Er Facebook og sosiale medier virkelig en arena du vil at dine annonser skal befinne seg på? Det er spørsmålet Pål Nisja-Wilhelmsen utviklingsdirektør i Nettavisen spør seg selv i en kommentar i bransjeavisen Kampanje 10.10.23.
Han mener at alle varsellampene som nå er begynt å blinke, om manipulasjon av data, overvåking, ulovlig datainnsamling, bør da norske annonsører bruke annonsekronene sine på utenlandske tech-giganter, og heller satse på norske medier?
I dagens NRK Dagsnytt 18 ble kommentaren fulgt opp av en interessant debatt mellom Nisja-Wilhelmsen og Ståle Linblad, som er daglig leder i Areca og mye brukt kommentator på sosiale medier. Han mener at norske annonsører ikke har noen annet alternativer enn Meta og Google, fordi norske medier har ikke noe tilsvarende godt produkt som de store tech-gigantene, og at utviklingen omtrent har stått stille hos norske medier. Det var ikke Nisja-Wilhelmsen enige i, og pekte også på at norske medier er underlagt norsk regelverk og GDPR – bestemmelsene fra EU. Derfor bør også norske annonsører støtte opp om norske leverandører, og ikke sende penger rett ut til utenlandske aktører.
På Dax18 var også Magnus Hoem-Iversen, som er medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen og medforfatter av den ferskeste utgaven av «Sosiale medier«. Han pekte på at brukeropplevelsene er ganske ulike, der forbrukerne opplever at reklamene er mye mer irriterende på norske nettaviser, enn hos Facebook, som har vært mye smartere og gjort brukeropplevelsen av reklamer mer sømløst. Han sa seg enige med Nisa-Wilhelmsen om at det er viktig at reklamekronene burde være igjen i Norge, men at det blir en slags demostrasjon av avmakt og bare si at alle må slutte. Men at norske medier må blir enda bedre til å utvikle nye produkter og annonsetjenester, som gir annonsørene et bedre norsk produkt.
Dette er en veldig spennende debatt, som jeg selv har jobbet mye med, både i bachelor- og masteroppgaven jeg har skrevet i statsvitenskap. I forlengelsen av dette skrev jeg også en kronikk i Aftenposten, der jeg oppfordret norske politiske partier til å velge bort sosiale medier og heller bruke anonsekronene på redaktørstyrte og demokratibyggende medier. I kronikken mente jeg at de politiske partiene må velge mellom Facebook og demokrati, akkurat slik som Harvard-professor Shoshana Zuboff uttalte under MCB Tech 21, fordi man kan ikke ha begge deler!
Derfor mener jeg fortsatt de norske politiske partiene burde tatt en grunnleggende demokratisk holdning til hvordan de selv bruker sosiale medier, fordi det er spesielt viktig at akkurat de som skal vedta lovgivningen er bevisste på bruken av annonsekroner. Da er det bedre å styrke samfunnsdebatten og demokratiet, ved å la annonse kronene styrke norske aktører. Fordi da gir det nettopp mer ressurser til at de også kan utvikle enda bedre annonseprodukter, samtidig som de går foran andre annonsører, som da også vil være mer tilbørlig til å støtte et slikt initiativ.
Så i denne debatten støtter jeg Pål Nisja-Wilhelmsens utspill, fordi det nettopp også gir mer ressurser til utvikling, som gjør at Ståle Lindblads ankepunkt kan imøtekommes.
Uansett må norske myndigheter kommer på banen og slutte å være unnfallende og ikke ta tak i problemet. Jeg synes det arbeidet som skal ha vært gjort i Kulturdepartementet har tatt alt for lang tid og ikke virket å ha noen retning. Jeg ser derfor positivt på intitiativet til å få på plass en digitaliserings- og forvaltningsminister, som vi nå får i Karianne O. Tung, som kan ta tak i tech-gigantenes dominanse og den utrygghet mange eksperter og forskere nå peker på av problemstillinger innenfor demokrati, personvern, overvåking og medieøkonomi. AT dette politikkområdet får støtte oppmerksomhet er på tide og er avgjørende for at har et samfunn hvor teknologien tjener brukerne av sosiale medier og teknologi, og ikke omvendt.