De fleste jobbene som finnes i dag kan innen få tiår ha forsvunnet eller endret karakter. Vi vil få en såkalt ubrukelig klasse.
Kunstig intelligens og annen teknologi overgår den menneskelige kapasiteten og dermed vil mennesket bli brutalt erstattet. Det sentrale problemet vil da ikke være å skape nye jobber, men nye jobber som faktisk mennesker kan gjøre bedre enn teknologi, kunstig intelligens og algoritmer. Konsekvensen av dette er at om 25-30 år, f.eks rundt 2050, vil en ny type mennesker ha vokst frem – som ofte blir kalt den «ubrukelige klassen». Dvs. mennesker som ikke bare er arbeidsledige, men rett og slett ikke kan brukes til noe.
Vi ser at arbeidsmarkedet hele tiden blir forandret på grunn av ny teknologi. F.eks. er det å være bankkunde i dag noe helt annet enn for bare 10-20 år tilbake. Vi har fått nettbank som gjør at vi ikke lengre trenger å gå i kassa eller til en kunderådgiver, men kan forholde oss til algoritmene og datamaskinen for å gjøre omtrent alt vi trenger som bankkunde. For det offentlige betyr også mindre behov for kundebehandling, siden de aller fleste heller vil bruke f.eks. gravemeldinger, søknader om byggetillatelse eller skjenkebevilling, gjennom en digitalt skjema og med en digital «Siri» som hjelper deg, når du lurer på noe. Helseteknologi vil i fremtiden sannsynligvis løse utfordringen med å ha nok hender i omsorgsstillinger. Om hendene blir så «varme» er jo en annen sak… Transportmarkedet brukes også ofte til å vise hvordan førerløse biler, busser og godstransport vil gjøre menneskelige sjåfører overflødige. Å lage en algoritme som fjerner menneskelig upålitelige beregninger fra trafikken, vil gjøre transport billigere og ikke minst billigere. Så det er jo en utvikling vi vil ønske velkommen, eller hva ?
Men hva med framtidsutsiktene til menneskeheten, fordi potensialt kan de fleste mennesker havne helt utenfor arbeidslivet. Det spår i hvert fall den israelske forskeren Yuval Noah Harari (40), som mener at dette vil kunne skje. De fleste menneskene vil altså være i den «ubrukelige klassen». Mens den andre klassen, de som blir den nye overklassen, er det som eier maskinene eller har evner og kompetanse til å gjøre jobbene teknologien og robotene ikke kan klare og dermed ikke har overtatt.
the Guardian 20.5.17: AI will create ‘useless class’ of human, predicts bestselling historian
the Guardian 8.5.17: The meaning of life in a world without work
At de som eier maskinene er overklassen er jo kjent for arbeiderklassen. De som eier maskinene har jo alltid vært kapitalistene, så vi er i velkjent verdensbilde her… Som vanlig i et slikt bilde, vil forskjellene også kunne øke. For med disse forskjellene, vil den nye overklassen kunne bruke teknologien, f.eks. genteknologi, til å utvikle enda bedre egenskaper, f.eks. høyere intelligens og lengre livslengde. Dermed øker forskjellene ytterliggere. Dette er en utvikling som virker skremmende!
Hva er da de store spørsmålene jeg som enkeltmenneske – som er barnefar, lokalpolitiker og innbygger i Tromsø – må klare å svare på fremover?
Jeg bekymrer meg først og fremst for mine barn. Hvilken fremtid er det de må vokse inn i. F.eks. er min datter nå 6 år, og skal begynne på skolen til høsten. Det hun lærer på skolen de neste 8-10 årene, vil sannsynligvis være irrelevant om 30-40 år. Vi aner heller ikke hva ungene våre burde lære i stedet. Som foreldre må vi derfor tenke igjennom, hvordan kan vi støtte opp om våre barn, slik at de tar en utdannelse hvor de er best skikket til å ha en funksjon som ikke er «ubrukelig». Som politiker må jeg også være opptatt av, hvordan sikre at Tromsø-skolen klarer å være fremtidsutrettet og gi ungene i Tromsø en utdannelse som de vil ha bruk for, slik at det ikke blir «ubrukelig», hvis disse framtidsutsiktene slår for alvor inn. Jeg må også klare å forutse hvilke næringer som vi i Tromsø kan leve av, som trenger innslag av menneskelig kreativitet og «menneskelig touch». Hvilke kreative næringer må vi da nå støtte opp om i Tromsø, slik at de etablerer seg i byen og som våre innbyggere i 2050 kan ha som levevei. F.eks. spill-næringen. Er det en næring vi burde satse massivt på i Tromsø? Allerede i dag har vi miljøer og bedrifter som gjør seg hevdet innenfor denne bransjen. Men skal vi virkelig satse på det, i Tromsø?
Hvordan teknologi endrer verden vil bli det viktigste spørsmålet for menneskeheten de nærmeste tiårene. Vi som politikere må allerede nå gjøre de rette grepene for å sikre, at vi henger med i denne utviklingen. For egen del vil jeg fremover forsøke å lære mer om fremtidens kreative næringer og hvordan teknologi vil endre livene våre…