Alltid spennende å lese nøkkeltallene for norsk idrett som viser hvor viktig idretten for det norske samfunnet. Derfor bekymrer medlemsutviklingen.
Nøkkeltallsrapporten for 2022 som utarbeides årlig av Norges idrettsforbund, viser tydelig at verdien av samfunnet samlede investeringer i idrett er beregnet til 41 milliarder kroner, hvorav 30 milliarder fra idretten selv og 6 milliarder fra norske kommuner. Det forteller alt om idrettens betydning.
Men det er bekymringsfullt at medlemsutviklingen i norsk idrett fortsetter å falle om man ser på de siste 6 årene samlet med – 4,7% for hele landet. For Troms og Finnmark idrettskrets som jeg er mest opptatt av, så er dette medlemsfallet på -6,8%. Fortsatt er medlemstettheten relativt stor i Troms og Finnmark, siden antall medlemskap utgjør 34% av antall innbyggere i vår to nordligste fylker. For hele landet er dette forholdet 33%. Her er det variasjoner mellom idrettskretsene, hvor Trøndelag er høyest med 41%, og Nordland er svakest med 27%. Når Finnmark og Troms idrettskrets nå splittes, bør det være et mål for Troms idrettskrets å snu trenden og komme på høyden med Trøndelag.
premissene for tilrettelegging av idrett: Arealer, Anlegg og Aktivitet.
Jeg har nå bak meg åtte år som folkevalgt i Tromsø kommune, hvor jeg har vært særlig opptatt av idrettspolitikk, de siste fire årene som hovedutvalgsleder for kultur-, idrett- og friluftsliv. Jeg har glad for å ha kunne frontet politisk en kommunedelplan for idrett og friluftsliv for 2023 – 2026, som fikk tverrpolitisk oppslutning om at man ønsket å øke det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen, gjennom å tilrettelegge for fysisk aktivitet og idrett året rundt. Det er knyttet opp til mål om at det skal være NOK anlegg, NÆRT der folk bor, som gir VARIERT aktivitetstilbud og gi ENGASJERTE brukere. Jeg er overbevist om at dette vil kunne være et aktivt bidrag til at nye Troms idrettskrets klarer en slik målsetning, siden Tromsø vil utgjøre 50% av befolkningen i idrettskretsen.
En annen bekymring er fallet i utviklingen av kvinneandelen i medlemsskap, spesielt når man ser på aldersgruppen 13-19 år. Der er fallet siste 6 år på hele 9,9%. Det underbygger hva vi som har jobbet med denne gruppen har sett, at frafallet spesielt kommer når jentene blir 13-15 år, og at det må settes inn ekstra ressurser for å beholde jentene i idretten.
På det personlige planen, som mangeårig aktiv utøver, trener, dommer og tilllitsvalgt innenfor innebandyen, så bekymrer det meg at vi ser et fall i aktivitetstall for Norges Bandyforbund på – 4,3% de siste seks årene. Sammenlignet med Norges Basketballforbund som har økt med 92,0% (fra 10.648 til 20.449 medlemmer), og har størst vekst av alle særforbund, og som viser at det går å få økt aktivitet, så bør det få betydning for hvordan det satses i mitt eget særforbund! Fordi det er tydelig at den eksplosive økningen vi så innebandyen hadde for 20 år tilbake, bare er et fjernt minne. Dersom ikke strategien endres, så kan innebandy heller stagnere enda mer i tiden fremover.
Ellers er det veldig mye interessante tall og statistikker å lese seg igjennom i nøkkeltallsrapporten. Så anbefaler de som er interessert i utviklingen av norsk idrett om å lese igjennom rapporten.