Sommer-cruisesesongen er nå over i Tromsø og ny cruiserekord er satt. For første gang passerer vi 120.000 cruiseturister i Tromsø.
Søndag 20.8 gikk cruiseskipet «Crown Princess» fra kai i Tromsø, og dermed var sommersesongen for cruisetrafikk i Tromsø over. September måned er nå den eneste måneden det ikke ankommer cruiseskip til byen. Men allerede 18.10 starter vintersesongen, når Magellan ankommer Tromsø. Når året er omme vil det ha vært over 100 cruiseanløp i den arktiske hovedstaden, 87 av disse bare i sommersesongen fra mai til august, hvor juni er den mest travle perioden.
Rekorden som nå settes er at det har vært 120.680 passasjerer som har besøkt Tromsø, i tillegg til en besetning på 48.269. 12 anløp har vært såkalte «snuanløp», slik at 4.852 personer har startet eller avsluttet cruiset sitt i byen båt. Av de 55 cruiseskipene som har vært innom har 7 vært førstegangsanløp. Jeg har som havnestyreleder og formannskapsmedlem, fått gå om bord i flere av disse. Flere av skipene har jeg blitt overveldet av, når det gjelder hvor flotte skipene er bygd og utsmykket. Bl.a. har jeg vært om bord på MSC Preziosa, Vikig Sky, Mein Schiff 6 og Norwegian Jade. I snakk med kapteinene og faktisk noen av rederne som tilfeldigvis var med, har de lovprist innseilingen til Tromsø. Det er spektakulært og spesielt i juni/juli når de kom til byen i strålende sol, mens det fortsatt var snø på noen av fjellene på øyene og fastlandet, ble det brukt ord som varmet en som er glad i Tromsø. Men også svært gode tilbakemelding på den jobben som Tromsø Havn KF har gjort for å tilrettelegge for cruiseanløpene, både når det gjelder infrastruktur og kaiplasser.
Hva må vi bli bedre på?
Det er helt klart at vi må i kommunen og havna, jobbe videre for at cruisepassasjerene som anløper ved kai 24 i Breivika, får en best mulig mottakelse og inntrykk av byen vår. Når de eventuelt spaserer innover mot sentrum, så må vi sørge for at underganger og gangveier er pusset opp og ikke virker nedslitte og forsøplete. Det er den tydeligste bestillingen av hastetiltak, som bl.a. formannskapet i Tromsø har vedtatt. Som havn bør vi også ta tak i mulighetene lokale leverandører har til å promotere sine lokalproduserte varer og ha salgsboder. Spesielt gjelder dette i Breivika. For neste sommer er passasjerterminalen på Prostneset klart, og vi har da et enda bedre tilbud til cruisebåtene.
En betydelig inntektskilde for byen
En myte som jeg ofte ser blir gjentatt, er at cruisepassasjerene ikke handler i land, men kun på skipet. Dermed vil de ikke ha et forbruk som gjør at det legges igjen verdier i Tromsø. Det er myte som vi raskt må ta livet av. Den seneste undersøkelsen som Innovasjon Norge har gjort på cruiseturisters forbruk, viste at de i gjennomsnitt brukte 860,- per person per ilandstigning. Dersom du således tar å multipliserer dette med antall cruisepassasjerer i Tromsø i 2017, så vil det bety at vi kan faktisk anta, at cruisetrafikken generer over 100. millioner kroner direkte fra passasjerer som ankommer Tromsø. Det blir også lagt igjen betydelige beløp i forbindelse med statlige og kommunale avgifter relatert til cruiseanløp, herunder havneavgifter. Så må man også regne med mannskapets forbruk og omsetning fra leverandørindustrien knyttet til anløp. Så det er en viktig industri for resten av næringslivet i Tromsø. Derfor må Tromsø Havn og Tromsø kommune fortsette å tilrettelegge for noe økt cruisetrafikk, fordi det skaper penger i kasse til både lokalt næringsliv og det offentlige.
Et cruiseanløp i Tromsø
Et cruiseskip på 70 000 BT med 2 000 passasjerer, vil generere følgende avgifter (i norske kroner):
– Anløpsavgift: 29 764
– Kaivederlag: 36 694
– ISPS gebyr/passasjervederlag (12,60 x 2 000 pass.): 25 200
– Losberedskapsavgift v/innseiling (0,78 x 3 000 bt + 0,69 x 67 000 bt): 49 467
– Losberedskapsavgift v/utseiling (0,78 x 3 000 bt + 0,69 x 67 000 bt): 49 467
– Losingsavgift (min. 3 timer ved innseiling og min. 3 timer v/utseiling): 19 302
Totalt 209 .894
Utfordringene med cruisetrafikken
Det er flere områder som kan være utfordrende når det kommer til cruiseanløp og cruisetrafikk til Norge:
○ Det blir gradvis større skip
Flesteparten av skipene som bygges har en kapasitet mellom 3.000 og 5.000 mennesker. Mens f.eks. Viking Cruise-rederiet satser på segmentet rundt 1.000 passasjerer. I Tromsø har vi kai 24, som gjør at vi kan ta de aller største skipene. Det kan være et konkurranse fortrinn for oss.
○ Kort sesong
Norge og Tromsø vil ha cruiseskip på besøk hele året. I Tromsø er det nå bare september som kun er «cruisefri». Men de fleste kommer i perioden juni – august, som gjør at kapasiteten kan begrenses. Det er også da fellesferie og sommer gjør at det landbaserte næringslivet har minst volum.
○ Infrastruktur/logistikk
Større skip og flere passasjerer gjør at vi kan få problemer med busskapasitet og oppstillingsplasser, og det samme med drosjer. Men også å ha nok guider, toaletter osv. Vi mener at infrastrukturen både i Breivika og Prostneset skal være greit å håndtere med denne utviklingen, men likevel må vi være obs på en slik utvikling. Dersom vi får en opphopning av mennesker, omså bare for en kort periode, kan det forringe forventet opplevelse av Tromsø. Det vil skade vårt fremtidige potensiale for å selge oss inn i cruisetrafikken,
○ Miljø
Dette er kanskje den utfordringen jeg for Tromsø havn er mest oppmerksom på, og da spesielt det som gjelder lokale utslipp fra skip og ikke minst avfallshåndtering. Her jobbes det godt i næringen for å komme frem til konkrete tiltak. F.eks som å kun tillate bruk av drivstoff med lavt svovelinnhold, uavhengig av om skip har rensesystem (scrubber) eller ikke. Vi jobber også målrettet i Tromsø med å få på plass tilbud om landsstrøm.
Fremtidig posisjon
Norge som nasjon har en sterk posisjon i det internasjonale cruisemarkedet og hadde i 2016 en markedsandel på 2,7 % av det globale markedet. Av dette er Tromsø en betydelig aktør med mellom 4,5 – 5% av det nasjonale markedet. Vi er desidert størst i Nord- og Midt-Norge. Dette er en posisjon vi må jobbe for å beholde og gjerne videreutvikle. Det dreier seg om godt markedsarbeid og tilrettelegge for god infrastruktur, både fra havn og kommune. Når vi nå i mars 2018 får Prostneset terminal i drift, mener jeg at vi kan sette oss godt i stand til også å forbedre rekorden i 2018.