{"id":2918,"date":"2023-10-11T23:22:14","date_gmt":"2023-10-11T21:22:14","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?p=2918"},"modified":"2023-10-11T23:34:41","modified_gmt":"2023-10-11T21:34:41","slug":"parlamentarisme-eller-formannskap","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2023\/10\/11\/parlamentarisme-eller-formannskap\/","title":{"rendered":"Parlamentarisme eller formannskap…?"},"content":{"rendered":"
\n
\"\"<\/a>
Fylkeshuset i Troms\u00f8.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Det ser ut til \u00e5 bli noen «neglebitende» dager frem mot det konstituerende fylkestinget for nye «Troms fylkeskommune». For hva skal Troms styres etter? For en som har v\u00e6rt med \u00e5 innf\u00f8re parlamentarismen og s\u00e5 ledet det politiske arbeidet med \u00e5 tilbakef\u00f8re til formannskapsmodellen, vekker dette noen kraftige minner.<\/p>\n\n\n\n

Troms fylkeskommune «gjenoppst\u00e5r» fra 1. januar 2024, og derfor m\u00e5 det nye fylkestinget som er valgt, i sitt konstituerende m\u00f8te faktisk velge hvilken styringsform som Troms skal styres etter. Men det er lettere sagt enn gjort, da kommuneloven<\/a> stiller krav om 2\/3- dels flertall for \u00e5 innf\u00f8re parlamentarisme jfr. kommunelovens \u00a710-1<\/a>. Fylkestinget i Troms skal best\u00e5 av 37 medlemmer, og derfor kreves 25 stemmer. Det er dette som n\u00e5 er i spill, for i f\u00f8lge oppslag i Nordlys 11.10.23, er FrP i Troms usikker p\u00e5 om de vil st\u00f8tte denne styringsformen<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

Jeg var med i det politiske arbeidet med \u00e5 innf\u00f8re parlamentarismen i Troms fylkeskommune i 2003, da jeg f\u00f8rst var en del av forhandlingene og skrev ut avtalen som ble inng\u00e5tt mellom partiene Ap, SP, KrF og Kystpartiet, samtidig som vi kladdet p\u00e5 reglementer. Jeg ble da ogs\u00e5 tatt med som politisk r\u00e5dgiver for den nye fylkesr\u00e5dslederen Paul Dahl\u00f8<\/a>. \u00c5 innf\u00f8re parlamentarisme var inntil 2018 lettere enn det er i dag. I kommuneloven f\u00f8r 2018, var formannskapsmodell og parlamentarisme likestilte<\/span> modeller. Dermed trengte du bare alminnelig flertall i et kommunestyre eller fylkesting for \u00e5 innf\u00f8re det, s\u00e5 lenge det var fremmet i de tre f\u00f8rste \u00e5rene av forutg\u00e5ende periode, som det da var gjort i 2003. <\/p>\n\n\n\n

Det ble da vedtatt, og vi innf\u00f8rte da en parlamentarisme hvor fullmaktene f\u00f8rst var hos fylkesr\u00e5det, for deretter utover i perioden gradvis bli i st\u00f8rre grad overf\u00f8rt det enkelte r\u00e5d. Det var ogs\u00e5 en investitur- ordning, dvs. at fylkestinget m\u00e5tte velge et fylkesr\u00e5d, som f\u00f8rte til at dersom den parlamentariske situasjonen ikke endret seg ved valg, s\u00e5 m\u00e5tte likevel et fylkesr\u00e5d med samme plattform, velges av fylkestinget, noe som skjedde igjen i 2007. Senere har man ogs\u00e5 i Troms fylkeskommune g\u00e5tt over til det som er kjent som «utpekingsalternativet», som egentlig betyr at fylkesordf\u00f8reren peker ut fylkesr\u00e5dslederen, alts\u00e5 p\u00e5 mange m\u00e5ter er «kongen». <\/p>\n\n\n\n

I den nye kommuneloven fra 2018, er n\u00e5 formannskapsmodellen blitt «normalmodellen», og parlamentarisme er ikke lenger likestilt. Derfor m\u00e5 det vedtas med kvalifisert flertall p\u00e5 2\/3 for \u00e5 innf\u00f8re. Samtidig trenger det bare alminnelig flertall (over 1\/2-del av de avgitte stemmene) for \u00e5 avvikle. Fortsatt er b\u00e5de «investitur» (\u00a710-4) eller utpeking (\u00a710-5) to alternative valg for slik parlamentarisme.<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Parlamentarisme er «all makt i denne salen», som det gradvis ble innf\u00f8rt i Norge gjennom konstitusjonell sedvane.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Men det kanskje viktigste med parlamentarisme er hva som skjer med administrasjonen til kommunen og fylkeskommunen med slike overganger.. Det tar tid \u00e5 f\u00e5 en kultur inn, hvor administrasjonen blir en slags politisk sekretariat for fylkesr\u00e5det, akkurat slik som i departementene. Og det tar tid \u00e5 f\u00e5 til en skikkelig god koordinering mellom de ulike fylkesr\u00e5ds-avdelingene. Det var noe som vi jobbet mye med i f\u00f8rste periode, hvor stabsjefen etterhvert fikk en slik koordinerende funksjon. N\u00e5 sitter denne kulturen sannsynligvis veldig godt i organisasjonen i Troms, som i dag styres etter portef\u00f8ljestyring<\/a><\/span>. Dette tar en del tid \u00e5 fase inn, for etter at beslutningen er tatt, skal slik styring b\u00e5de forankres, etableres og implementeres, f\u00f8r den kontinuerlig skal f\u00f8lges opp og evalueres. I mine statsvitenskap masterstudier, fordypet jeg meg i temaet «lokalstyret – utfordringer og endringer», og s\u00e6rlig om portef\u00f8ljestyring i det offentlige<\/span>, og forskningen jeg baserte min oppgave p\u00e5, viser at det tar 3-5 \u00e5r, for man f\u00e5r til en skikkelig implementering. Samtidig er ikke slik styring n\u00f8dvendigvis enkelt i en formannskapsmodell, s\u00e5 dersom man skal reversere parlamentarisme, skal man tenke seg n\u00f8ye, n\u00f8ye om. For det kan fort g\u00e5 nye 3-5 \u00e5r, f\u00f8r hierarkiet som en fylkesdirekt\u00f8r eller kommunedirekt\u00f8r m\u00e5 etablere, f\u00f8rst har den organisatoriske f\u00f8lelsen og kulturen som skal til for \u00e5 f\u00e5 til iverksettingen av politiske vedtak (se mer om det under).<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Artikkel i iTroms\u00f8 23.11.15 om at jeg skulle lede den politisk styringsgruppen for \u00e5 gjennomf\u00f8re formannskapsmodellen.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

For jeg har ogs\u00e5 hatt erfaringen med \u00e5 reversere fra et parlamentarisk system til formannskaps modell. Akkurat i disse dager er 8 \u00e5r som folkevalgt i Troms\u00f8 kommune over og jeg har gitt meg som folkevalgt og er «vanlig innbygger». Men ogs\u00e5 der innledet min «karriere» med \u00e5 innf\u00f8re et nytt styringsmodell. For denne gangen ble jeg satt til \u00e5 politisk lede tilbakef\u00f8ringen fra by-parlamentarisme til formannskapsmodellen. Dette ble vedtatt i forhandlingene p\u00e5 «Kystens Hus», mellom Ap, SV og R\u00f8dt<\/a>. Vi gikk p\u00e5 med stor optimisme, og reiste p\u00e5 studietur til Trondheim og Asker, og hadde flere seminarer med de beste forskerne p\u00e5 lokastyre og offentlig politikk. Men dette hadde ingen gjort f\u00f8r, og det er fortsatt ingen kommuner eller fylkeskommuner, som har gjort det etter Troms\u00f8. Vi endte p\u00e5 en modell med en lettere utgave av «Trondheims-modellen» med et formannskap p\u00e5 9 medlemmer, som ble delvis frikj\u00f8pt og «kommunestyrekomiteer» med ikke-beslutningsrett. S\u00e5ledes skulle formannskapet v\u00e6re et driftsstyre, som fremmet sterkere politisk styring, ogs\u00e5 over administrasjonen, som skulle sterkere synliggj\u00f8res og ansvarliggj\u00f8res. Dette er bl.a. trukket frem i forskning p\u00e5 statsvitenskap<\/a> ved UIT – Norges Arktiske Universitet (Bj\u00f8rn\u00e5, Morskogen, Uvsbakk).<\/p>\n\n\n

\n
\"\"<\/a>
Den politiske beslutningsfasen hentet fra min masteroppgave<\/a>.<\/figcaption><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Deretter ansatte vi en administrasjonssjef (senere kommunedirekt\u00f8r) og fors\u00f8kte \u00e5 f\u00e5 dette til \u00e5 g\u00e5 seg til. Min klare erfaring etter 8 \u00e5r, er at selv med kun 4 \u00e5r med parlamentarisme, s\u00e5 hadde allerede kommunens administrasjon begynt \u00e5 sette seg, b\u00e5de kulturelt og administrativt. Slik at det \u00e5 komme tilbake med formannskapsmodellen ble mer utfordrende for kommunens administrasjon enn vi politikere hadde forutsatt. For de folkevalgte politikerne er slike endringer relativt enkle. Hvordan man gj\u00f8r selve politikkutformingen og beslutningsfasen <\/strong>i den «politiske beslutningsprosess» er egentlig det samme i det offentlige, s\u00e5 lenge beslutningen fattes, Men hvordan dette blir i iverksettingfasen<\/strong>, n\u00e5r vedtak skal settes ut i livet i neste fase, er det mest kompliserte, n\u00e5r kultur, organisering og strukturer i administrasjonen blir s\u00e5 «rykket opp» med roten og s\u00e5 m\u00e5 sette seg igjen. Jeg mener som sagt at det tok mer enn 4 \u00e5r for Troms\u00f8 kommunes administrasjon til \u00e5 finne seg selv, og tilbake til en rytme hvor man fikk til en god iverksettelse av politiske vedtak. Kanskje har man enda ikke helt funnet det, men det begynner \u00e5 ligne…<\/p>\n\n\n\n

Jeg skal ikke<\/span> komme med noe klart r\u00e5d om hvilket styringssystem som er \u00e5 foretrekke. Men min erfaring som en av de f\u00e5 som har v\u00e6rt med p\u00e5 to slike runder p\u00e5 n\u00e6rt hold og som har innf\u00f8rt to ulike modeller er at man m\u00e5 tenke seg n\u00f8ye om<\/span><\/strong>. For gj\u00f8r man et slikt valg, m\u00e5 man ta med i vurderingen, at \u00e5 f\u00e5 til forventede politiske prosesser kan ta flere \u00e5r, mens styringskultur, ledelsesstrukturer og sedvaner kan f\u00e5 sette seg helt p\u00e5 nytt. Det M\u00c5 IKKE UNDERVURDERES<\/strong>! Da kan det ta noen \u00e5r, f\u00f8r tjenesteproduksjonen i en slik organisasjon er oppe p\u00e5 100% som forventet igjen. Er man villig til det, er det sp\u00f8rsm\u00e5let \u00e5 stille…?<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det ser ut til \u00e5 bli noen «neglebitende» dager frem mot det konstituerende fylkestinget for nye «Troms fylkeskommune». For hva skal Troms styres etter? For en som har v\u00e6rt med […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":2921,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1047,1049,188,151],"tags":[10,84,1052,1050,59,808],"class_list":["post-2918","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-demokrati-2","category-folkestyre","category-formannskapsmodell","category-parlamentarisme","tag-formannskap","tag-formannskapet","tag-fylkesordforer","tag-fylkesting","tag-parlamentarisme","tag-troms-fylkeskommune"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2023\/10\/fylkeshuset.jpg?fit=1200%2C871&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-L4","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2918","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=2918"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2918\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":2927,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/2918\/revisions\/2927"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/2921"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=2918"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=2918"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=2918"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}