{"id":969,"date":"2017-02-11T19:54:33","date_gmt":"2017-02-11T18:54:33","guid":{"rendered":"http:\/\/gladitromso.no\/?p=969"},"modified":"2017-02-11T20:09:58","modified_gmt":"2017-02-11T19:09:58","slug":"tone-ingebrigtsen-tromso-dansende-by-sovende-potensial","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2017\/02\/11\/tone-ingebrigtsen-tromso-dansende-by-sovende-potensial\/","title":{"rendered":"Tone Ingebrigtsen: Troms\u00f8 – en dansende by med et sovende potensial"},"content":{"rendered":"
\"Tone<\/a>
Tone Ingebrigtsen \u2013 fiskehelsebiolog og Fiskehelsesjef i SalMar Nord AS<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg sitter andektig p\u00e5 hurtigb\u00e5ten Troms\u00f8-Finnsnes. Jeg skal ut p\u00e5 jobb. Februar lyset viser seg fra sin aller beste side, og b\u00e6rer bud om at store ting er i gjerde.
\n
\nDet gryr mot dag i nord. Det rykker velkjent i b\u00e5ten n\u00e5r vi passerer Rystraumen, og med jevne mellomrom sakker b\u00e5ten opp og kj\u00f8rer slal\u00e5m mellom isflakene som har lagt seg p\u00e5 sj\u00f8en. Vi er i nordomr\u00e5dene, det er ingen tvil om det. Hodetelefonene mine er godt plassert over \u00f8rene, og tonene av Ellinors Vise kapsler meg inn i en takknemlig og fin boble av vakker nostalgi. \u00abKa e det som \u00e6 dr\u00f8mme om?\u00bb, synger Ellinor. Eller Maria Hauk\u00e5s Mittet, for \u00e5 v\u00e6re helt korrekt.<\/p>\n

Ja, hva dr\u00f8mmer vi om her i nord? Trenger vi egentlig \u00e5 dr\u00f8mme om noe i dag?<\/p>\n

Mens jeg sitter og ser ut av vinduet m\u00f8ter vi mangfoldig vitnesbyrd om de som lever av (og p\u00e5) det mektigste vi har her i nord. Havet. Vi tar igjen en snerten liten plastsjark, en lasteb\u00e5t, en br\u00f8nnb\u00e5t med levende fisk, en flat b\u00e5t med en standhaftig gravemaskin p\u00e5 dekk, en serviceb\u00e5t tilknyttet havbruksn\u00e6ringen og en rar b\u00e5t som jeg ikke aner hva gj\u00f8r. Og midt i dette s\u00e5 suser hurtigb\u00e5ten v\u00e5r s\u00f8rover, og tar oss med dit vi skal. For \u00e5 arbeide. Folk, hav, aktivitet og jobb \u2013 allerede f\u00f8r sola har st\u00e5tt opp. Man kan jo bli poetisk av mindre.<\/p>\n

Det er ikke s\u00e5 mange som \u00abjobber skift p\u00e5 fabrikken i byen\u00bb lengre. Ellinor synger om det, og dr\u00f8mmer om en bedre tid. Tidene har utvilsomt forandret seg siden Ellinors Vise ble skrevet. P\u00e5 godt og vondt \u2013 men mest til det bedre. Vi har det jevnt over utrolig bra, og la oss n\u00e5 v\u00e6re litt \u00e6rlige. Vi er bortskjemte. Veldig bortskjemte. Livet i Troms\u00f8 er godt. Det er omtrent like trygt og godt som tilv\u00e6relsen i en lun og ferdigoppvarmet polvott av ypperste kvalitet. Men, har vi det kanskje litt for<\/em> godt?<\/p>\n

Ja, det er antakeligvis aldri s\u00e5 godt at det ikke er galt for noe.<\/p>\n

I Troms\u00f8 kommune jobber 44 % i det offentlig. Det er mye. Og uten \u00e5 arrestere noen for det, s\u00e5 tror jeg rett og slett at det har gjort oss alle litt late. Kollektivt sett. P\u00e5 samme m\u00e5te som at olja har gjort Norge litt lat. Det har gjort oss trygge, velsignet og tilbakelente. Lat er kanskje \u00e5 dra det litt for langt. Jeg trekker det tilbake.<\/p>\n

\"16731027_10158287898635074_87766491_n\"<\/a>Faktumet er at mange andre kommuner m\u00e5 kjempe med nebb og kl\u00f8r for \u00e5 skape og beholde arbeidsplasser. Arbeidsplasser som er grunnmuren og limet i samfunnsstrukturen, og som er helt avgj\u00f8rende for at man skal holde liv i butikken. At man bevarer skolen. At det lages barn. At unge folk vokser til, og blir. Der andre kommuner virkelig ser betydningen av investeringer i n\u00e6rmilj\u00f8et, og at noen \u00f8nsker \u00e5 satse og utvikle – s\u00e5 m\u00e5 <\/em>Troms\u00f8 veldig lite. Vi m\u00e5 egentlig ingenting. Byen v\u00e5r er velsignet med store tunge offentlige institusjoner som holder koken i byen v\u00e5r uansett hva som skjer, og vi kan danse inn i kulturnatta med ei Mack-\u00f8l i handa og tenke \u00abherregud, s\u00e5 fint det er \u00e5 bo i Troms\u00f8! For et kulturliv!\u00bb Og det er jo det. Det er faktisk sjukt bra. Men, vil det v\u00e6re s\u00e5nn for evig og alltid?<\/p>\n

Vi vet at oljen\u00e6ringa er p\u00e5 vei ned, og noen vil legge den ned f\u00f8r andre. Vi vet ogs\u00e5 at den fremtidige kostnadsgrafen til helse- og omsorgsektoren minner om en skremmende skiflyvningsbakke, og vi st\u00e5r sp\u00f8rrende nede p\u00e5 sletta og ser opp. Det snakkes ogs\u00e5 daglig om det s\u00e5kalte gr\u00f8nne skiftet. Det som skal redde oss. Vi er bare ikke helt sikker p\u00e5 hva det egentlig inneb\u00e6rer. Vi har ikke skapt det enda. Burde ikke dette bekymre oss? Jeg tenker at det burde det.<\/p>\n

Troms\u00f8 har enormt mye \u00e5 v\u00e6re stolt av, men jeg synes vi tenderer til \u00e5 v\u00e6re litt sirumpa n\u00e5r det komme til \u00e5 skulle utvikle v\u00e5r egen region. Har vi duppa litt av i godstolen? Jeg \u00f8nsker meg et fremoverlent Troms\u00f8 som tar grep om sin egen region, og som evner \u00e5 se muligheter istedenfor begrensninger. De politiske diskusjonene handler i stor grad om hvordan vi skal dele p\u00e5 godene og fordele dem utover byen v\u00e5r. Det er i hvert fall s\u00e5nn det fremst\u00e5r. Men vi m\u00e5 ogs\u00e5 skape. Vi m\u00e5 skape f\u00f8r<\/em> vi kan dele.<\/p>\n

For hva er det egentlig vi trenger? For \u00e5 m\u00f8te framtida s\u00e5 trenger vi flere og nye arbeidsplasser, og vi trenger \u2013 enten man liker det eller ikke \u2013 vekst. Vi trenger ogs\u00e5 folk og akt\u00f8rer som er villige til \u00e5 bruke av sine penger for \u00e5 f\u00e5 noe til – bedre kjent som begrepet \u00abkapital\u00bb. Det klinger ikke like godt i alle \u00f8rer. Vi trenger en regional utvikling i private n\u00e6ringer, samtidig som vi m\u00e5 jobbe smartere i offentlig sektor. For \u00e5 sikre en stabil og forutsigbar framtid m\u00e5 vi skape, bygge og utvikle b\u00e6rekraftige n\u00e6ringer med lokal forankring, og som bidrar med verdiskapning og attraktive kompetansearbeidsplasser i kommunen. Og ikke minst, ute i distriktene. Troms\u00f8 er ingenting uten distriktene. Jeg mener vi m\u00e5 snakke mindre om Troms\u00f8, og mer om Troms\u00f8regionen. Eller Tromsregionen. La oss lene oss fremover! Men hva kan vi gj\u00f8re? Hvordan skal vi gj\u00f8re det? Hvor skal vi starte?<\/p>\n

\"Hver<\/a>
Hver uke inviteres en gjesteblogger til «Glad i Troms\u00f8».<\/figcaption><\/figure>\n

Vi kan starte med \u00e5 kaste et blikk p\u00e5 Bod\u00f8. Bod\u00f8 har klart \u00e5 etablere en stolthet for regionen sin som jeg virkelig misunner. Jeg har bodd der selv, og har kjent det p\u00e5 kroppen. Jeg har latt meg begeistre, og jeg gj\u00f8r det fremdeles. Da det ble vedtatt at kampflybasen i Bod\u00f8 skulle legges ned, s\u00e5 m\u00f8tte ikke Bod\u00f8 veggen. De tok grep og blomstret! Bod\u00f8 i Vinden<\/em> ble blant annet etablert i kj\u00f8lvannet av dette. Dette er et kommunalt prosjekt som i samarbeid med n\u00e6ringslivet og akt\u00f8rer i omr\u00e5det har som m\u00e5l \u00e5 fremme Bod\u00f8-regionen som attraktiv. Attraktiv, s\u00e5nn at de kan karre til seg kloke unge hoder og fortsette \u00e5 vokse og utvikle seg. Sammen med samarbeidsbedriftene jobber de for \u00e5 markedsf\u00f8re og \u00e5 vise hvilke muligheter som finnes i Bod\u00f8. De skaper entusiasme og de fremmer n\u00e6ringslivet, fjellene, marka, kulturtilbudet \u2013 og hele pakken. Og de lykkes. Folk flytter faktisk til Bod\u00f8, og i 2016 ble Bod\u00f8 k\u00e5ret til Norges mest attraktive by.<\/p>\n

Vi har et hav av muligheter i v\u00e5r egen region, men ingenting skjer av seg selv. Vi m\u00e5 ville det! Og vi m\u00e5 ha de rette folkene p\u00e5 bussen, samt et politisk milj\u00f8 som legger til rette for det. Vi m\u00e5 samarbeide, prate, forst\u00e5, l\u00e6re og \u00e5 lytte til n\u00e6ringslivet i Troms\u00f8 og omegn \u2013 og vi m\u00e5 bli flinkere til \u00e5 engasjere oss i de som \u00f8nsker \u00e5 utvikle regionen. Det betyr ikke at det skal v\u00e6re fritt fram for alt. Hvordan kan vi bli gode – sammen?<\/p>\n

Kommenter gjerne innlegget i kommentarfeltet under \u2013eller p\u00e5\u00a0 Facebook-siden \u00abGlad i Troms\u00f8\u00bb<\/a><\/em><\/p>\n

For min del banker hjertet litt ekstra for fiskeri- og havbruk. Kysten, havet, fisken og folket. Dette b\u00e5de er<\/em> og kommer til \u00e5 bli viktige n\u00e6ringer fremover, og de har et enormt potensiale for utvikling \u2013 p\u00e5 forskjellig vis, og antakeligvis p\u00e5 m\u00e5ter vi enda ikke vet. Denne uken arrangerte studentene ved Norges fiskerih\u00f8gskole den \u00e5rlige \u00abH\u00e5p i Havet\u00bb-konferansen med den sexy tittelen \u00abFra Slog til Gourmet\u00bb. Og det er h\u00e5p i havet \u2013 det er vi enige om. Jeg er overbevist om at disse to fremtidsn\u00e6ringene vil og kan leve side om side, og at de vil kunne representere et st\u00f8dig nav langs kysten v\u00e5r. Vi som region m\u00e5 henge oss p\u00e5, og skape den utviklingen vi har mulighet til. Vi kommer til \u00e5 trenge det, og vi burde ogs\u00e5 f\u00f8le et ansvar for \u00e5 utnytte potensialet i regionen for \u00e5 bidra til Norges felles velstandskasse. I utvikling ligger ogs\u00e5 forandring. For 100 \u00e5r siden flyttet man hus og skoler for \u00e5 tilpasse seg den nye teknologiske utviklingen – den motoriserte fiskeb\u00e5ten. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 forvente at ny teknologi og utvikling vil forandre og utfordre etablerte samfunnsstrukturer. Det m\u00e5 ses p\u00e5 som muligheter, ikke begrensninger.<\/p>\n

Ellinor \u00f8nsket seg en ny v\u00e5r og bedre tider. At det skulle bli like fint \u00e5 jobbe som \u00e5 danse. Jeg \u00f8nsker meg en ny vinter \u2013 og den skal v\u00e6re t\u00f8ff, \u00e5pen, tverrpolitisk, l\u00f8sningsorientert, modig, spenstig, skapende, ung, kunnskapsbasert, begeistret, b\u00e6rekraftig, teknologisk, fremoverlent og fandenivoldsk. La oss starte Troms\u00f8regionens blomstringsprosess f\u00f8r vi begynner \u00e5 henge med bladene. Eller for \u00e5 snakke i nordnorske metaforer. La oss rigge oss for vinteren.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg sitter andektig p\u00e5 hurtigb\u00e5ten Troms\u00f8-Finnsnes. Jeg skal ut p\u00e5 jobb. Februar lyset viser seg fra sin aller beste side, og b\u00e6rer bud om at store ting er i gjerde.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":977,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":true,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[110],"tags":[382,111,174,30,186,23,383],"class_list":["post-969","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gjesteblogger","tag-fiskehelse","tag-gjesteblogger","tag-havbruk","tag-nordomradene","tag-oljenaering","tag-tromso","tag-tromsoregionen"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2017\/02\/16699739_10158287897865074_1603358905_n-e1486839766673.jpg?fit=350%2C231&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-fD","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/969","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=969"}],"version-history":[{"count":7,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/969\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":978,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/969\/revisions\/978"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/977"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=969"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=969"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=969"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}