{"id":2994,"date":"2023-12-18T17:47:13","date_gmt":"2023-12-18T16:47:13","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?p=2994"},"modified":"2023-12-18T17:47:16","modified_gmt":"2023-12-18T16:47:16","slug":"hvem-eier-var-digitale-infrastruktur","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2023\/12\/18\/hvem-eier-var-digitale-infrastruktur\/","title":{"rendered":"Hvem eier v\u00e5r digitale infrastruktur?"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Etter at internett og digitale l\u00f8sninger har vokst frem og overtatt en rekke tjenester som vi i dag tar som selvf\u00f8lge fungerer 24\/7, s\u00e5 har det som f\u00f8lge av denne omfattende digitaliseringen vokst frem en ny form for kritisk infrastruktur. <\/p>\n\n\n\n

Er vi trygge p\u00e5 at det er storsamfunnet med v\u00e5re offentlige myndigheter som har kontroll p\u00e5 denne infrastrukturen, eller sitter eierskapet til kabler og master, datasentre, kritisk nettsteder og apper, ulike servere og andre tredjeparts-sentere hos de store multinasjonale tech-gigantene, som ikke kan sies \u00e5 v\u00e6re under direkte demokratisk kontroll? <\/p>\n\n\n\n

Jeg synes dette scenarioet er noe av det mest skremmende bilde i kj\u00f8lvannet av teknologiutviklingen, og evnen til \u00e5 lamme samfunnet og n\u00e6rmest utpresse det er absolutt tilstede. Vi har sett gradvis at de nasjonale interesser mister noe av kontrollen til disse nye tech-gigantene som har mer og mer kontrollen over denne s\u00e5rbare infrastrukturen.<\/p>\n\n\n\n

I forrige uke lanserte de danske forskerne Signe Sophus Lai <\/a>og Sofie Flensburg<\/a> ved K\u00f8behavns universitet boka «Gateways – Comparing digital communications systems in Nordic Welfare states<\/strong>«, hvor de skriver om forskningen sin p\u00e5 hvordan den digitale infrastrukturen i de skandinaviske landene og FInland ser ut og kontrolleres. Boka kan virkelig anbefales og kan lastes ned gratis<\/a> (via Open Access).<\/p>\n\n\n\n

Allerede i forordet peker Lai og Flensburg p\u00e5 at disse fire nordiske landene, gradvis har overgitt sin infrastrukturelle makt til interessenter, som ikke er p\u00e5virket av velferdspolitikk, og som dermed heller ikke passer inn i de institusjonelle og regulatoriske rammene som disse velferdsstatene utformet i den analige alderen. For \u00e5 sette det p\u00e5 spissen, mener det at «valsen mellom Big Tech og velferdsstatene», kanskje mer passende er en boksekamp, og at disse i dag er dypt infiltrert i de nordiske velferdsstatene (side 9).<\/p>\n\n\n\n

Forskerne beskriver hvordan de analoge mediene kunne eie utvikle og levere infrastruktur- ressurser for hver av sine medier (f. eks avisene eide trykkpresser, posten sine postruter, telefonien sine koppertr\u00e5dverk) og var portvoktere, som igjen hadde et mandat i storsamfunnet, som var legitimert i spesifikke lovverk. N\u00e5r da nye medier og digitale l\u00f8sninger har kommet til, har de blitt hvilende p\u00e5 det eksisterende analoge grunnlaget, og dette f\u00f8rer til at dette blir forstyrret, ved at nye akt\u00f8rer kommer til, som gj\u00f8r at drift og andre grunnleggende programvare- og digital infrastruktur f\u00e5r et mye mer uklart mandat og som skaper usikkerhet i hvordan dette skal utvikles og forvaltes til samfunnets beste (side 34).<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Digital infrastruktur (illustrasjonsfoto: Pixabay)<\/em><\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Rapporten viser totalt sette at tek-gigantene er sterkest til stede i Danmark, hvor man er mest «markeds-vennlig», mens at vi har klart \u00e5 beholde en sterkere og bredere innflytelse p\u00e5 kontrollen over denne infrastrukturen i Norge, hvor dette fortsatt er statseid, gjennom statlig eide selskaper, som Telenor, som har en b\u00e6rekraftig \u00f8konomisk og forretningsmessig grunnlag. Men ogs\u00e5 her har digitaliseringen f\u00f8rt med seg uopprettelige konsekvenser for velferdsstatens rolle p\u00e5 dette omr\u00e5det (side 88-89).<\/p>\n\n\n\n

Deres analyse om ryggraden i infrastrukturen – hvem som eier nett og kabler, s\u00e5 peker de p\u00e5 at hva som skjer geopolitisk blir viktige bakgrunner for \u00e5 forst\u00e5 hvordan vi b\u00f8r bygge og drifte denne ryggraden og herunder hva som er big-techs komersielle intensiver for \u00e5 ekspandere. Vi er n\u00e5 inne i en vekstfase, hvor globale nykommere blir stadig flere og som bygger, erstatter og driver «ryggradsnettverk» og tegner konturene av fremtidige digitale tjenester og forretningsmodeller som vi ikke kjenner hele omfanget og arten av. Det gir en rekke utfordringer og betyr at v\u00e5re myndigheter m\u00e5 v\u00e6re i forkant (side 117).<\/p>\n\n\n\n

Norge<\/strong> kalles «land of legacies», hvor man tydeligst kan observere hvordan eierskapet til infrastrukturen oppmot velferdsstatens utvikling og offentlig eierskap lettest kan observeres. Eksemplet er det statseide Telenor som eier og driver store deler av aksessnettene, men ogs\u00e5 en rekke annen ryggrad-infrastruktur. Dermed gir det oss ogs\u00e5 st\u00f8rre mulighet for \u00e5 bevare den offentlige kontrollen, og at dette sikres gjennom enda mer statlig finansiering og norske interessenter som er proaktive mot \u00e5 beskytte «hjemmemarkedet» for applikasjoner og programvare fra tech-giganter og andre internasjonale milj\u00f8er. Et interessant eksempel er at NRK avsluttet facebook tilstedev\u00e6relsen, gjennom \u00e5 slette en rekke av sidene som var opprettet p\u00e5 NRK og NRKs programflater (side 184).<\/p>\n\n\n\n

Likevel konkluderer forskerne med at ogs\u00e5 i Norge ser man p\u00e5virkningen fra tech-gigantene og at p\u00e5virkningen fra det globale markedet er udiskutabel (side 187).<\/p>\n\n\n\n

Min konklusjon <\/strong>er at b\u00e5de nasjonale myndigheter og lokale myndigheter m\u00e5 \u00f8ke fokuset p\u00e5 \u00e5 sikre ogs\u00e5 den digitale infrastrukturen, fordi det \u00e5 ramme dette gjennom f. eks terrorhandlinger eller i naturkatastrofer, vil v\u00e6re \u00e5 ta ut ryggraden i samfunnet v\u00e5rt. Da er det viktig at den er p\u00e5 nasjonal offentlig kontroll, slik at vi kan ivareta sikkerhet og kvalitet og sikre samfunnet fremover.

Gjentar anbefalingen! Last ned og les Gateways<\/a> <\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Etter at internett og digitale l\u00f8sninger har vokst frem og overtatt en rekke tjenester som vi i dag tar som selvf\u00f8lge fungerer 24\/7, s\u00e5 har det som f\u00f8lge av denne […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2995,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1076],"tags":[1060,1077,1079,1074,1080],"class_list":["post-2994","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-digitalisering","tag-digital","tag-digitalisering","tag-internett","tag-kunstig-intelligens","tag-sosiale-meduer"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2023\/12\/Gateways-ny-bok.png?fit=513%2C754&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-Mi","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2994","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2994"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2994\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2997,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2994\/revisions\/2997"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2995"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2994"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2994"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2994"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}