Når vi går inn i adventstiden er det tid for å tenke på alt man er glad i, om det være seg familie, venner, religion eller bare seg selv.
For meg er det også naturlig å se litt ekstra på denne byen jeg har vært så heldig å få vokse opp i og reflektere over hvorfor den så naturlig faller på toppen av listen over steder jeg vil bo.
Det er det nemlig ingen lett forklaring på. For Tromsø er verken størst, penest eller mest spennende. Vi har ikke verdens beste kulturtilbud, vi har ikke verdens varmeste sommer og vi har i hvert fall ikke verdens beste fotballag. Tromsøs sjarm er ikke alltid så lett å sette fingeren på, men nesten alle som har bodd her vil allikevel være enig med meg i at den definitivt er der og den er uten tvil en av de sterkeste jeg har opplevd.
Det siste året har jeg besøkt rundt 15 forskjellige land og når jeg var 10 år bodde jeg et år i San Diego i USA. Det er i sammenligning med disse opplevelsene og stedene jeg tror jeg har kommet fram til setningen som for meg beskriver hva som gjør Nordens Paris helt unik.
NRK Troms 9.12.14: Dette budsjettet er et svik mot ungdommen i Troms
Aftenposten 1.11.16: Innlegg om fraværsgrensen
Tromsø; hvor gammelt møter nytt. Det er få andre steder i verden som såpass gjennomgående har en tematikk om forening av nytt og gammelt. Tromsø er en moderne by plassert midt i eldgammel og vakker natur. Du kan gå nesten rett fra en moderne og levende bykjerne til vakre fjell og skoger.
I selve bybildet ser man det samme. Moderne høyhus tegner en umiskjennelig silhuett sammen med hus fra en helt annen tidsalder. Noen kritiserer denne koeksistensen, men personlig syns jeg det er denne synergien som gjør Tromsø til en av verdens mest interessante byer fra et arkitektonisk standpunkt.
Denne estetiske samkjøringen av nytt og gammelt går også igjen i politikken i Tromsø. Ved forrige kommunevalget hadde de to største partiene ordførerkandidater fra hver sin ende av aldersspekteret. Det samme ser vi i kommunestyregruppene hvor unge og gamle samarbeider til det beste for Tromsøs befolkning. Vi har et eldreråd og et ungdomsråd som kommer fra to helt forskjellige generasjoner, men som allikevel møtes og finner frem til løsninger. Mange steder er det konflikt mellom eldre og yngre og fra min tid i ungdomsråd har jeg sett at det ikke alltid ungdommen lyttes til. Dette er ikke tilfellet i Tromsø. Her tar ungdommen ordet i kommunestyresalen og får de voksne politikernes reelle oppmerksomhet og de eldre inviteres til å ta del i ungdommenes verden.
Det er mitt håp at Tromsø skal fortsette å være et foregangssted for samling av det som er gammelt og det som er nytt. Vi må fortsette å bygge en vakker, moderne by uten å glemme det som er bygd før og naturen som har gitt oss slikt et vakkert sted å bygge. Det har jeg all tro på, hvis og bare hvis vi holder liv i den gode dialogen mellom ungdom og eldre, mellom voksne og barn og mellom gammelt og nytt.