![\"\"](\"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/395227502_10160825373676273_889133189281246508_n.jpg?ssl=1\")
<\/a>Tirsdag var var jeg tilstede i fylkestingssalen , omtrent p\u00e5 dagen 20 \u00e5r etter at jeg satt i den samme salen, som r\u00e5dgiver for Paul Dahl\u00f8 som var dav\u00e6rende fylkesleder i Ap og 1. kandidat, fordi jeg hadde v\u00e6rt med \u00e5 skrive ut avtalen etter forhandlingene, hvor Ap, Sp, KrF og Kystpartiet var blitt enige om \u00e5 innf\u00f8re parlamentarisme fra 2003. Dagen etter var jeg politisk r\u00e5dgiver for fylkesr\u00e5dsleder Dahl\u00f8, og det ble fire utrolig spennende \u00e5r med \u00e5 innfase parlamentarisme og f\u00e5 administrasjonen i fylkeskommunen til \u00e5 bli et politisk sekretariat for fylkesr\u00e5det. 20 \u00e5r senere fikk jeg alts\u00e5 med meg at styringssystemet endres, og at Kristina Torbergsen g\u00e5r p\u00e5 som fylkesordf\u00f8rer. Det var spesielt og faktisk vemodig. <\/p>\n\n\n\n
Som jeg sa i en kommentar til NRK Troms<\/a>, s\u00e5 f\u00e5r man det til \u00e5 fungere etter hvert, om det er parlamentarisme eller formannskapsmodell. Begge er like demokratiske, begge er fundert p\u00e5 folkestyre. Men jeg har en annen erfaring som f\u00e5 andre, nemlig \u00e5 ha ledet styringsgruppa som planla og utredet omleggingen fra parlamentarisme til formannskap i Troms\u00f8 kommune 2015. Vi var det f\u00f8rste og inntil i g\u00e5r, forel\u00f8pig de eneste som hadde gjort en slik \u00f8velse. Da vedtok vi systemendringen i oktober 2015, brukte 8 m\u00e5neder til \u00e5 utrede og innfastet formannskapsmodellen fra juni 2016.<\/p>\n\n\n Vi brukte god tid og det var masse som m\u00e5tte vurderes og utredes, og b\u00e5de reglementer og delegasjonsreglement m\u00e5tte legges p\u00e5 nytt. <\/a>Men enda mer utfordrende – hele m\u00e5ten for administrasjonen \u00e5 tenke p\u00e5 og jobbe ble annerledes. Fra \u00e5 v\u00e6re politisk sekretariat, skal man n\u00e5 v\u00e6re en organn\u00f8ytral administrasjon, som skal utrede og innstille til vedtak. Det veldig mye mer utfordrende – fra \u00e5 v\u00e6re styrt gjennom «r\u00e5dsavdelinger» (departement) og hvor fylkestinget kjenner fylkesr\u00e5det, og hvor utfordringen er \u00e5 samordne og koordinere, skal n\u00e5 ogs\u00e5 autoritetskjeden og styringskjeden endres til at all informasjon og innstillinger skal g\u00e5 gjennom fylkes\/ kommunedirekt\u00f8r, fordi kommunestyre \/ fylkesting kjenner bare en eneste person<\/span> – nemlig fylkesdirekt\u00f8ren. Som m\u00e5 st\u00e5 til ansvar b\u00e5de til politikerne og utad mot medier, offentlighet og andre interessenter.<\/p>\n\n\n\n Erfaringen min fra Troms\u00f8 var at dette tar mye mer tid enn med tror og man undervurderer hvor lang tid det tar for en administrasjon til \u00e5 endre arbeidsmetodikk, kultur, sedvaner og hierarki- forst\u00e5else. I den prosessen vil \u00f8verste direkt\u00f8r og avdelingsledere plutselig m\u00e5tte innta andre roller, og kanskje utfra andre forventinger man har hatt til seg selv og hva omverden har til en. En slik omstilling vil derfor ta tid, ressurser og oppmerksomhet, som skaper mindre tid til andre oppgaver, til velferdsproduksjon og som ogs\u00e5 skaper frustrasjon og slitasje i organisasjonen, som m\u00e5 h\u00e5ndteres.<\/p>\n\n\n\n Derfor har jeg v\u00e6rt tydelig p\u00e5, at joda – det kan v\u00e6re «hips og haps» om hvilket system man velger. Men \u00e5 endre styringssystem er mye mer dramatisk, spesielt for administrative ressurser, enn hva mange politikere og andre akt\u00f8rer tar inn over seg. Det var ikke det som var mest snakket om p\u00e5 fylkestinget, men det burde bekymre.<\/p>\n\n\n\n Systemet som senker de store byene<\/strong><\/p>\n\n\n\n Samtidig s\u00e5 ser man strukturer i byparlamentarismen, som gj\u00f8r at forskere mener at parlamentarismen som et styringsmodell for kommuner og fylkeskommuner b\u00f8r skrotes. Dette var ogs\u00e5 flere innspill p\u00e5 i h\u00f8ruingsprosessen, n\u00e5r den nye kommuneloven ble vedtatt i 2018. Det f\u00f8rte til at fra \u00e5 v\u00e6re to likestilte modeller i kommunelovgivningen, ble fra 2018 formannskapsmodell normaltmodellen, mens parlamentarismen ble s\u00e6rordningen, som det trengs 2\/3- flertall for \u00e5 innf\u00f8re, og bare alminnelig flertall for \u00e5 avvikle. Jeg mente selv i h\u00f8ringsrunden knyttet til det, at det b\u00f8r v\u00e6re fokus p\u00e5 at enhver systemendring er knallt\u00f8ff for den kommunale organisjonen, og argumenterte for at enhver systemendring b\u00f8r ha kvalifisert 2\/3- dels flertall. Slik at enhver systemendring er n\u00f8ye vurdert og bredt politisk fundert.<\/p>\n\n\n\n<\/a>