er ikke holdbart i dagens kommunikasjonssamfunn.
iTromsø 26.12.16: Frykter for liv og helse
iTromsø 27.12.16: Opplevde skrekknatt da mobilnettet sviktet
iTromsø 27.12.16: Vi må kjøre nesten en halvtime for å kunne varsle om det er skjedd en ulykke
Jeg reagerer også på at flere opplever at Telenor ikke tar disse problemene så seriøst som alvoret tilsa de bør. At det tar flere dager å rette opp det livsviktige mobilnettet er en ting. Men når det også gis svært lite informasjon og man ikke får vite når man kan forvente en løsning på problemet, så skjønner jeg at det skapes frustrasjon.
Vi er blitt for sårbare når mobilnettet forsvinner – spesielt i distriktene hvor man ikke bare kan koble seg opp på en annen basestasjon. Tromsø kommune kan ikke ha det slik at trygghetsalarmer og nødberedskapen blir slått ut så fort mobilnettet forsvinner. Derfor må vi fra kommunens side nå ta tak i dette, og forsøke å gå i dialog med Telenor på hvordan vi hindrer situasjoner hvor det er fare for liv og helse. En stor organisasjon som Tromsø kommune må her engasjere seg, for kanskje å få Telenor til å lytte. Jeg blir derfor som formannskaps- og kommunestyremedlem å ta tak i saken på bakgrunn av hva som har skjedd denne jula i Lakselvbukt
iTromsø 28.12.16: Vi er altfor sårbare
Jeg blir nå å ta opp saken i første formannskapsmøte i 2017, ved å spørre administrasjonssjefen om hvordan vi kan sikre oss mot å forbli så sårbare.
De konkrete spørsmål jeg kommer til å stille er:
1) Hvordan kan Tromsø kommune sikre en bedre dialog med Telenor når mobilnettet i ulike deler av kommunen blir liggende nede, slik at vi raskest mulig får rettet dette opp og at vi får ut nødvendig informasjon?
2) Kan Tromsø kommune utvikle mulige back-up løsninger som kan iverksettes ved slike kriser, som sikrer at det ikke oppstår fare for liv og helse ?
3) Utviklingslagene må være en viktig brikke i beredskapen i sine distrikt. Hvordan kan vi best mulig utnytte samarbeidet med utviklingslagene når mobilnettet svikter?
Når vi har funnet svarene på disse spørsmålene, vil neste runde være å gjøre nødvendige politiske vedtak i formannskap- og kommunestyret, som kan sikre at verken pårørende eller resten av befolkning i distriktene i Tromsø skal trenge å oppleve «skrekknetter». Som Rigmor Sjåberg i Lakselvbukt utviklingslag sa det til iTromsø, – det er greit at vi bor i distriktet, men vi kan ikke ha det slik, konstaterer en fortvilet Sjåberg. Det har hun helt rett i!
Er vi blitt for sårbare i dagens samfunn når mobilnettet svikter? Hva mener du?
Bruk kommentar-feltet under – eller kommenter på Facebook-siden «Glad i Tromsø»