{"id":3302,"date":"2026-07-29T16:29:29","date_gmt":"2026-07-29T14:29:29","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?p=3302"},"modified":"2026-07-29T16:29:34","modified_gmt":"2026-07-29T14:29:34","slug":"skoletid-sjokket-europa-spriker-enormt","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2026\/07\/29\/skoletid-sjokket-europa-spriker-enormt\/","title":{"rendered":"Skoletid-sjokket: Europa spriker enormt"},"content":{"rendered":"\n

Mitt innlegg om lengden p\u00e5 sommerferien i Europa<\/a> skapte langt st\u00f8rre interesse enn jeg hadde ventet. Det gikk godt viralt p\u00e5 spesielt LinkedIn<\/a>, og i kommentarfeltet kom det et naturlig oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5l fra ganske mange, nemlig –Hva vet vi egentlig om hvor mye tid barna tilbringer i undervisning?<\/strong><\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

For det er jo helt riktig at bare \u00e5 se p\u00e5 sommerferiene, er for enkelt, og at for \u00e5 belyse selve utdanningssystemet, s\u00e5 m\u00e5 man selvsagt se p\u00e5 flere faktorer. Da blir hvor mye undervisningstimer som skal spre ut over et \u00e5r, ogs\u00e5 interessant. S\u00e5 da skred jeg til verket, og brukte derfor flere av de samme kildene, hentet inn tall for undervisningstid og kj\u00f8rte materialet gjennom KI for \u00e5 systematisere, sammenligne og visualisere det. Resultatet ser du i oversikten som er illustrert. I denne oversikten er da Danmark p\u00e5 topp med 1000 timer (a 60. minutter), mens Kroatia er nederst med 473 timer. Norge kommer da litt over midten, sammenlignet med alle EU-landene, med 753 timer.<\/p>\n\n\n\n

Kildene kommer alts\u00e5 hovedsakelig fra Eurydice<\/a> og OECDs felles kartlegging av anbefalt undervisningstid i Europa for skole\u00e5ret 2024\/2025<\/strong>.

Forutsetningen jeg brukte, var at man kom frem til anbefalte minimumskrav, som nasjonale eller regionale myndigheter har fastsatt for den obligatoriske l\u00e6replanen. Undervisnings\u00f8kter med ulik lengde ble da regnet om til klokketimer, p\u00e5 60 minutter, slik at landene faktisk kan sammenlignes. Pauser, lekser, frivillig aktivitet og tiden elevene bare oppholder seg p\u00e5 skolen, er ikke tatt med, og det tar ogs\u00e5 \u00e5 h\u00e5ndterer om en skoletime er ulike utover i landene. Her blir det omregnet til 1 time = 60 minutter undervisningstime, selv om mange er kjent med 45 minutters skoletime-tid.<\/p>\n\n\n\n

Det betyr ogs\u00e5 at oversikten ikke n\u00f8dvendigvis da viser n\u00f8yaktig hvor mange timer hvert enkelt barn faktisk f\u00e5r undervisning. Den viser den anbefalte eller offentlig fastsatte undervisningstiden<\/strong> p\u00e5 barnetrinnet. Land kan organisere skolen ulikt, og det kan v\u00e6re variasjoner mellom klassetrinn, regioner og skoler. Men for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 gj\u00f8re en sammenligning, s\u00e5 er det i hvertfall et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 komme frem til en oversikt. Det kan sikkert gj\u00f8res p\u00e5 andre m\u00e5ter…<\/p>\n\n\n\n

Uansett – i denne metoden, betyr det at for Norge viser illustrasjonen et \u00e5rlig gjennomsnitt p\u00e5 omtrent 753 klokketimer<\/strong>. Det er beregnet ut fra at norske elever har rett til minst 5 272 timer samlet fra 1. til 7. trinn (kilde: Utdanningsdirektoratet<\/a>). Kommunene kan fordele timene ulikt mellom trinnene, s\u00e5 753 timer blir jo da et gjennomsnitt, og da ikke et eget krav for hvert skole\u00e5r. men igjen, for sammenligningens skyld.

Oversikten er ogs\u00e5 relatert til barneskolen, som i Eurydice benevnes med koden «ISCED 1». I Norge er det alts\u00e5 6 – 12. \u00e5ringene, mens at jeg ser at flere av EU-landene, regner 12-\u00e5ringer for \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 «ISCED 2», alts\u00e5 ungdomstrinnet. Jeg har da l\u00e6rt i denne korte analysen, at ISCED er et system fra UNESCO for \u00e5 kategorisere utdanningsniv\u00e5 og alts\u00e5 gj\u00f8re dem sammenlignbare. ISCED st\u00e5r for «International Standard Classification of Education<\/em><\/a>«.
<\/p>\n\n\n\n

Betyr kort sommerferie mer undervisning?<\/h3>\n\n\n\n

Det kan s\u00e5ledes se ut til \u00e5 v\u00e6re en viss sammenheng i noen land, men ikke noen enkel regel. For ser vi p\u00e5 sammenhengen «skoletid» og «sommerferie», s\u00e5 har jo Danmark b\u00e5de kort sommerferie og sv\u00e6rt h\u00f8y anbefalt undervisningstid, mens Latvia og Kroatia kombinerer lang sommerferie med relativt f\u00e5 undervisningstimer. Samtidig bryter Italia tydelig med m\u00f8nsteret, som vanlig kanskje, n\u00e5r de har Europas lengste sommerferie i oversikten, men ogs\u00e5 mange undervisningstimer gjennom skole\u00e5ret.

S\u00e5 det viser jo at lengden p\u00e5 sommerferien alene, selvsagt ikke forteller hvor mye undervisning elevene f\u00e5r. Antall skoledager, lengden p\u00e5 skoledagen, andre ferier gjennom \u00e5ret og hvordan undervisningen organiseres, har ogs\u00e5 stor betydning, som jeg skrev om i forrige blogg og som mange som kommenterte ogs\u00e5 p\u00e5pekte det. Ser at Eurydice nettopp understreker at europeiske land har sv\u00e6rt ulike kombinasjoner av undervisningstid og ferierytme.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 da er det kanskje slik, at det mest interessante kanskje ikke er hvem som har lengst ferie eller flest timer, men hvordan landene bruker den tiden de har<\/strong>. For som ogs\u00e5 flere kommenterte, s\u00e5 betyr ikke flere undervisningstimer, heller ikke automatisk bedre l\u00e6ring. Kvaliteten p\u00e5 undervisningen, l\u00e6rernes kompetanse, elevenes l\u00e6ringsmilj\u00f8 og hvordan tiden fordeles mellom fagene, er minst like viktig. Eurydice peker likevel p\u00e5 at tilgjengelig undervisningstid er \u00e9n av flere faktorer som kan p\u00e5virke elevenes l\u00e6ring og resultater.

(Dersom noen har anledning, kan man sikkert ogs\u00e5 trekke inn et tredje moment om kvaliteten i skolen, for eksempel basert p\u00e5 PISA-unders\u00f8kelsene. Men da beveger vi oss fort over i en multivariat analyse<\/strong><\/em>, der man m\u00e5 unders\u00f8ke betydningen av undervisningstid og ferie samtidig som man kontrollerer for blant annet sosial bakgrunn, ressursbruk, l\u00e6rertetthet og organiseringen av skolen. Det f\u00e5r bli en annen ferie…for min del)<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Hvor mye undervisning f\u00e5r egentlig europeiske barn? En sammenligning av anbefalt skoletid i EU og Norge viser store forskjeller: Danmark ligger \u00f8verst med 1 000 timer, mens Norge har rundt 753 timer \u00e5rlig. Oversikten bygger p\u00e5 Eurydice, OECD og Utdanningsdirektoratet, og ser ogs\u00e5 p\u00e5 sammenhengen mellom skoletid, sommerferie og l\u00e6ring.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":3303,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[1154,586],"tags":[1152,425],"class_list":["post-3302","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-familie","category-utdanning","tag-familie","tag-utdanning"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2026\/07\/Samlet-timer-undervisning-i-EU-og-Norge.png?fit=1122%2C1402&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-Rg","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=3302"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":3305,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/3302\/revisions\/3305"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/3303"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=3302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=3302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=3302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}