{"id":2140,"date":"2018-03-26T10:34:38","date_gmt":"2018-03-26T08:34:38","guid":{"rendered":"http:\/\/jarleheitmann.no\/?p=2140"},"modified":"2018-03-26T10:38:37","modified_gmt":"2018-03-26T08:38:37","slug":"pleie-omsorg-fortsatt-skinne-tromso","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2018\/03\/26\/pleie-omsorg-fortsatt-skinne-tromso\/","title":{"rendered":"Pleie og omsorg skal fortsatt skinne i Troms\u00f8"},"content":{"rendered":"

Vi skal fortsatt ha en pleie og omsorgsektor i Troms\u00f8 som skinner. Men denne kommunen er den som brukte mest ressurser av sammenlignbare byer p\u00e5 sektoren, og vi har et klart behov for \u00e5 justere pengebruken.
\n
\nTroms\u00f8 kommune sitt regnskap i 2017 viser at vi generelt sett har meget god kontroll p\u00e5 kommune\u00f8konomien<\/strong>. Det viktigste tallet er netto driftsresultat som viser et plussresultat p\u00e5 67,3 millioner kroner i det forel\u00f8pige regnskapet for 2017. Det er et resultatgrad p\u00e5 1,15%. Vi har ogs\u00e5 et historisk h\u00f8yt disposisjonsfond (sparepenger).<\/p>\n

\"\"<\/a>
Regnskapstall for Troms\u00f8 kommune 2014 – 2017<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er s\u00e5 problemet?<\/strong> Jo, vi har en pleie og omsorgsektor som har hatt en galopperende utgiftsvekst<\/strong> de siste \u00e5rene. I 2011 bevilget kommunestyret 678 millioner kroner til sektoren, mens vi allerede i 2016 br\u00f8t 1,0 milliarder grensen. I 2017 og i budsjettet bruker vi over 1,1 milliarder kroner. I forhold til det budsjettet vi reviderte i 2017,er overforbruket p\u00e5 104,4 millioner kroner. Tiltross for at utgiftsveksten flater ut<\/span> i 2017, for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r, s\u00e5 m\u00e5 vi f\u00e5 ordentlig kontroll p\u00e5 sektoren. Uten \u00e5 justere ned pengebruken, effektivisere driften og skru sektoren mot mer tidlig innsats og forebygging, s\u00e5 vil denne sektoren gradvis ta mer og mer ressurser fra andre sektorer, for at vi skal klare \u00e5 holde kontrollen p\u00e5 pleie- og omsorg og dermed den totale \u00f8konomien.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ressursbrukindikator – Pleie og omsorg i 10 utvalgte bykommuner (ASSS)<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Utvikling av gjeld og inntekter i Troms\u00f8 kommune<\/figcaption><\/figure>\n

Det andre «problemet»<\/strong>er at kommunen vil f\u00e5 en\u00a0\u00f8kt gjeldsgrad totalt sett<\/strong>\u00a0de neste \u00e5rene. Dette er l\u00e5nefinansierte penger, men det \u00e5 betale avdrag og renter – alts\u00e5 kapitalutgifter – g\u00e5r rett p\u00e5 driftsbudsjettet. Derfor vil \u00f8kte kapitalkostnader, gj\u00f8re at vi tilsvarende har behov for f\u00e5 enda bedre kontroll p\u00e5 den totale \u00f8konomien. Vi har allerede sikret oss et visst handlingsrom, men m\u00e5 ytterligere utvide dette handlingsrommet. Jeg mener at regnskapene fremover m\u00e5 ha minimum 2,5% resultatgrad (alts\u00e5 overskudd) og vi b\u00f8r bygge opp et disposisjonsfond p\u00e5 minimum 6% av driftsinntektene. I dag er vi oppe i 3,5% etter 2017.<\/p>\n

Troms\u00f8 har som sagt den dyreste pleie- og omsorgssektoren<\/strong> av samtlige 10 sammenlignbare kommuner (ASSS-samarbeidet), og vi bruker en faktor p\u00e5 123,5, hvor alts\u00e5 100 er gjennomsnittet. I tillegg har vi skrudd sammen en sektor som er lite effektivt, fordi vi ikke har satset p\u00e5 forebygging, tidlig innsats og forebygging. Det er dyrt!<\/p>\n

Se mitt innlegg i kommunestyret 21.3.18 om saken:<\/strong>
\n