{"id":659,"date":"2016-12-09T12:47:17","date_gmt":"2016-12-09T11:47:17","guid":{"rendered":"http:\/\/gladitromso.no\/?p=659"},"modified":"2016-12-09T12:58:56","modified_gmt":"2016-12-09T11:58:56","slug":"ann-karina-sogge-holdning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2016\/12\/09\/ann-karina-sogge-holdning\/","title":{"rendered":"Ann Karina Sogge: En holdning"},"content":{"rendered":"
\"Ann<\/a>
Ann Karina Sogge er daglig leder for Kirkens Bymisjon i Troms\u00f8.<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg jobber p\u00e5 Kirkens Bymisjon i Troms\u00f8. Det er et sted som driver sosialt ideelt arbeid. Det er et sted som mobiliserer frivillige til \u00e5 gj\u00f8re en innsats for medmennesker i byen.
\n<\/p>\n

Noen trenger \u00e5 gi, mens andre trenger \u00e5 f\u00e5. N\u00e5 f\u00f8r jul koker det p\u00e5 arbeidsplassen. Det kommer folk innom i ett, og det overrasker like mye hvert \u00e5r at s\u00e5 mange folk stikker innom med gaver som de vil at vi skal gi til andre. Jeg garanterer: Det blir gjort! Jeg betror at det er en fantastisk f\u00f8lelse \u00e5 v\u00e6re i posisjon til \u00e5 gi gaver og gode opplevelser til andre. Jeg betror at jeg er takknemlig for tilliten som blir gitt oss fra alle som gir. Jeg er ydmyk overfor oppdraget. Det er enormt stort.<\/p>\n

\"Hver<\/a>
Hver uke inviteres en gjesteblogger til Glad i Troms\u00f8.<\/figcaption><\/figure>\n

To venninner kom innom med strikket\u00f8y. De hadde tid til kaffe og en prat om v\u00e6r og vind og verden. \u00abJeg vil hjelpe flyktninger. Jeg vil at flyktninge-unga skal ha det her. Hun str\u00f8k fingeren over et par nydelige hvite votter. \u00abJeg har v\u00e6rt flyktning-unge selv.\u00bb \u00abVi l\u00e5 anf\u00f8ttes i b\u00e5ten. Fremmede voksne, barn, babyer, ungdommer, – vi l\u00e5 tett i tett. Det var br\u00e5k og gr\u00e5t og stygg lukt. Jeg sa til pappa at jeg ikke orket \u00e5 v\u00e6re der lenger. Jeg visste ikke hvor vi skulle. Jeg var ti \u00e5r. P\u00e5 kaia i Troms\u00f8, da vi flyktninger ble beordret om bord, sa de \u00abVestfjorden er stor\u00bb da vi spurte om hvor vi skulle. Mente dem at de skulle kaste oss p\u00e5 havet? Jeg fikk ikke puste der nede under dekk. Pappa tok meg med opp, og vakta jaget oss ned igjen. Pappa var bestemt. \u00abVi skal ikke ned dit igjen. Ho skal ha luft\u00bb. Pappa var sterk og modig. Vi fikk bli. Jeg fikk puste. V\u00e5r lille familie, mor, far og to barn, fikk forlate b\u00e5ten \u00abV\u00e5rsild\u00bb et sted i Lofoten. Dem var ikke snill med oss der vi kom. Vi ble plaga. S\u00e6rlig var barna i bygda ikke god med oss. Vi hadde mistet alt vi hadde. Jeg hadde sett hjemplassen min brenne og alle dyra p\u00e5 g\u00e5rdene omkring bli slaktet av en mann med blodig hvit frakk og sv\u00e6re l\u00e6rst\u00f8vler. \u00abJeg skal slakte dyra v\u00e5re sj\u00f8l,\u00bb sa pappa. Han slaktet p\u00e5 stedet, mens jeg holdt, s\u00e5nn som jeg og andre unger p\u00e5 min alder hadde l\u00e6rt p\u00e5 den tida. Mannen i frakken og l\u00e6rst\u00f8vler passet p\u00e5 at vi ikke tok kj\u00f8tt. Hele marka rundt oss var full av sauer, geiter, kyr og hester som bl\u00f8dde og hylte og sparket og sprelte. Haul\u00f8se h\u00f8ner flakset rundt. Det var brutalt og meningsl\u00f8st.<\/p>\n

St\u00f8tt Kirkens Bymisjon i Troms\u00f8<\/a><\/p>\n

\"Bymisjonshuset<\/a>
Bymisjonshuset i Troms\u00f8.<\/figcaption><\/figure>\n

\u00c5 ikke v\u00e6re velkommen dit vi kom etter turen med \u00abV\u00e5rsild\u00bb har satt spor. Jeg vet hvordan mangel p\u00e5 medmenneskelighet f\u00f8les. Jeg vet hvordan det er \u00e5 f\u00e5 stygge blikk og v\u00e6re mistenkeliggjort. Jeg vet hvordan det f\u00f8les at det forventes at man skal v\u00e6re forn\u00f8yd med lite og at man skal v\u00e6re glad man bare har beholdt livet. Jeg har kjent p\u00e5 skinnet hvordan det forventes at man ikke har rett til \u00e5 \u00f8nske seg noe bedre. Jeg vet hvordan det er \u00e5 ha d\u00e5rlige kl\u00e6r og at det er bestemt at det skal bare v\u00e6re s\u00e5nn. Selv om jeg er gammel, s\u00e5 vet jeg hvordan flyktninge-unger har det. Jeg vil gi bort disse vottene, kanskje til ei jente p\u00e5 ti \u00e5r, og vise at jeg forst\u00e5r at hun og de hun kom sammen med er velkommen. Kan dere p\u00e5 Bymisjon love at flyktninger f\u00e5r tingene som jeg har strikket? Ja, sa jeg. Bymisjon lover. Strikkevarene blir gitt videre til en flyktningefamilie. Helt sikkert. Men jeg ber om forst\u00e5else for at hver eneste transaksjon av gaver som vi foretar til jul eller gjennom \u00e5ret for \u00f8vrig ikke kan v\u00e6re like presis som henstillingen over. Vi er jo ikke julenissen heller, som vet hva hver og en i byen \u00f8nsker til enhver tid. Jeg tror likevel at vi forst\u00e5r intensjonen til giver godt, og at pokeman-kort til \u00abgutt 7 \u00e5r\u00bb, trygt kan gis til gutt mellom 6 og 9 \u00e5r. Videre tror vi at det er innenfor givers ide at lego-pakken,treningsbagen og h\u00e5rspennene fra \u00abhemmelig venn\u00bb kan pakkes om og gis fra mamma til \u00abAmanda\u00bb.<\/p>\n

Vi som h\u00e5ndterer alle gavene som kommer inn til Kirkens Bymisjon i Troms\u00f8 tror nemlig at Amanda, Truls, Sanna og Ahmed ikke beh\u00f8ver \u00e5 vite at det ikke er mamma eller pappa som har kj\u00f8pt gaven. Vi tror at barna ikke trenger \u00e5 vite at foreldrene ikke har r\u00e5d til julegaver. Vi skal ikke legge byrde til b\u00f8ra. Det er v\u00e5r holdning. Jeg kan ikke tenke meg at givere av julegavene som vi i Kirkens Bymisjon henter p\u00e5 f.eks. Jekta eller Pyramiden, mener at barn i fattige familier skal v\u00e6re sin fattigdom bevisst. Jeg kan ikke tenke meg at du som skrev hilsen \u00aben fremmed\u00bb eller \u00aben hemmelig venn som tenker p\u00e5 deg\u00bb p\u00e5 merkelappen p\u00e5 gaven som ble plassert p\u00e5 kj\u00f8pesenteret, mener at den som pakker den opp skal ansvarliggj\u00f8res sin livssituasjon ved \u00e5 i sitt stille indre m\u00e5tte takke en \u00abfremmed hemmelig venn\u00bb for gaven p\u00e5 selveste julaften. Tida kommer nemlig tidsnok for lille Even \u00e5 forst\u00e5 hvordan ting henger sammen, – eller aller best, at han forst\u00e5r n\u00e5r han er blitt stor, hvordan ting hang sammen, hvis det er et poeng at han skal forst\u00e5. Vi i Kirkens Bymisjon mener at det holder at Even, hvis det er det han heter, sier \u00abtakk for gaven, mamma\u00bb p\u00e5 julaften. Vi mener at det er helt rett at han takker henne, selv om det ikke er hun som har kj\u00f8pt den eller tilvirket den. For det har aldri hendt at mamma ikke har sagt \u00abtakk, Bymisjon\u00bb for tingene hun har hentet hjem fra oss til sin familie, ting som vi har f\u00e5tt for \u00e5 gi videre.<\/p>\n

Og det har aldri hendt at vi i Kirkens Bymisjon ikke har sagt takk til dere som bidrar til at Troms\u00f8 forblir en skikkelig gener\u00f8s juleby der medmenneskelighet og forst\u00e5else for andres behov r\u00e5der. Og har vi ikke sagt takk, s\u00e5 er det en lei forglemmelse. Vi har andre i tankene, hele tiden, ogs\u00e5 du som gir. \u00abWe could never do it without you\u00bb. Aldri i verden om vi kunne gjort det vi gj\u00f8r uten din holdning til byen og oss som bor her. I takknemlighet. God jul til alle.<\/p>\n

Klikk her for \u00e5 like \u00abGlad i Troms\u00f8\u00bb p\u00e5 Facebook \u2013 f\u00e5 oppdateringer p\u00e5 nye bloggposter og nyheter om Troms\u00f8 og Troms\u00f8-politikken<\/a>.
\n<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jeg jobber p\u00e5 Kirkens Bymisjon i Troms\u00f8. Det er et sted som driver sosialt ideelt arbeid. Det er et sted som mobiliserer frivillige til \u00e5 gj\u00f8re en innsats for medmennesker […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":660,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":true,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[110],"tags":[233,232,234,235,23],"class_list":["post-659","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-gjesteblogger","tag-bymisjon","tag-jul","tag-kirkens-bymisjon","tag-mednemmeskelighet","tag-tromso"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2016\/12\/Ann-Karina-Sogge.jpg?fit=181%2C239&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-aD","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=659"}],"version-history":[{"count":8,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":669,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/659\/revisions\/669"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/660"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=659"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=659"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=659"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}