{"id":1105,"date":"2017-03-24T10:28:06","date_gmt":"2017-03-24T09:28:06","guid":{"rendered":"http:\/\/gladitromso.no\/?p=1105"},"modified":"2017-03-25T08:56:39","modified_gmt":"2017-03-25T07:56:39","slug":"den-norske-skoledoden","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/2017\/03\/24\/den-norske-skoledoden\/","title":{"rendered":"Den norske skoled\u00f8den"},"content":{"rendered":"
\"Foto<\/a>
Foto \/ faksimile av VGs f\u00f8rsteside 24.3.17<\/figcaption><\/figure>\n

1391 skoler er lagt ned i Norge fra 1986 og til i dag. Det\u00a0var tittelen p\u00e5 fredagens f\u00f8rsteside i VG, som karakteriserte dette som den norske skoled\u00f8den. Nedleggelsen av en av disse skolene – Straumsnes skole – \u00a0var starten p\u00e5 mitt politiske engasjement.<\/p>\n

VG har laget oversikten fra 1986 og til i dag, siden inntektssystemet til kommunene ble endret dette \u00e5ret. F\u00f8r 1986 fikk kommunene tildelt \u00f8remerkete kroner til skoler og elever. Etter 1986 ble det lagt inn i kommunenes rammeoverf\u00f8ringer, og dermed kunne kommunepolitikerne prioritere innenfor egne rammer. Det er for s\u00e5 vidt et prinsipp som er godt, men det betydde ogs\u00e5 at kommunepolitikere kunne nedprioritere \u00e5 ha en desentralisert skolestruktur i egen kommune. Det er derfor ikke rart at stadig flere distrikts-skoler er blitt nedlagt, til fordel for stadig st\u00f8rre og ofte utbygde og rehabiliterte sentrale skoler.<\/p>\n

\"Faksimile<\/a>
Faksimile fra Folkebladet 22.6.94 – om at saken om Straumsnes skole ble sendt til lovlighetskontroll<\/figcaption><\/figure>\n

P\u00e5 begynnelsen av 90-tallet vedtok min hjemkommune – Berg kommune p\u00e5 yttersiden av Senja – \u00e5 legge ned Straumsnes skole. Det ble gnisten for \u00e5 kaste seg inn i politikken for mitt vedkommende. Jeg er f\u00f8dt og oppvokst\u00a0i Finns\u00e6ter\/Hamn\/Straumen-distriktet av Berg kommune. En kommune som lenge var todelt i en nord- og s\u00f8rside. F\u00f8r veiene kom ut til fjordene der, var det ogs\u00e5 skoler i hver fjord. Men p\u00e5 dette tidspunktet var det barne- og ungdomsskoler i Senjahopen og p\u00e5 Skaland. Mens i mitt distrikt som var et slags «s\u00f8r i s\u00f8r» – distriktet i kommunen, var det en barneskole i Straumen. I 1988 erstattet ny vei fra Straumsbotn til Skaland fergedriften. Det startet nok diskusjonen i Berg kommune, om nedleggelse av Straumen skole.
\nI bygdefolket var det stor engasjement for skolen, som var en av flere byggeklosser i distriktet. Butikken i Hamn var en annen slik byggekloss. Besparelsen for Berg kommune\u00a0skulle utgj\u00f8re 600.000,- i en saksutredning som bygdefolket var skuffet over, fordi vi mente den kun fokuserte p\u00e5 \u00f8konomi. Det f\u00f8rste skikkelige politiske leserinnlegget jeg skrev var da ogs\u00e5 om «Berg kommunes \u00f8konomi». I leserinnlegget skrev jeg f\u00f8lgende:<\/p>\n

– Om noen \u00e5r kommer de som i dag sitter i ledende verv til \u00e5 v\u00e5kne opp og finne ut at det bare er middelaldrende og pensjonister som er igjen. Alle ungdom og livskraft kommer til \u00e5 v\u00e6re borte.<\/p><\/blockquote>\n

\"Mitt<\/a>
Mitt f\u00f8rste ordentlige leserinnlegg i Folkebladet 1994<\/figcaption><\/figure>\n

Knapt 25 \u00e5r etter mener jeg historien har bevist at det nettopp er blitt slik. I en bygd hvor b\u00e5de barnehagen og skolen ble lagt ned, og hvor butikken etter hvert ble lagt ned, fremsto det ikke som attraktivt \u00e5 v\u00e6re fastboende. Fra \u00e5 v\u00e6re en bygd som hadde en del ungdom og hvor det kom nye barn til, er det n\u00e5 en stadig eldre befolkning igjen. Mange av husene er n\u00e5 fritidsboliger eller st\u00e5r tomme. Noe n\u00e6ringsvirksomhet, bl.a. en spennende utbygging av reiselivsaktivitet i Hamn i Senja, har skapt noe aktivitet. Du har selvsagt ogs\u00e5 Senjatrollet og nyetableringer som Senja Matstudio. Men bygda vil nok aldri mer f\u00e5 en stabil og ung fastboende befolkning.<\/p>\n

N\u00e5r jeg s\u00e5 f\u00f8rstesiden til VG, s\u00e5 fikk jeg et sug i magen og kjente at engasjementet igjen boblet opp. 1391 skoler er alts\u00e5 lagt ned i Norge og m\u00e5 ha medf\u00f8rt en betydelig sentralisering i f\u00f8lgevirkninger av dette. Det har skjedd under skiftende regjeringer og hvor sentraliseringen har v\u00e6rt en sterk driver i samfunnet. I praksis har skoler blitt ofret, for \u00e5 f\u00e5 trange kommunebudsjetter til \u00e5 g\u00e5 opp. For mange av disse kommunene har dette p\u00e5 lang sikt f\u00f8rt til \u00f8kt fraflytting og dermed enda mindre inntekter i kommunekassa.<\/p>\n

I dag er jeg blitt kommunepolitiker i Troms\u00f8\u00a0 kommune. En sterk sentralisert bykommune, men med stort omland med flere livskraftige bygder, som Tromvik, Brensholmen\/Sommar\u00f8y, Vengs\u00f8ya, Lakselvbukt – for \u00e5 nevne noen (av flere)\u00a0som har v\u00e6rt aktuell for meg de siste \u00e5ret. Her er det n\u00e6ringsvirksomhet som generer hundrevis av millioner kroner for Troms\u00f8 hvert eneste \u00e5r. Men er det en ting som st\u00e5r sterkt for meg, s\u00e5 er det at vi m\u00e5 bevare de sm\u00e5 byggeklossene eller hj\u00f8rnesteinene som er i disse samfunnene. Som p\u00e5 Vengs\u00f8ya, hvor nettopp skolen er en av fire hj\u00f8rnesteiner, sammen med barnehagen, butikken og fiskebruket. Tukler du med en av disse, kan du tukle med hele byggverket.<\/p>\n

L\u00e6rdommen jeg fikk med meg fra nedleggelsen av Straumsnes skole er derfor sterkt med meg fortsatt. Vi m\u00e5 jobbe for \u00e5 opprettholde hj\u00f8rnesteinene i bygdene vi har. Derfor er jeg glad for at Samarbeidspartiene n\u00e5 redder Vengs\u00f8ya barnehage.<\/a> For barnehagen er kanskje en forutsetning for skolen, og n\u00e5r s\u00f8rger vi for at den ikke ble nr. 1392….<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

1391 skoler er lagt ned i Norge fra 1986 og til i dag. Det\u00a0var tittelen p\u00e5 fredagens f\u00f8rsteside i VG, som karakteriserte dette som den norske skoled\u00f8den. Nedleggelsen av en […]<\/p>\n","protected":false},"author":2,"featured_media":1106,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"jetpack_post_was_ever_published":false,"_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":true,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[438],"tags":[193,75,442,440,439,441],"class_list":["post-1105","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-distriktspolitikk","tag-kommune","tag-kommuneokonomi","tag-oppvekst","tag-skole","tag-skoledod","tag-skolenedleggelse"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/jarleheitmann.no\/wp-content\/uploads\/2017\/03\/skole4-e1490426513802.jpg?fit=400%2C398&ssl=1","jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/p6OCVj-hP","jetpack-related-posts":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1105","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/2"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1105"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1105\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1112,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1105\/revisions\/1112"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1106"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1105"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1105"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1105"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}