{"id":2835,"date":"2023-10-01T13:10:06","date_gmt":"2023-10-01T11:10:06","guid":{"rendered":"https:\/\/jarleheitmann.no\/?page_id=2835"},"modified":"2024-01-24T13:11:50","modified_gmt":"2024-01-24T12:11:50","slug":"mine-studier-i-sosiale-medier","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/jarleheitmann.no\/index.php\/mine-studier-i-sosiale-medier\/","title":{"rendered":"Studiearbeid og prosjekter"},"content":{"rendered":"\n

Masteroppgave i statsvitenskap<\/h2>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Min masteroppgave<\/a> (2023) bygger videre p\u00e5 det arbeidet som ble gjort med bachelor oppgaven i statsvitenskap om sosiale medier, og de positive og negative kjennetegn som vi finner med fremveksten av sosiale medier. Oppgaven har problemstillingen: «Hvordan utfordres lokaldemokratisk politikkutforming av sosiale medier?<\/strong>»

Forskningen ble basert p\u00e5 kvalitative metoder, hvor jeg intervjuet 15 gruppeledere eller lokallagsledere i Alta, Narvik og Troms\u00f8 om deres erfaringer med sosiale medier og hvordan det p\u00e5virket deres lokaldemokratiske politikkutforming. Dette ble ogs\u00e5 belyst med caser som fylkestilh\u00f8righet (Alta), skolestruktur (Narvik) og bompenger \/ Tenk Troms\u00f8 (Troms\u00f8). Det ble i den forbindelsen analysert sosiale medier-innlegg for \u00e5 se p\u00e5 om debatten kunne spores tilbake til den lokale politikkutformingen.

Besvarelsen ble av kommisjonen vurdert til karakteren «A», for \u00e5 v\u00e6re en \u00absv\u00e6rt solid og kompleks oppgave\u00bb, som var \u00abl\u00f8st elegant og p\u00e5 en imponerende m\u00e5te\u00bb. De trakk ogs\u00e5 frem at det var en \u00abnyskapende oppgave\u00bb, med tema som ikke har i s\u00e6rlig grad v\u00e6rt dr\u00f8ftet tidligere, og som bringer ny kunnskap. S\u00e6rlig trakk de frem utviklingen av hypoteser fra empirien og bruken av funnene til \u00e5 sammenligne dette mot demokratiteori. Det kan gi grunnlag for \u00e5 utvikle egen teori p\u00e5 \u00absosiale medier og demokratisk p\u00e5virkning\u00bb.

Lenke til masteroppgaven hvor den kan lastes ned er : https:\/\/munin.uit.no\/handle\/10037\/29715<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Bacheloroppgave i statsvitenskap<\/h2>\n\n\n
\n
\"\"<\/a><\/figure>\n<\/div>\n\n\n

Min bachoroppgave (2021) tok for seg: «Sosiale mediers rolle i politikk<\/strong>«, med hovedproblemstilling: Kjennetegnes kvaliteten p\u00e5 den politiske samtalen i sosiale medier av deliberative idealer som frihet, saklighet, like muligheter og konsensus?

Diskusjonstema: I dag er sosiale medier en integrert del av offentligheten og s\u00e5 sentral i \u00e5 forme den politiske dagsorden, \u00f8ke deltakelsen og skape bredere engasjement, at enkelte hevder at det er det moderne demokratiets redning (Aalen 2013). Andre som Matthew Hindman (2009) er mer skeptisk og kaller det myter om demokratisering av politikken. Demokratiet kan faktisk selv-terminere seg, p\u00e5st\u00e5r professor Kimmo Gr\u00f6nlund (\u00c5bo, Finland). Han baserer dette p\u00e5 at dagens demokrati har store problemer med polarisering, hvor befolkningen kommuniserer med likesinnede og danner grupper som blir mer ekstrem og er spesielt \u00e5penbart med sosiale medier. Det er mangel p\u00e5 studier som fokuserer p\u00e5 kvaliteten av deliberasjonen i den offentlige sf\u00e6re og denne oppgaven skal bidra til \u00e5 fylle det hullet.

Her kan du laste ned bachelor oppgaven om Sosiale mediers rolle i politikk (2021):
<\/p>\n\n\n\n