{"id":1322,"date":"2017-05-22T14:48:02","date_gmt":"2017-05-22T12:48:02","guid":{"rendered":"http:\/\/gladitromso.no\/?p=1322"},"modified":"2017-05-22T14:48:48","modified_gmt":"2017-05-22T12:48:48","slug":"den-ubrukelige-klassen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2017\/05\/22\/den-ubrukelige-klassen\/","title":{"rendered":"Den ubrukelige klassen"},"content":{"rendered":"

\"Illustrasjonsfoto:<\/a><\/p>\n

De fleste jobbene som finnes i dag kan innen f\u00e5 ti\u00e5r ha forsvunnet eller endret karakter. Vi vil f\u00e5 en s\u00e5kalt ubrukelig klasse.
\n
\nKunstig intelligens og annen teknologi overg\u00e5r den menneskelige kapasiteten og dermed vil mennesket bli brutalt erstattet. Det sentrale problemet vil da ikke v\u00e6re \u00e5 skape nye jobber, men nye jobber som faktisk mennesker kan gj\u00f8re bedre enn teknologi, kunstig intelligens og algoritmer. Konsekvensen av dette er at om 25-30 \u00e5r, f.eks rundt 2050, vil en ny type mennesker ha vokst frem – som ofte blir kalt den «ubrukelige klassen». Dvs. mennesker som ikke bare er arbeidsledige, men rett og slett ikke kan brukes til noe.<\/p>\n

Vi ser at arbeidsmarkedet hele tiden blir forandret p\u00e5 grunn av ny teknologi. F.eks. er det \u00e5 v\u00e6re bankkunde i dag noe helt annet enn for bare 10-20 \u00e5r tilbake. Vi har f\u00e5tt nettbank som gj\u00f8r at vi ikke lengre trenger \u00e5 g\u00e5 i kassa eller til en kunder\u00e5dgiver, men kan forholde oss til algoritmene og datamaskinen for \u00e5 gj\u00f8re omtrent alt vi trenger som bankkunde. For det offentlige betyr ogs\u00e5 mindre behov for kundebehandling, siden de aller fleste heller vil bruke f.eks. gravemeldinger, s\u00f8knader om byggetillatelse eller skjenkebevilling, gjennom en digitalt skjema og med en digital «Siri» som hjelper deg, n\u00e5r du lurer p\u00e5 noe. Helseteknologi vil i fremtiden sannsynligvis l\u00f8se utfordringen med \u00e5 ha nok hender i omsorgsstillinger. Om hendene blir s\u00e5 «varme» er jo en annen sak… Transportmarkedet brukes ogs\u00e5 ofte til \u00e5 vise hvordan f\u00f8rerl\u00f8se biler, busser og godstransport vil gj\u00f8re menneskelige sj\u00e5f\u00f8rer overfl\u00f8dige. \u00c5 lage en algoritme som fjerner menneskelig up\u00e5litelige beregninger fra trafikken, vil gj\u00f8re transport billigere og ikke minst billigere. S\u00e5 det er jo en utvikling vi vil \u00f8nske velkommen, eller hva ?<\/p>\n

Men hva med framtidsutsiktene til menneskeheten, fordi potensialt kan de fleste mennesker havne helt utenfor arbeidslivet. Det sp\u00e5r i hvert fall den israelske forskeren Yuval Noah Harari (40), som mener at dette vil kunne skje. De fleste menneskene vil alts\u00e5 v\u00e6re i den «ubrukelige klassen». Mens den andre klassen, de som blir den nye overklassen, er det som eier maskinene eller har evner og kompetanse til \u00e5 gj\u00f8re jobbene teknologien og robotene \u00a0ikke kan klare og dermed ikke har overtatt.<\/p>\n

the Guardian 20.5.17: AI will create ‘useless class’ of human, predicts bestselling historian\u00a0<\/a>
\nthe Guardian 8.5.17: The meaning of life in a world without work\u00a0<\/a><\/p>\n

At de som eier maskinene er overklassen er jo kjent for arbeiderklassen. De som eier maskinene har jo alltid v\u00e6rt kapitalistene, s\u00e5 vi er i velkjent verdensbilde her…\u00a0Som vanlig i et slikt bilde, vil forskjellene ogs\u00e5 kunne \u00f8ke. For med disse forskjellene, vil den nye overklassen kunne bruke teknologien, f.eks. genteknologi, til \u00e5 utvikle enda bedre egenskaper, f.eks. h\u00f8yere intelligens og lengre livslengde. Dermed \u00f8ker forskjellene ytterliggere. Dette er en utvikling som virker skremmende!<\/p>\n

\"AI<\/a>
Begge illustrasjoner: Pixabay.com<\/figcaption><\/figure>\n

Hva er da de\u00a0store sp\u00f8rsm\u00e5lene jeg som enkeltmenneske – som er barnefar, lokalpolitiker og innbygger i Troms\u00f8 – m\u00e5 klare \u00e5 svare p\u00e5 fremover?<\/strong><\/p>\n

Jeg bekymrer meg f\u00f8rst og fremst for mine barn. Hvilken fremtid er det de m\u00e5\u00a0vokse inn\u00a0i. F.eks. er\u00a0min datter n\u00e5\u00a06 \u00e5r, og skal begynne p\u00e5 skolen til h\u00f8sten. Det hun l\u00e6rer p\u00e5 skolen de neste 8-10 \u00e5rene, vil sannsynligvis v\u00e6re irrelevant om 30-40 \u00e5r. Vi aner heller ikke hva ungene v\u00e5re burde l\u00e6re i stedet. Som foreldre m\u00e5 vi derfor tenke igjennom, hvordan kan vi st\u00f8tte opp om v\u00e5re barn, slik at de tar en utdannelse hvor de er best skikket til \u00e5 ha en funksjon som ikke er «ubrukelig». Som politiker m\u00e5 jeg ogs\u00e5 v\u00e6re opptatt av, hvordan sikre at Troms\u00f8-skolen klarer \u00e5 v\u00e6re fremtidsutrettet og gi ungene i Troms\u00f8 en utdannelse som de vil ha bruk for, slik at det ikke blir «ubrukelig», hvis disse framtidsutsiktene sl\u00e5r for alvor inn. Jeg m\u00e5 ogs\u00e5 klare \u00e5 forutse hvilke n\u00e6ringer som vi i Troms\u00f8 kan leve av, som trenger innslag av menneskelig kreativitet og «menneskelig touch». Hvilke kreative n\u00e6ringer m\u00e5 vi da n\u00e5 st\u00f8tte opp om i Troms\u00f8, slik at de etablerer seg i byen og som v\u00e5re innbyggere i 2050 kan ha som levevei. F.eks. spill-n\u00e6ringen. Er det en n\u00e6ring vi\u00a0burde satse\u00a0massivt p\u00e5 i Troms\u00f8? Allerede i dag\u00a0har\u00a0vi milj\u00f8er\u00a0og bedrifter som gj\u00f8r seg hevdet innenfor denne bransjen. Men skal vi virkelig satse p\u00e5 det, i Troms\u00f8?<\/p>\n

Hvordan teknologi endrer verden vil bli det viktigste sp\u00f8rsm\u00e5let for menneskeheten de n\u00e6rmeste ti\u00e5rene. Vi som politikere m\u00e5 allerede n\u00e5 gj\u00f8re de rette grepene for \u00e5 sikre, at vi henger med i denne utviklingen. For egen del vil jeg fremover fors\u00f8ke \u00e5 l\u00e6re mer om fremtidens kreative n\u00e6ringer og hvordan teknologi vil endre livene v\u00e5re…<\/p>\n

 <\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

De fleste jobbene som finnes i dag kan innen f\u00e5 ti\u00e5r ha forsvunnet eller endret karakter. Vi vil f\u00e5 en s\u00e5kalt ubrukelig klasse.<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1325,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":true,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[526],"tags":[533,532,531,534,529,530,528],"class_list":["post-1322","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-teknologi","tag-ai","tag-arbeidsliv","tag-den-ubrukelige-klasse","tag-kunstig-inteligens","tag-robot","tag-spill-spillnaeringen","tag-teknologi"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2017\/05\/AI-robot-507811_960_720.jpg?fit=960%2C678&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-lk","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1322","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1322"}],"version-history":[{"count":4,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1322\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1328,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1322\/revisions\/1328"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1325"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1322"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1322"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1322"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}