Geografisk representasjon i kommunestyret i Tromsø

Kartutsnitt av Tromsø kommune og Tromsøya.

I dag konstitueres det nye kommunestyret i Tromsø, og i den forbindelse har iTromsø laget en artikkel om hvor våre nye folkevalgte bor. Der fremgår det at de fleste bor på Tromsøya eller fastlandet. Dersom man kun ser på folketallet, hvordan skulle den geografiske representasjonen ha vært i kommunestyret? Vi kjører analyse.

Jeg elsker å analysere og spesielt på valg- og velgerstatistikk. Så da iTromsø kom med denne artikkelen, så måtte jeg bare sjekke dette ut. La meg først understreke at vi i denne analysen kun fokuserer på folketall og antall velgere, og tenker oss at prinsippet skal være «en velger – en stemme», og at dette prinsippet skal føre til at et «distrikt» med samme folketall skal ha noenlunde samme representasjon av folkevalgte. Altså at forholdstallet skal være det samme, mellom velgere og antallet i kommunestyret fra dette «valgdistriktet». Det følger også et prinsipp om at velgerne bør være likeverdige uavhengig av bosted. Men prinsippet i norske Stortingsvalg er aldri blitt fulgt, da det grovt forklart, kan sies at fylker som har vært langt unna hovedstaden og beslutningstakerne, har fått noe høyere representasjon enn de mer sentrale. Dette har både en historisk og politisk begrunnelse, og har ført til at en stemme f. eks i Finnmark har telt dobbelt så mye som velgerne i Hordaland valgdistrikt. Men poenget her er, vi ser kun på folketallet i Tromsø og den forholdsmessige representasjonen.

I analysen har jeg tatt utgangspunktet i antall stemmeberettigede i de enkelte valgkretsene i Tromsø kommune ved kommunestyrevalget 2023. Det var totalt 61.514 som kunne stemme ved årets kommunevalg. Disse grupperte seg som følger på valgkrets

Stakkevollan3.3465,4%
Hamna3.1465,1%
Mortensnes4.4517,2%
Sentrum13.64822,2%
Bjerkaker8.87614,4%
Kroken 4.2636,9%
Tromsdalen7.77912,6%
Reinen4.0516,6%
Kvaløysletta og Vengsøy4.5777,4%
Kaldfjord4.3497,1%
Ramfjord1.2832,1%
Kattfjord2060,3%
Laksselvbukt3220,5%
Malangshalvøya2320,4%
Rinngvassøya1750,3%
Sommerøya4610,7%
Valgkrets i Tromsø kommune – antall stemmeberettigete – andel av totalt i kommune


Dersom vi ser på iTromsø sin oversikt over hvor de folkevalgte nå bor, så har jeg gruppert valgkretsene sammen på følgende måte:

Tromsøya Nord (Stakkevollan, Hamna, Mortensnes)10.94317,8%7,68
Tromsøya Sør (Sentrum, Bjerkaker)22.52436,6%15,716
Fastlandet (Kroken, Tromsdalen, Reinen)16.09326,2%11,211
Kvaløya innen 30 min fra sentrum (Kvaløysletta og Kaldfjord)8.92614,5%6,26
Ramfjord (fastland innen 30 min fra sentrum)1.2832,1%0,91
Distriktskretser (+ 30 min) (Kattfjord, Lakselvbukt, Malangshalvøya, Ringvassøya, Sommarøya)1.3962,3%1,01
Sammenslåtte kretser – antall stemmeberettiete – andel av total – forholdvis andel av kommunestyret – avrunder antall representanter i kommunestyret i Tromsø (av 43).

Det blir nå interessant å sammenligne med hva som er den faktisk sammensetningen av kommunestyret i Tromsø 2023 – 2027, som iTromsø har sett på utfra bostedsregistert adresse (Skattelister):

Tromsøya Nord83-5
Tromsøya Sør1621+5
Fastlandet1116+5
Kvaløya62-4
Ramfjord10-1
Distrikt110
Sammenslåtte kretser – forholdsvis andel av kommunestyret – faktisk antall i kommunestyret (kilde: iTromsø – skattelister) – avvik
Det «gamle» kommunestyret i Tromsø – fra møte september 2023.

For å plassere den enkelte kommunestyrerepresentant i «sin krets» utfra plottet som iTromsø har gjort, har jeg trukket en linje ved tverrforbindelsen, slik at de representantene nord for den er Tromsøya nord osv. Representanten fra Skittenelv, er lagt inn i kretsen fastlandet, som også er hvor befolkningen nordover på fastlandet også stemmer.

En slik analyse basert på rene tall, altså antall stemmeberettigede, viser at de ikke nødvendigvis er «distrikt» som er underrepresentert i kommunestyret utfra disse forutsetningene. De kretsene som har det største demokratisk underrepresentasjonen er som også i Tromsø også er inne på Tromsøya Nord, hvor kretser som Stakkevollan og Hamna er inkludert, og Kvaløya. Skiller man Kvaløya og Kaldfjord, så skulle hver av kretsene ha 3 representanter hver, mens det nå bare er 2 fra Kvaløya.

Dersom man ser demokratisk på det, så er det disse valgkretsene som har størst grunn til å kunne hevde at de er underrepresentert. Kaldfjord har en stor befolkning og også et aktivt næringsliv med bl.a. NOFI, lakseoppdrett og Eide handel. Men de har altså ikke representanter i kommunestyret.

En annen krets som rent demokratisk er underrepresentert er Stakkevollan. En krets hvor de som bor her i følge iTromsøs «Byen vår» – artikler, tjener mindre enn mange andre bydeler, og hvor det er mange barn med enslige foreldre. Hvor hver sjette person er innvandrer eller barn av innvandrerforeldre fra et ikke-vestlig land, langt flere enn ellers i kommunen. En krets som rent forholdsmessig skulle hatt 2,3 av de 43 representantene i kommunestyret, men som i dag kun har en representant ved Jan Blomseth fra Nei til bompenger, som altså sitter i opposisjon. (Red: Korrigert fra første versjon – da kartet feilaktig ble tolket som annen krets).

Uansett er det enhver folkevalgts oppgave å se hele kommunen og arbeide for at hele befolkningen blir sett og hørt. Lykke til med ansvarsfull gjerne kjære folkevalgte i Tromsø kommunestyre 2023-2027 – uansett hvor dere bor…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.