{"id":3307,"date":"2026-08-04T22:35:26","date_gmt":"2026-08-04T20:35:26","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?p=3307"},"modified":"2026-08-05T10:08:03","modified_gmt":"2026-08-05T08:08:03","slug":"hvem-eier-fifa-106-land-eller-bare-atte","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2026\/08\/04\/hvem-eier-fifa-106-land-eller-bare-atte\/","title":{"rendered":"HVEM EIER FIFA? 106 LAND \u2013 ELLER BARE \u00c5TTE?"},"content":{"rendered":"\n

Diskusjonen om Gianni Infantinos framtid som FIFA-president har eksplodert den siste uken, og fra et sikkert gjenvalg, diskuteres det n\u00e5 om man klarer \u00e5 fjerne han. Bakgrunnen er br\u00e5ket rundt hans n\u00e5 skrinlagte plan om \u00e5 hente inn private investorer i en ny kommersiell virksomhet <\/a>knyttet til blant annet FIFAs VM-rettigheter.<\/p>\n\n\n

\n
\"To<\/a>
To ulike modeller.
Illustrasjonsbilde er KI- generert
(c) Jarle Heitmann.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Forslaget kunne ha gitt private investorer en eierandel i en virksomhet verdsatt til rundt 20 milliarder dollar. Det m\u00f8tte kraftig motstand fra blant andre UEFA<\/a>, Concacaf og flere nasjonale fotballforbund. V\u00e5r egen fotballpresident Lise Klavenes kalte det et «historisk bunnpunkt»<\/a>. Infantino trakk til slutt forslaget, men flere forbund har siden trukket st\u00f8tten til hans kandidatur ved presidentvalget i 2027<\/a>. Dermed handler saken ikke lenger bare om \u00e9n sv\u00e6rt omstridt forretningsmodell, men ogs\u00e5 om hvorvidt Infantino fortsatt har tillit til \u00e5 lede verdens mektigste idrettsorganisasjon.<\/p>\n\n\n\n

Det er midt i denne konflikten, flere har vist til hvordan FIFA er styrt, og at et grunnleggende sp\u00f8rsm\u00e5l kommer til overflaten, nemlig –hvem er det egentlig som har makten i FIFA?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c9n stemme til alle<\/h2>\n\n\n\n

FIFA best\u00e5r alts\u00e5 av 211 medlems-fotballforbund<\/strong>, alts\u00e5 ikke «land» eller «fotballnasjoner» som flere ogs\u00e5 jeg vil si feilaktig bruker som begrep<\/a>. Men det er disse autonome fotballforbundene, som representerer land og territorier over hele verden som utgj\u00f8r FIFA. Det betyr at f. eks Storbritannia, har fire fire separate FIFA-medlemmer, nemlig fotballforbundene i England, Skottland, Wales og Nord-Irland, og FIFAs statuter sl\u00e5r uttrykkelig fast at disse fire skal anerkjennes som separate medlemsforbund.<\/a> I tillegg finnes alts\u00e5 medlemmer som F\u00e6r\u00f8yene, Gibraltar, Puerto Rico, Guam, Hongkong og Macau, som jo ogs\u00e5 har utenriks, tilknytninger til ulike stater. F. eks er Puerto Rico amerikansk «uinnlemmet territorium» ell<\/a>e<\/a>r koloni<\/a>, men har en stemme p\u00e5 FIFA-kongressen, som ogs\u00e5 U.S.A har. For som mange sikkert har f\u00e5tt med seg i denne saken, s\u00e5 vil p\u00e5 FIFA-kongressen, hver av disse forbundene \u00e9n stemme. Norges Fotballforbund har alts\u00e5 n\u00f8yaktig den samme formelle stemmevekten som det tyske, brasilianske eller amerikanske fotballforbundet, og som F\u00e6r\u00f8yene eller Puerto Rico<\/p>\n\n\n\n

Det betyr at forhold som befolkningstall, antall klubber, \u00f8konomisk omsetning, sportslige resultater og antall registrerte spillere har ingen betydning <\/span>for selve stemmevekten, og at et lite forbund med noen hundre eller f\u00e5 tusen registrerte spillere, dermed kan ha like stor innflytelse i et fotball-presidentvalg, som et forbund med flere millioner organiserte fotballspillere.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke en feil i systemet. Det er selve prinsippet! Alts\u00e5 at ett medlemsforbund \u2013 \u00e9n stemme.<\/p>\n\n\n\n

Det betyr at i dagens modell, (la oss kalle den modell 1- normalmodell), m\u00e5 man for \u00e5 tvinge fram en ekstraordin\u00e6r FIFA-kongress kreves det en skriftlig anmodning fra en femdel av medlemsforbundene. Med 211 medlemmer betyr det minst 43 forbund. En president kan velges eller avsettes av kongressen, og hovedregelen er mer enn 50 prosent av de gyldige avgitte stemmene. Dersom alle 211 medlemsforbund m\u00f8ter og avgir en gyldig stemme, kreves det alts\u00e5 derfor minst 106 stemmer<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 har jeg fanget opp at det ogs\u00e5 er en viktig presisering, i at det ikke alltid kreves 106, fordi som akkurat som ogs\u00e5 i vanlig norsk «forreningspraksis, beregnes flertallet ut fra antallet gyldige avgitte stemmer<\/span>, alts\u00e5 det vi \u00e5rsm\u00f8ter\/kongresser kaller for «alminnelig flertall»<\/a>. Men i en full FIFA-kongress med alle medlemsforbundene representert, s\u00e5 vil alts\u00e5 det magiske tallet v\u00e6re 106 for flertall, og i s\u00e5fall ville mindretallet v\u00e6re 105. (g\u00e5r ikke lengre inn p\u00e5 hvordan prosedyrene for personvalg i FIFA ellers foreg\u00e5r, om f. eks ikke det er flere kandidater, og ingen oppn\u00e5r alminnelig flertall ved f\u00f8rste valgomgang».<\/p>\n\n\n\n

Sm\u00e5 forbund kan avgj\u00f8re<\/h2>\n\n\n\n

Dette forklarer helt preisis, hvorfor de mange sm\u00e5 og mellomstore fotballforbundene er s\u00e5 viktige for Infantino, og da selvsagt for enhver som \u00f8nsker \u00e5 utfordre ham. Det betyr at de st\u00f8rste europeiske fotballnasjonene kan kritisere FIFA-ledelsen s\u00e5 mye de vil. Men UEFA har bare 55 medlemsforbund. Selv om alle stemte samlet, ville de ikke v\u00e6rt i n\u00e6rheten av flertall alene p\u00e5 106.<\/p>\n\n\n\n

En presidentkandidat m\u00e5 derfor bygge en ganske global koalisjon, og vedkommende m\u00e5 vinne st\u00f8tte i Afrika, Asia, Karibia, Oseania og gjerne ogs\u00e5 blant mindre europeiske fotballforbund. Det er selvsagt p\u00e5 mange m\u00e5ter demokratisk, for det hindrer jo effektivt de st\u00f8rste og rikeste landene i \u00e5 overta hele organisasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Samtidig s\u00e5 vil et slikt system \u00e5penbart skape en \u00e5penbar maktpolitisk utfordring, fordi vi kan tenke oss, at mange sm\u00e5 forbund, da vil gj\u00f8re seg sterkt avhengige av \u00f8konomisk st\u00f8tte fra FIFA. Dermed kan forholdet mellom den sittende presidenten og forbund som mottar betydelige utviklingsmidler, bli avgj\u00f8rende i et presidentvalg, og man kan f\u00e5 det som Lise Klaveness har kalt for «elementer av utpressing<\/a>«. Det gj\u00f8r ogs\u00e5 at jeg ser at noen kaller «en stemme – et forbund», ikke demokratisk, og at FIFA m\u00e5 reformeres !<\/p>\n\n\n\n

FIFA er ikke alene<\/h2>\n\n\n\n

N\u00e5 er prinsippet om ett medlemsforbund og \u00e9n stemme, helt vanlig i den internasjonale idretten og flere av de internasjonale s\u00e6rforbundene er organisert slik. I Europa har vi UEFAs egnevedtekter, gir hvert av de 55 medlemsforbundene \u00e9n stemme og man kan ta flere eksempler som det internasjonale basketballforbundet FIBA,som f\u00f8lger samme modell. Jeg har ogs\u00e5 erfart bl.a. FIDE – det internasjonale sjakkforbundet sin kongress i 2014<\/a>, med et slikt system, og hvordan en sittende president som var upopul\u00f8r hos store nasjoner, likevel vant presidentvalg.<\/p>\n\n\n\n

Det samme prinsippet finnes ogs\u00e5 i flere store internasjonale, ideelle organisasjoner, og jeg tok et raskt runde og fant dette b\u00e5de i den internasjonale R\u00f8de Kors- og R\u00f8de Halvm\u00e5ne-f\u00f8derasjonen, hvor hvert nasjonalt selskap har \u00e9n stemme p\u00e5 generalforsamlingen. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 den demokratisk grunntanken er lett \u00e5 forst\u00e5, og jeg mener at det kan ikke kalles «ikke-demokratisk». For organisasjonens medlemmer behandles da som likeverdige juridiske og demokratiske enheter, uavhengig av st\u00f8rrelse og \u00f8konomiske ressurser. Men modellen er ikke naturgitt eller selvsagt, for man kan raskt finne andre organisasjoner, som bruker f.eks delegatsystemer, regionale kvoter, doble flertall eller forskjellige former for vektede stemmer.<\/p>\n\n\n\n

Hva kunne alternativet v\u00e6rt?<\/h2>\n\n\n\n

Derfor ble det for meg som statsviter og grunnleggende sv\u00e6rt opptatt av styring, \u00e5 finne ut hvordan FIFA i teorien, kunne fordelt stemmene etter f. eks st\u00f8rrelsen p\u00e5 hvert medlemsforbund. Alts\u00e5 forholdsmessig.<\/p>\n\n\n\n

Men jeg sto da raskt i flere metodeproblem, som jo ogs\u00e5 er morsomme \u00e5 st\u00e5 i \ud83d\ude42 Det mest sentrale er som ofte i analyser, hva vi egentlig skal m\u00e5le?<\/p>\n\n\n\n

Metodeproblemet er nemlig => Hva skal vi egentlig m\u00e5le?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dersom vi skal sette p\u00e5 opp FIFA, p\u00e5 en m\u00e5te som gj\u00f8r at stemmer vektes, skal da denne stemmevekten bestemmes av f.eks:<\/p>\n\n\n\n