{"id":2728,"date":"2022-02-28T16:47:54","date_gmt":"2022-02-28T15:47:54","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?p=2728"},"modified":"2022-02-28T16:47:59","modified_gmt":"2022-02-28T15:47:59","slug":"putins-invasjon-av-ukraina-en-forlengelse-av-populistisk-statssentrisme","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2022\/02\/28\/putins-invasjon-av-ukraina-en-forlengelse-av-populistisk-statssentrisme\/","title":{"rendered":"Putins invasjon av Ukraina \u2013 en forlengelse av \u00abpopulistisk statssentrisme\u00bb"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a>
Vladimir Putin (Foto: Pixabay)<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Tidlig p\u00e5 morgenen 24. februar 2022 igangsatte Russland en aggressiv massiv invasjon av nabolandet Ukraina. President Putin holdt da en tale hvor han argumenterte for at m\u00e5let med angrepet var \u00e5 \u00abdemilitarisere\u00bb og \u00abavnazifisiere\u00bb Ukraina, ikke okkupere det. Det sies at Putin opptrer irrasjonelt. Ja, fra et vestlig st\u00e5sted og utalt i en ramme omgitt av vestlig liberalt demokrati, er det lett \u00e5 mene at dette virker irrasjonelt og at Putin er gal. Men hva fra et russisk utenrikspolitisk st\u00e5sted?<\/p>\n\n\n\n

H\u00f8sten 2020 fikk jeg mulighet til \u00e5 ta \u00abrussisk politikk\u00bb- kurset i statsvitenskap ved Universitetet i Troms\u00f8<\/a>, med Geir H\u00f8nneland<\/a> som foreleser. Han er en av de mest anerkjente forskerne p\u00e5 russisk politikk og identitet og ga et meget godt grunnlag for \u00e5 l\u00e6re om hva som er drivere i russisk utenrikspolitikk og ulike forklaringsmodeller. Den aggressive linjen mot Ukraina kan faktisk forst\u00e5s i lys av Putins utvikling fra han kom til makta og til i dag. I dag gr\u00f8sser jeg litt over det vi l\u00e6rte for 1,5 \u00e5r siden og jeg hadde lyst \u00e5 dele det p\u00e5 min blogg:
<\/p>\n\n\n\n

1.- Innledning
<\/strong>Vladimir Putin ble president 31.12.1999, etter en kometkarriere fra mellomstilling i etterretningen og \u00ablokalpolitikk\u00bb, til roller innenfor presidentadministrasjonen og en kort periode som statsminister. Han var en usannsynlig leder, som f\u00e5 forutsatte ville bli en dominerende kraft i Russland, utover rollen som president<\/a>. Det ble antydet at han var en uerfaren leder og kommentatorer mente han ville tape<\/a> det kommende presidentvalget vinteren 2000. Han ble mottatt med et skuldertrekk (H\u00f8nneland 2013:44). \u00a0Men raskt visste det seg at Putin var kraftig undervurdert.

Utenriks- og sikkerhetspolitikken er presidentens prerogativ etter den russiske grunnloven. Dette f\u00f8lges opp med at utenriks-, sikkerhets- og forsvarsdepartementet, er blant de fem «maktministeriene» som er direkte underlagt presidenten. Men Putin visste ogs\u00e5 raskt mer personlig interesse i den utenrikspolitiske utformingen enn sin forgjenger (Blakkisrud 2019:251). Han visste en ekstrem vilje og kapasitet for \u00e5 utvikle utenrikspolitiske relasjoner han mente var viktig. Dermed smeltet raskt Putins personlige p\u00e5virkning sammen med Russlands offisielle utenrikspolitikk (Tsygankov 2019:265).

Allerede i 2003 ble det konstatert: <\/p>\n\n\n\n

\u201cTo a very large extent, Putin IS<\/u> Russian foreign policy<\/em>\u00bb!<\/p>(Lo 2003:43)<\/cite><\/blockquote><\/figure>\n\n\n\n

Putin har gjennom to ti\u00e5r formet russisk utenrikspolitikk.\u00a0 Russland er blitt dypt avhengig av Putin, som f\u00e5r \u00e6ren for \u00e5 ha f\u00f8rt landet tilbake til den globale scenen<\/a>. Noen hevder at Putin er den eneste beslutningstaker innenfor utenriks og sikkerhetspolitikk og at han personifiserer russisk politikk<\/a>.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Andrei P. Tsygankovs bok «Russias foreign policy<\/a>» kan sterk anbefales, <\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n


2.- Tsygankovs forklaringsmodeller<\/strong>
Russisk utenrikspolitikk kan forst\u00e5s i lys av den russisk-f\u00f8dte professor i internasjonale studier Andrei P. Tsygankov<\/a>s tiln\u00e6rminger om tre ulike tradisjoner som forklaringsmodeller for \u00e5 forklare russisk utenrikspolitiske valg:
-vestvendthet, -statssentrisme og sivilisasjonisme.

Disse forklaringsmodellene gir metoder for kategorisering av begivenheter i russisk historie og hvordan utenrikspolitikken har blitt p\u00e5virket av sentrale sp\u00f8rsm\u00e5l som:
-Hvilket forhold Russland skal ha til vesten?
-\u00c5pne opp og ta mot inspirasjon fra vest eller lukke seg for \u00e5 kultivere det ekte russiske?
-Hva er det \u00abekte russiske\u00bb?

Dette er sentrale skillelinjer, hvor ytterpunktene er \u00e5 vende seg mot vest eller innad mot egne verdier og det \u00f8stlige, gjerne kalt \u00abslavofili\u00bb (H\u00f8nneland 2016:23-24)..

Denne kategoriseringen fors\u00f8ker p\u00e5 hvert sitt sett \u00e5 tolke Russlands og Putins valg og opptreden p\u00e5 den internasjonale scene, i tr\u00e5d med etablert bilde av landet og omverdenen (Tsygankov 2010:5).

Russisk utenrikspolitikk kan kategoriseres utfra spesielt to forhold:
* P\u00e5 den ene siden <\/strong>reaksjonen som formes p\u00e5 opplevelsen av vesten og vestens handlinger (Tsygankov 2019:4).
* P\u00e5 den andre siden behovet for \u00e5 forme den innenlandske russiske identitet, alts\u00e5 svaret p\u00e5 \u00abhva er ekte russisk\u00bb? (H\u00f8nneland 2016:23).

Vestvendthet<\/strong>
Vesten er forbilde og det som Russland skal strekke seg mot. Man vektlegger Russlands fellestrekk med vesten og anerkjenner vestlig samfunnsmodell som mest progressiv og levedyktig (Tsygankov 2019:4). Historisk trekkes linjer tilbake til Peter I den store (1672-1725)<\/a>, som bidro til vestlig tiln\u00e6rming. Like etter Sovjetunionens fall kom tradisjonen til utrykk gjennom Boris Jeltsin<\/a> og utenriksminister Kozyrev<\/a>, som \u00f8nsket \u00f8kt integrasjon med vesten, spesielt \u00f8konomisk (Tsygankov 2019:5).

Statssentrisme<\/strong>
Her vektlegges etablering og opprettholdelse av en sterk stat og vedlikehold av sosial og politisk orden. Sentrale verdier er maktbalanse og suverenitet, fremfor individuelle som frihet og demokrati (Tsygankov 2019:6). En slik oppfatning st\u00f8ttes opp av dyp tro p\u00e5 at staten er mekanismen som l\u00f8ser felles m\u00e5l.

Politikkutformingen preges av pragmatisme og er mindre ideologisk betinget. Sp\u00f8rsm\u00e5let blir, -hva er viktigst for Russland? Fokuset er \u00e5 v\u00e6re en sivilisert partner for det globale samarbeidet, som ogs\u00e5 utrykkes i \u00f8nsket om \u00e5 bli den fremste kraften for \u00e5 stabilisere det eurasiatiske kontinentet (H\u00f8nneland 2016:30-31).

En annen hovedanalyse er et Russland omgitt av ytre fiender<\/span> og trusler mot landets sikkerhet. Her finnes lang historisk erfaring, som mongolenes okkupasjon<\/a> (Mongol\u00e5ket) 1224-1480, Napoleons invasjon 1812<\/a> og ikke minst den store fedrelandskrigen 1941-45.<\/a> Det har utviklet nasjonal mentalitet av usikkerhet og vilje til \u00e5 ofre alt for frihet og uavhengighet.\u00a0 Det kan oppfattes som \u00e5 v\u00e6re anti-vestlig, men er ikke en markant og iboende holdning. En sterk russisk stat er det sentrale, og ekskluderer ikke \u00f8nsket om pragmatisk samarbeid til Russlands beste. Men i motsetning til vestvendte, forholder de seg i mindre grad til vesten og mer som del av den store verden. (Tsygankov 2019:6). \u00a0

Som sivilisert partner og makt i den globale verden, bidrar dette til maktbalanse og at det er flere sterke politiske akt\u00f8rer globalt, slik at ikke en stat blir dominerende, alts\u00e5 multisentrisme. (Tsygankov 2019:63).


Sivilisasjonisme<\/strong>
Russiske verdier vektlegges og sees p\u00e5 som s\u00e6rskilte og det slaviske som s\u00e6rlig godt. Russerne har s\u00e6regen skjebne og i stedet for \u00e5 imitere vesten, m\u00e5 russerne spre sine verdier. Derfor st\u00e5r tanken om et russisk imperium sterkt, som skal samle det slaviske folket.<\/p>\n\n\n\n

Tankesettet om den \u00abekte russiske\u00bb identiteten, har historisk sitt opphav i den russiske kristendommen som rette form for kristen tro. Som ble et begrep da hovedsetet for den \u00f8stlige kirken ble flyttet fra Bysants til Moskva i 1453 \u2013 som da ble \u00abdet tredje Rom(a)<\/a>\u00bb (Tsygankov 2019:8).

Dette inneb\u00e6rer ikke bare et syn om vestlig som noe annet, men faktisk et nedlatende syn p\u00e5 vestlig verdigrunnlag og samfunn. Vest-Europa blir gjerne omtalt som et \u00abr\u00e5ttent lik\u00bb og som ugudelig og materialistisk.<\/p>\n\n\n\n

Det finnes ogs\u00e5 en sterk mistenksomhet mot vestens intensjoner, hvor vesten alltid er ute etter \u00e5 sabotere for russerne, koplet med forestillingen om at Russland er landet hvor alt som kan g\u00e5 galt, g\u00e5r galt(Geir H\u00f8nneland, UIT 2020).
<\/p>\n\n\n\n

3. Putins utenrikspolitikk i lys av statssentrisme og sivilisasjonisme
<\/strong>Putin vant alts\u00e5 presidentvalget i 2000 og ble gjenvalgt i 2004 for en ny 4-\u00e5rs periode. I 2008 var han begrenset etter grunnloven fra \u00e5 sitte sammenhengende. Da ble statsminister Medvedev<\/a> foresl\u00e5tt av Putin og valgt for perioden 2008 \u2013 2012. Det hevdes at selv om Putin fikk rollen som \u00abunderordnet\u00bb statsminister, var han likevel den sterke mann. Bare 13% av russerne selv, ans\u00e5 Medvedev som den egentlige lederen<\/a> i en sp\u00f8rreunders\u00f8kelse fra 2010. Utenrikspolitikken ble videref\u00f8rt, selv om Medvedev ble kritisert for \u00e5 v\u00e6re mer liberal og vestvendt (H\u00f8nneland 2020). Putin kom tilbake i 2012 for 6 \u00e5r, siden grunnloven var endret. Det ble spekulert i at Putins skepsis til Medvedevs fors\u00f8k p\u00e5 justeringer var grunnen (Tsygankov 2019:206). I 2018 ble han igjen gjenvalgt. Det kan derfor hevdes at utenrikspolitikken under Putin, kan ansees f\u00f8rt uavbrutt fra 2000 og til i dag.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a>
Foto: Pixabay.com<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

I 2000 var det betydelig russisk skepsis mot vest, etter at NATO gjennom 90-tallet hadde utvidet \u00f8stover<\/a>. Tidligere Warszawa-pakt land som Polen, Ungarn og Tsjekkia ble medlem i 1999. Verre var det at tidligere sovjetrussiske republikker som de baltiske stater diskuterte dette og ble medlemmer fra 2004. Samtidig ble Russland holdt utenfor. NATOs milit\u00e6re inngripen i Jugoslavia var et stort sjokk for russerne, siden serberne er slavisk broderfolk (Tsygankov 2019:110).

Det var skuffelse over at Russland ikke fikk \u00f8konomisk og sosiale utvikling som ventet. Landet var gjennom 90-tallet preget av kaos og politisk krise. Man opplevde konflikter i regionen og innad i Russland, spesielt Tsjetsjenia (Tsygankov 2019:18). Global terrorisme ble ogs\u00e5 Putins problem etter 11.9.2001 (Tsygankov 2019:130).\u00a0

I lys av statssentrisme er opplevelsen av ytre trusler mot Russland et viktig kjennetegn. At vesten ville holde Russland utenfor, passer b\u00e5de inn her og i sivilisasjonisme, og underbygges av russisk identitet om at vesten bare vil oss vondt, n\u00e6rmest saboterer bevisst. Putins visjon om \u00e5 styrke den russiske staten, f\u00e5 \u00f8konomien i gang med internasjonale avtaler, styrke det f\u00f8derale p\u00e5 bekostning av oligarker og regioner og doble den milit\u00e6re pengebruken fra 2000-2001 (Tsygankov 2019:133), m\u00e5 ogs\u00e5 sees som et klart kjennetegn p\u00e5 statssentrisme.

Putin la f\u00f8rst vekt p\u00e5 at Russland skulle v\u00e6re et sivilisert land i verden, som fulgte folkeretten og skikk og bruk. Med dette utgangspunktet skulle Russland opprettholde maktbalansen og s\u00f8rge for multisentrisme. Putin jobbet pragmatisk med vesten b\u00e5de gjennom bilaterale avtaler, multilateralt arbeid og ved \u00e5 reorganisere regionale forsvarsallianser med stater s\u00f8r\u00f8stover (Tsygankov 2019:150-152).

Under Putin I\/II var sentrale kjennetegn p\u00e5 en utenrikspolitikk basert p\u00e5 statssentrisme klart til stede, og Putin plasseres i denne tradisjonen (Tsygankov 2019:9). Putins ambisjon om \u00e5 gjenreise Russland som sterk stat og internasjonal stormakt l\u00e5 fast fra f\u00f8rste dag. Han ville som president, gjenreise det som gikk tapt ved Sovjetunionens oppl\u00f8sning, som Putin mener er det 20. \u00e5rhundres st\u00f8rste geopolitiske katastrofe<\/a>.

I lys av sivilisasjonisme, hvor det unike russiske blir fremhevet og ikke har samarbeid med vesten, s\u00e5 var den pragmatiske politikken med samarbeid og fors\u00f8k p\u00e5 maktbalanse imot det man st\u00e5r for. Dette visste seg spesielt etter 11. september 2001, hvor sivilisasjonistene s\u00e5 verden som god og ond, og hvor Russland var p\u00e5 den gode siden og U.S.A\/vesten p\u00e5 den onde siden (Tsygankov 2019:138).

Det kan hevdes utenrikspolitikken tok et steg n\u00e6rmere sivilisasjonisme i Putin II. Forholdet til U.S.A. surnet, f.eks. s\u00e5 man ulikt p\u00e5 Irak-krigen. Russland opplevde selv intern terrorisme, eksempelvis Beslan i 2004 og s\u00e5 oransjerevolusjonen i Ukraina som en trussel om vestvending<\/a>. \u00a0Det var ogs\u00e5 destabilisering i Sentral-Asia (Tsygankov 2019:155-160).\u00a0 Russland var i ferd med \u00e5 rehabilitere \u00f8konomi og sosial struktur og dermed \u00f8ke den innenrikspolitiske styrken. Putin redefinerte nasjonale interesser mot sterkere selvstendighet og sterkt nasjonalt forsvar (Tsygankov 2019:175). Dette f\u00f8rte igjen til mer selvsikker utenrikspolitikk og Russland som en stormakt \u00e5 regne med. I denne rammen tok Russland en sving fra \u00e5 v\u00e6re en del av Europa, til \u00e5 fokusere p\u00e5 Eurasia og bygge allianser s\u00f8r\u00f8stover.<\/p>\n\n\n\n


I lys av sivilisasjonisme tas konsekvensen av at det vestlige ikke er bra \u00e5 sammenligne seg med. Russland m\u00e5 returnere til sine kulturelle r\u00f8tter og vil vokse raskere, n\u00e5r vesten ikke lenger kan sabotere russerne (Tsygankov 2019:181). \u00a0Noen fremhevet som positivt at Moskva ikke lenger var orientert mot noen side<\/a> \u2013 verken Europa, U.S.A eller Kina.

Da Putin III tiltr\u00e5dte i 2012, ble bevegelsen mot sivilisasjonisme sterkere. Utenrikspolitikken ble i tydeligere grad knyttet mot Russland som kulturell kraft med sterk egenverdi, som m\u00e5 forsvare s\u00e6regne verdier mot vesten. Alts\u00e5 mindre pragmatisme og mer ideologisk betinget utenrikspolitikk (Tsygankov 2019:231).<\/p>\n\n\n\n

I tale til den russiske tenketanken \u00abValdai\u00bb i 2013<\/a>, sa Putin at man alltid har utviklet seg som statssivilisasjon, forsterket av det russiske folket, russisk spr\u00e5k, kultur, den russisk-ortodokse kirken og det tradisjonelt russiske, og at dette nettopp var det som skulle forme statens politikk<\/a>. Putin beskrev oftere vestlige verdier nedlatende, i tr\u00e5d med sivilisasjonisme, siden vesten hadde et \u00abunderskudd av \u00e5ndelige verdier\u00bb og bevegelse bort fra tradisjonelle religi\u00f8se- og familieverdier (Tsygankov 2019:232).<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Foto: Pixabay.com<\/figcaption><\/figure><\/div>\n\n\n\n

Situasjonen som oppsto i Ukraina 2014, hvor nye vestvendte makthavere ble m\u00f8tt med mistro i russisk-orienterte omr\u00e5der p\u00e5 Krim og i \u00f8st-Ukraina, ble sett p\u00e5 som at vesten fors\u00f8kte \u00e5 destabilisere hele regionen. Putin s\u00e5 p\u00e5 seg selv som en formidler av fred og beskytter av s\u00e5rbare russiske folkegrupper i Ukraina (Tsygankov 2019:238). Det russiske narrative ble at annekteringen av Krim var en redningsaksjon<\/a> for det s\u00e6regent russiske fra overgrep fra vestlig st\u00f8ttede fascister.

4. Avslutning \u2013 Putin IV og V?
<\/strong>Putin ble gjenvalgt i 2018, som mange trodde ble den siste perioden. Men i 2020 ble grunnloven igjen endret og Putin sikret en nullstilling av presidentperioder. Dermed kan vi f\u00e5 Putin V i 2024 og Putin VI i 2030. Stormaktsambisjonene vil fortsatt definere Putins politikk i fremtiden<\/a>. I den helt ferske \u00abValdai 2020\u00bb- talen<\/a>, brukte Putin mye tid p\u00e5 \u00e5 formulere sin visjon beskrevet som \u00abpopulistisk statssentrisme\u00bb, hvor han peker p\u00e5 en fortsatt sterk stat og stormakt, drevet av en ny \u00abspennende styringsmodell\u00bb som skal v\u00e6re perfekt i \u00abkompleksitetens tidsalder\u00bb. I denne visjonen inneb\u00e6rer det ogs\u00e5 som logisk at Russland i st\u00f8rre grad skal konfrontere vesten, for \u00e5 sikre at den ekte russiske identiteten ikke undergraves, men holder seg sterk<\/a>. Putin uttalte seg sterkt imot «importerte \u00abdemokratiske\u00bb modeller, som han faktisk mener er iboende antidemokratiske. I talen tok han et oppgj\u00f8r med de som har blitt villedet til \u00e5 tro at Russland er et \u00abdiktatur\u00bb, men sannheten, i f\u00f8lge Putin, er at landet gradvis har reformert p\u00e5 innenrikspolitisk niv\u00e5 under Putin og n\u00e5 er klar til \u00e5 fremme «russiske interesser».<\/p>\n\n\n\n


(Denne bloggposten er basert p\u00e5 min eksamensoppgave om russisk utenrikspolitikk under president Vladimir Putin, i statsvitenskapskurset «russisk politikk» (STV-2010) ved UIT i november 2020<\/strong>, som jeg har forkortet en god del og deretter konkretisert til spesielt utenrikspolitikk for bruk p\u00e5 bloggen min. Forh\u00e5pentligvis bidrar det til \u00e5 oppsummere det vi l\u00e6rte om russisk politikk og hvordan Putins invasjon kan forst\u00e5s i Tsygankovs modeller. (men selvsagt IKKE forsvares!! ):<\/em>

<\/p>\n\n\n\n

Litteraturliste<\/span><\/strong><\/p>\n\n\n\n