Det er en fare for demokratiet, når et meget høyt antall folkevalgte politikere forteller om at det er blitt blitt utsatt for hatefulle ytringer eller konkrete trusler.
Rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte» fra mars 2019 viser en rekke alvorlige utviklingstrekk, som har alvorlige konsekvenser, gjennom at det påvirker lokale politikere både psykisk og sosialt på den ene siden og i tillegg får konsekvenser for den politiske deltakelsen. Over halvparten av de som har vært utsatt for dette, sier de har blitt sint, lei seg eller føler avmakt. 18% sier de i meget eller ganske stor grad har være redde. Hele 37% forteller at dette har ført til endret adferd eller gjennomføring av tiltak. Hele 58% sier at det har begrenset deres talefrihet rundt politiske temaer og 57% sier de har unnlatt å engasjere seg eller uttale seg i en spesifikk sak eller saksfelt.
Les mer i rapporten «Hat og trusler mot folkevalgte» KS / Ipsos, mars 2019
Dette får direkte betydning for rekruteringen til politikken. Over halvparten (52%) sier nemlig at de vurderer å slutte som politiker på grunn av hets og trusler, mens 15% har bestemt seg for å slutte. Det er ikke tvil om at dette er et stort demokratisk problem, også for vårt lokaldemokrati i Tromsø. Blant kommunestyrets både tidligere og nåværende medlemmer, hører vi om historier om økende hets på nett og representanter som kvier seg for å gå på talerstolen eller uttale seg om spesielle saker. Slik kan vi ikke ha det!
Amnesty: 21 politiske tiltak mot netthets
La meg med en gang understreke, at politikere MÅ forvente at folk er helt uenige i standpunkt og det er lov å si at politikken er idiotisk eller dum. Men det er der man sklir over til å hetse , gå på person, være kroppsfiksert osv., at man går over en grense. Ingen – heller ikke politikere – skal akseptere at dette skjer med enn.
Et hovedproblem er at lokalpolitikere ikke har noe videre rettsvern enn det vanlige innbyggere har i dag mot slike ytringer. Der Stortingspolitikere blir omfattet av straffelovens §115, som gir inntil 10 års fengselsstraff for de som ved makt, trusler eller på annen måte volder fare for representantene eller hindrer dem i å utføre sitt verv, så er det altså ingen slik unik lovparagraf mot dem som hetser og truer lokalpolitikere. En eventuell anmeldelse blir det opptil lokalt politi å håndtere og de aller fleste sakene blir henlagt. Å innlemme lokalpolitikere i straffelovens §115, kan være det viktigste grepet for å motarbeide slik hets. Dessverre har sentrale politikere vært tilbakeholdne, selv om KS krever dette.
iTromsø 24.4.21: Heitmann: – Personhets og trusler mot politikere er et alvorlig demokratisk problem
Som I påvente av en slik lovendring, kan likevel Tromsø kommune vedta egne tiltak for å sikre at vårt lokaldemokrati ivaretas og at vi skaper mest mulige trygge rammer for å ivareta lokalpolitiske verv. Derfor foreslås det at kommunestyret gjør følgende vedtak på tiltak, som også bygger på anbefalinger som KS har gjort i sin rapport.
Jeg har derfor som kommunestyrerepresentant (Ap) foreslått at kommunestyre i Tromsø gjør følgende vedtak:
Forslag til vedtak:
1. Kommunedirektøren bes utarbeide en sak for kommunestyret, som foreslår faste prosedyrer for hvordan hets, sjikanering, hatefulle ytringer og trusler mot politikere skal håndteres.
2. Disse faste prosedyrene skal også legges inn som en del av beredskapsplanen for kommunen.
3. Kommunedirektøren skal utpeke en fast kontakt i kommunen som håndterer trusler og hets mot politikere, og som er bindeledd / kontaktperson mot politiet.
4. Alle folkevalgte skal minst en gang i perioden, få tilbud om opplæring i bruk av sosiale medier – og hvor grensene går for ytringer og ytringsfrihet.
5. Det skal innarbeides i prosedyrene, at i alvorlige hat- og trusselsaker, skal folkevalgte kunne få adgang til bedriftshelsetjeneste, kriseteam og psykososial bistand.
6. Gruppelederutvalget skal regelmessig drøfte tverrpolitiske tiltak, som gjør at vi i fellesskap kan ta avstand fra netthets og trusler.
Saken og forslagene skal behandles i kommunestyret 28.4.21