{"id":2260,"date":"2018-06-08T11:23:49","date_gmt":"2018-06-08T09:23:49","guid":{"rendered":"http:\/\/jarleheitmann.no\/?p=2260"},"modified":"2018-06-08T11:24:43","modified_gmt":"2018-06-08T09:24:43","slug":"avfall-sirkuler-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2018\/06\/08\/avfall-sirkuler-okonomi\/","title":{"rendered":"\u00d8kt fokus p\u00e5 sirkul\u00e6r \u00f8konomi m\u00e5 gi mer kommunalt ansvar for avfall"},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a>Det blir stadig st\u00f8rre fokus p\u00e5 s\u00e5kalt «sirkul\u00e6r \u00f8konomi», som bygger p\u00e5 ideen om \u00e5 f\u00e5 en \u00f8konomi som er designet for \u00e5 unng\u00e5 avfall. Det kan v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 l\u00f8se den \u00f8kende utfordringen med bl.a. plastforurensning, som vi har satt p\u00e5 dagsorden her i Troms\u00f8 med «plastfri-by»-initiativet v\u00e5rt.<\/p>\n

<\/p>\n

N\u00e5r den klare ideen bak en\u00a0 \u00f8konomi som er unng\u00e5 avfall, dreier det seg om \u00e5 designe produkter som kan gjenbrukes og at minst mulig av ressursene som puttes inn i et produkt, kommer p\u00e5 slutten av sin «levetid» ut som avfall eller «forurensende utslipp». Avfall blir da et r\u00e5stoff i produksjonen av nye varer, gjennom gjenbruk og gjenvinning. At \u00f8konomien er sirkul\u00e6r, i motsetning til line\u00e6r, gj\u00f8r at det som tradisjonelt betegnes av at du foretar kj\u00f8p-, bruk- og kast av et produkt, erstattes av en \u00f8konomi som er en lukket sirkel, hvor ressursene blir i kretsl\u00f8pet og blir resirkulert og reforedlet, gjerne til andre form\u00e5l enn sitt opprinnelige.<\/p>\n

KS.no 10.11.17:\u00a0Hva er sirkul\u00e6r \u00f8konomi?<\/a>
\nDet nord-norske EU-kontoret 30.5.18:\u00a0Dette er plastproduktene EU vil forby<\/a><\/p>\n

I Troms\u00f8 har vi gode eksempler p\u00e5 slik tenking i v\u00e5rt eget heleide (99,9% ihvertfall) avfallsselskap Remiks<\/a>, som samler inn hageavfall som vi som innbyggere leverer inn. Dette kuttes opp og brukes i ski- og turanlegg, som et lavterskel og meget godt eksempel p\u00e5 kortreist sirkul\u00e6r\u00f8konomi. Det er akkurat slike eksempler som b\u00f8r v\u00e6re mulig \u00e5 f\u00e5 til i enda st\u00f8rre grad i v\u00e5r egen kommune.<\/p>\n

Dette viser ogs\u00e5 at kommunene b\u00f8r ta tak i og h\u00e5ndtere mer av avfallsmengdene, fordi vi kan bruke det til \u00e5 n\u00e5 milj\u00f8politiske m\u00e5l b\u00e5de lokalt og nasjonalt. I dag har kommunene ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall, men dette utgj\u00f8r bare om lag\u00a0 20% av de totale avfallsmengdene i Norge.<\/p>\n

\"\"<\/a>
P\u00e5 bes\u00f8k april 2018 hos den norske EU-delegasjon og nestleder, ambassad\u00f8r Ingrid Schulerud, hvor bl.a. EUs satsing p\u00e5 sirkul\u00e6r \u00f8konomi var et hovedtema.<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg var i april p\u00e5 bes\u00f8k i Brussel hos den norske delegasjonen til EU, hvor vi l\u00e6rte mer om EUs satsning p\u00e5 avfalls- og milj\u00f8politikk, og hvor en klar satsing er innf\u00f8ringen av nytt rammeverk for sirkul\u00e6r \u00f8konomi. EU mener sirkul\u00e6r \u00f8konomi har et betydelig \u00f8konomisk vekst potensiale i seg, og har beregnet den til 26,7 milliarder Euro. Det vil ogs\u00e5 potensielt bli skapt 144.000 nye jobber innen 2035 i EU-markedet.\u00a0 Betydningen for oss i Norge, er at det vil bli stilt enda h\u00f8yere krav til hvor mye av avfallsmengdene vi klarer \u00e5 gjenvinne. F.eks gjenvinner vi i Norge pr. 2015 38% av v\u00e5rt husholdningsavfall, mens EU setter krav om 55% i 2025, 60% i 2030 og 65% i 2035. P\u00e5 plastemballasje er status 37%, men vi skal opp p\u00e5 50% innen 2025 og 55% innen 2030. Det er denne virkeligheten som vil sl\u00e5 inn for fullt ogs\u00e5 for staten og norske kommuner fremover.<\/p>\n

Det vil derfor v\u00e6re avgj\u00f8rende at vi som kommuner f\u00e5r lov til \u00e5 ta en enda st\u00f8rre ansvar for mer av det avfallet som i art og mengde vil likne p\u00e5 husholdningsavfallet. Alts\u00e5 avfall som kommer fra kommunale virksomheter – det v\u00e6re seg skoler, barnehager, sykehjem og lokale virksomheter. Dette var ordningen som ble praktisert i Norge fram til 2004, men da ble det foretatt endringer i forurensningsloven, som f\u00f8rte til liberalisering av n\u00e6ringsavfall.<\/p>\n

\"\"<\/a>
EUs nye krav til materiellgjenvinning og biologisk behandling jfr. nytt rammeverk for sirkul\u00e6r \u00f8konomi.<\/figcaption><\/figure>\n

Troms\u00f8 kommune og Remiks er allerede gode p\u00e5 avfallsh\u00e5ndtering og resirkulering, bl.a. gjennom b\u00f8r ogs\u00e5 se p\u00e5 flere ideer for hvordan vi kan f\u00e5 plass flere lavterskel tilbud for \u00e5 fremme sirkul\u00e6r \u00f8konomi. En av de viktigste rollene kommunen har er som en stor innkj\u00f8per. Her m\u00e5 man g\u00e5 foran gjennom \u00e5 ettersp\u00f8rre om det er brukt sekund\u00e6re r\u00e5varer i anskaffelsene. Vi b\u00f8r ogs\u00e5 legge til rette for, b\u00e5de gjennom kommunalt n\u00e6ringsfond, men ogs\u00e5 med \u00e5 bruke andre virkemidler, \u00e5 stimulere til enda flere deleordninger, gjenbrukssentraler, og reparasjon og infrastruktur for kildesortering. Fremtiden ogs\u00e5 for kommunene er sirkul\u00e6r – ihvertfall n\u00e5r vi snakker om avfall.<\/p>\n

 <\/p>\n

Se video fra KS om hvordan kommunesektoren kan v\u00e6re en p\u00e5driver og viktig brikke for \u00e5 lykkes med en sirkul\u00e6r \u00f8konomi:
\n