Senterpartiet vurderer å forlate regjeringen og politisk redaktør i Nationen – som ofte er godt orientert over hva som skjer i det partiet – spår at de ikke kommer til å rikke seg. Dersom det skjer, står Arbeiderpartiet overfor et ganske krevende dilemma: – På den ene siden kan en ren Ap-regjering gi partiet større handlingsrom, men på den andre siden kan partiet ende opp som syndebukken for regjeringens utfordringer. Sp kan skyve skylden for politiske feiltrinn de siste årene over på Ap, mens opposisjonen vil bruke regjeringsbruddet som et argument for at partiet ikke er styringsdyktig. Fikk som jeg ofte får, et behov for å gjøre en grundigere strategisk analyse av den politiske situasjonen, og da spesielt for hva som kan skje med Ap ved en Sp-exit. Her er min analyse:
Fordeler og ulemper for Arbeiderpartiet
For å forstå situasjonen bedre rent analytisk, kan vi nærmere på hvilke fordeler og ulemper Ap vil få på kort sikt, dersom Sp trekker seg ut gjennom en tabell:
| Fordeler for Ap | Ulemper for Ap |
|---|---|
| Tydeligere partiprofil – Ap kan føre en politikk uten å måtte inngå kompromisser med Sp. | Syndebukk for regjeringens feil – Opposisjonen og Sp kan legge skylden på Ap for dårlig økonomisk styring. |
| Større handlingsrom – Ap kan lettere gjennomføre sine egne saker, uten å ta hensyn til Sp sine interesser. | Svekket parlamentarisk grunnlag – Ap vil ha færre stemmer bak seg i Stortinget og må forhandle mer. |
| Kan mobilisere kjernevelgerne – Partiet kan rette seg mer mot fagbevegelsen og tradisjonelle Ap-velgere. | Sp kan kapre distriktsvelgere – Sp kan bruke regjeringsbruddet til å vinne tilbake misfornøyde velgere. |
| Mulighet til å fornye partiet – Ap kan presentere seg som et mer handlekraftig og samlet parti. | Økt mistillit til Ap – Regjeringsbruddet kan skape inntrykk av kaos og svekke Ap som styringsparti. |
| Mulighet for nye samarbeid – Ap kan bygge sterkere bånd med SV og fagbevegelsen for en rødere politikk. | Opposisjonen får ammunisjon – Høyre og Frp vil bruke Sp-exiten som bevis på at Ap ikke er styringsdyktige. |
| Kan få mer støtte i byene – En tydeligere sosialdemokratisk profil kan appellere til velgere i storbyene. | Tap av distriktsstøtte – Mange velgere i distriktene kan se på Ap som mer sentraliserende uten Sp. |
| Kan ta eierskap til viktige saker – Ap kan gjøre økonomisk omfordeling og arbeidslivspolitikk til valgkampsaker. | Intern splid i Ap – Et regjeringsbrudd kan føre til uenigheter internt i partiet om strategien videre. |
| Kan legge skylden på Sp – Ap kan argumentere for at samarbeidet ikke fungerte pga. Sp sin politikk. | Svekket troverdighet – Ap lovet velgerne en stabil regjering, og et brudd kan skape usikkerhet. |
Hva betyr dette for valgkampen?
Dersom Sp trekker seg fra regjeringen, vil Ap gå inn i valgkampen med både nye muligheter, men også en tung ryggsekk. Partiet må bruke tid og ressurser på å forsvare regjeringens politikk, samtidig som det må overbevise velgerne om at det fortsatt er et styringsdyktig parti. Opposisjonen, med Høyre og Frp i spissen, vil bruke Sp-exiten som bevis på at Ap ikke klarer å lede landet. Samtidig vil Sp kunne fri til distriktsvelgerne ved å si at Ap ikke lyttet til dem.
Det er en betydelig risiko for at Ap blir stående igjen med hele ansvaret for upopulære beslutninger som høyere skatter, økte strømpriser og økonomisk usikkerhet. Uten Sp til å dele på ansvaret, vil Ap ha færre «å skylde på» – og måten de håndterer situasjonen på, vil være avgjørende for valgresultatet.
Hva bør Ap gjøre?
For å snu situasjonen til sin fordel, må Ap raskt ta kontroll over det kommunikative narrativet. Da må partiet klare å :
- Fokusere på egen politikk og vise at en Ap-ledet regjering kan levere resultater.
- Unngå å skylde på Sp direkte, men understreke at samarbeid krever gjensidig lojalitet.
- Søke støtte hos SV og fagbevegelsen for å bygge en ny plattform.
- Ta eierskap til viktige saker som økonomi, arbeidsliv og velferd for å vinne tilbake velgernes tillit. (noe Arbeiderpartiet i dag ikke gjør på veldig mange saker).
Overordnet strategi
På kort sikt gir det selvsagt mulighet for en tydeligere partiprofil, men det kan også svekke partiets muligheter i valgkampen. Ap må unngå å bli sittende igjen med ansvaret alene – og det krever en strategisk og offensiv tilnærming. Skal Ap lykkes, må partiet definere seg selv før andre gjør det for dem.
Langsiktige virkninger av en Sp-exit: Kan Ap og Sp finne sammen igjen?
Men hva med de langsiktige konsekvenser for samarbeidet mellom de to partiene. Historisk sett har Ap og Sp samarbeidet i flere regjeringer etter 2005 men Sp var før det et definert borgerlig parti og i mange kommuner og fylkeskommuner, er Ap og Sp hovedmotstandere. Et dramatisk brudd nå kan gjøre det vanskeligere å finne sammen igjen etter valget. Hva kan være de viktigste langsiktige konsekvenser ?
Økt avstand mellom Ap og Sp på sikt
Dersom Sp trekker seg fra regjeringen og samtidig fører en valgkamp der de aktivt angriper Ap, kan det skape en dypere politisk avstand mellom partiene.
- Sp kan posisjonere seg sterkere som et uavhengig parti som står imot «sentraliseringspolitikken» til Ap.
- Ap kan på sin side bli mer orientert mot byene og samarbeid med SV og Rødt.
- Den tillitsbaserte relasjonen mellom partilederne og øvrige viktige politikere, kan bli svekket, noe som gjør fremtidig samarbeid vanskeligere.
Risiko for at Sp finner nye allierte
Sp kan i en opposisjonstilværelse se etter nye samarbeidspartnere – siden de ikke trenger å gå til valg på et felles regjeringsprosjekt. For det er jo allerede sprukket og ikke eksisterende…..
- De kan velge å samarbeide tettere med Høyre, slik de gjorde på 80- tallet.
- Sp kan også forsøke å danne en ny blokk med KrF og Venstre for å skape et «grønt-sentrumsalternativ».
- Hvis Sp lykkes i å bygge en ny identitet uavhengig av Ap, kan det bety at partiene ikke finner sammen igjen etter valget.
Kan Ap og Sp finne tilbake til hverandre?
Det er mulig at Ap og Sp vil kunne samarbeide igjen etter valget, men det avhenger av flere faktorer:
- Valgresultatet: Hvis Sp gjør et svakt valg, kan de være mer villige til å forhandle med Ap igjen – for å få makt!
- Personlig kjemi mellom ledere: En ny partiledelse i ett av partiene kan gjøre samarbeidet lettere (eller vanskeligere!).
- Politiske kompromisser: Dersom Ap og Sp kan finne felles grunn i distriktspolitikk og næringsutvikling, kan de bygge bro over gamle konflikter (eller disse kan faktisk forsterkes!).
Langsiktig velgerflukt og endringer i partistruktur
Dersom samarbeidsbruddet mellom Ap og Sp blir konfliktfylt, kan det få langsiktige konsekvenser for begge partienes velgergrunnlag. Et skarpt brudd kan forsterke velgerflukt i flere retninger og skape endringer i den politiske partistrukturen i Norge.
- Ap kan miste distriktsvelgere: Mange av Ap sine gjenværende distriktsvelgere kan føle seg sveket dersom samarbeidet med Sp bryter sammen. Disse velgerne kan i stedet søke seg til Sp, Høyre eller lokale bygdelister som profilerer seg på distriktspolitikk og motstand mot sentralisering.
- Sp kan miste sin venstresideforankring: Dersom Sp posisjonerer seg tydeligere mot høyresiden etter et regjeringsbrudd, kan partiet oppleve velgerflukt blant dem som ønsker et sentrum-venstre-alternativ. Disse velgerne kan i stedet orientere seg mot Ap, men også mot SV og Rødt dersom de oppfatter Ap som for svakt på fordelingspolitikk og miljøsaker.
- SV og Rødt kan styrke seg: Dersom Ap fjerner seg fra Sp og går tydeligere mot venstresiden, kan det gi SV og Rødt en ny mulighet til å vokse. Mange velgere som ønsker en klar venstresideprofil, kan se på disse partiene som mer troverdige alternativer enn et svekket Ap.
Hva skjer etter valget?
Dersom splittelsen skjer, er det også analytisk interessant å se nærmere på hvilke scenarioer som da kan oppstå:
Scenario 1: Ap og Sp finner sammen igjen
Dersom Ap og Sp begge opplever et dårlig valgresultat, kan de bli tvunget til å samarbeide igjen for å holde Høyre og Frp unna regjeringsmakt. Dette vil kreve at de legger striden bak seg og inngår nye kompromisser.
Scenario 2: Ap og Sp går hver sin vei
Hvis samarbeidsbruddet blir for bittert, kan Sp forsøke å samarbeide med sentrum eller høyresiden, mens Ap ser mot SV og Rødt for å bygge en ny venstreside-koalisjon. Det er kjent at det er grupperinger i Sp som gjerne vil at partiet skal gjøre en slik reorientering.
Scenario 3: Et splittet landskap
Hvis både Ap og Sp svekkes kraftig i valget, kan ingen av dem være dominerende nok til å styre. Dette kan føre til økt ustabilitet i norsk politikk, med flere små partier som må inngå kompromisser for å få styringsdyktige regjeringer.
Avslutning
Hvis Sp forlater regjeringen, så kan det føre til en dypere splittelse mellom partiene som kan vare over flere valgperioder. Samarbeidet etter valget vil avhenge av hvordan de håndterer bruddet nå. Dersom Sp og Ap klarer å holde en viss respekt for hverandre og gå fra hverandre «som venner», kan de finne sammen igjen. Hvis konflikten blir for hard, kan det tenkes å være slutten på den tradisjonelle Ap-Sp-aksen i norsk politikk. Et re-orientert Sp kan gjøre at det blir enda verre for Ap å komme frem til mandat i Stortinget, som innebærer regjeringsmakt. Dermed vil Ap kunne stå i en situasjon hvor man sitter med en oppslutning rundt 20%, og samtidig har man et svekket Sp som har re-orientert seg i norsk politikk. Veien til regjeringsmakt vil da være lengre en noen gang, og det kan ta mange år, før det politiske landskapet blir reorientert.
Derfor må Ap håndtere situasjonen strategisk for å unngå et langvarig brudd som svekker partiet ytterligere. Så lett og så vanskelig er den utfordringen….og jeg klarer ikke å komme frem selv, til noen entydig konklusjon på hva som er beste løsning. Annet enn at muligheten og risikoen altså er stor…