I kommunestyret 29.4.20 ble det behandlet to reguleringsplaner tilknyttet til anlegget «Arctic center». Plan 1879 – Finnheia alpinlandsby og Plan 1875 – Detaljregulering for alpinanlegg i Håkøybotn. Dette er to av en rekke reguleringsplaner som har vært behandlet og vedtatt for området.
Det er nå kjent at Høyre, Frp og Nei til bompenger har signert et krav om lovlighetskontroll om Arctic Center-vedtaket, som ble gjort i kommunestyret, da man sa nei til Arctic Centers hyttelandsbyplaner, med 23 mot 20 stemmer. Det er sikkert mange som nå er usikre på hva dette betyr for saken og ikke minst – hva skjedde i kommunestyret 29.4.20. Jeg skal forsøke forklare dere dette, og underbygge det med videoklipp med innlegg som ble holdt i kommunestyret.
Vi i Arbeiderpartiets kommunestyregruppe jobbet grundig med reguleringsplan 1879, og fant en rekke forhold som vi mente burde gjøres bedre i denne reguleringsplanen. Det var aldri snakk om å være i mot Arctic Center, men det var totaliteten av bebyggelse det legges opp til i de mange reguleringsplanene vi ikke støttet (klikk her for vår begrunnelse).
På bakgrunn av debatten i gruppa og i kommunepartiet, la Arbeiderpartiets kommunestyregruppe frem et kompromiss-forslag (se helt nederst i saken) om å sende saken tilbake til administrasjonen for ny behandling og vi ga klare retningslinjer for det videre arbeid med planen. Altså var det ikke ment som noe «utsettelseforslag», men et «oversendelseforslag», som klart står som en mulighet etter plan- og bygningslovens § 12-12 (klikk for å lese lovteksten). Dette argumentere vi også sterkt for i kommunestyret, gjennom innlegg fra både Tone Marie Myklevoll, som er utvalgsleder for reguleringssaker og jeg som gruppeleder for Arbeiderpartiet.
Det som deretter skjedde var meget skuffende, fordi omtrent hele kommunestyret valgte å behandle vårt kompromiss-forslag, som et utsettelseforslag. Ja, både Bjørn Gunnar Jørgensen (FrP), Jan Blomseth (NTB) og Sebastian Henriksen (H) mener det var «åpenbart» og «helt klart» et utsettelseforslag. Vi mente dette var et godt kompromiss, som gjør at reguleringsplanen IKKE blir godkjent i denne omgangen, men sendes tilbake til administrasjonen med klare retningslinjer for hva som må bli bedre. Deretter vil reguleringsplan fremmes på nytt, og da kan kommunestyret på nytt ta stilling til om reguleringsplanen er god nok.
Når kommunestyret – mot Arbeiderpartiets stemmer – gjorde en klar saksbehandlingsfeil, så vurderte vi faktisk selv om vi skulle levere lovlighetskontroll. For saksbehandlingen skulle vært at innstillingen (Ja til forslag til reguleringsplan), forslaget fra Jens Ingvald Olsen (Rødt) (nei til reguleringsplan) og vårt kompromiss, skulle vært realitetsbehandlet. Når kommunestyret velger å oppfatte feilaktig vårt forslag som er fundert i plan- og bygningslovens §12-12, som et utsettelsesforslag, så får vi ikke den realitetsbehandlingen som faktisk var korrekt.
Vi var svært tydelige i kommunestyret på at dette var regelen i plan- og bygningslovens § 12-12 og at dette var å anse som en oversendelsesforslag med retningslinjer. Så hvorfor valgte kommunestyret å bare kjøre på og overse det vi mente var klare regler? Det ble nok dessverre for fristende å drive et politisk spill. Fremfor å få til gode kompromisser i kommunestyret. Det har både Bladet Nordlys og andre etterlyst. Dessutten var det et delt Arbeiderparti, som vi måtte forsøke å få til et godt kompromiss på. Sebastian Henriksen brukte da også anledningen til å løfte retorikken fra den rene reguleringsplanen, og til å snakke om at de ikke kom til å gå med på «utsettelsen».
I min svar-replikk til Henriksen presiserte jeg meget sterkt at dette var et oversendelseforslag og at det var meningsløst å behandle det som et utsettelseforslag. Fordi vi måtte kunne gi signaler om hvordan vi kan gjøre reguleringsplanen bedre, og derfor måtte saken ligge i realitetsbehandlingen.
Dessverre valgte Sebastian Henriksen igjen å fokusere på det jeg vil kalle makro som egentlig er en «reguleringsplan» uvesentlig, og igjen kalte han dette forslaget for et «utsettelseforslag». Han tok altså ikke innover seg hva vi uttrykkelig hadde sagt var innholdet i saken.
I det siste klippet jeg vil legge ut, svarer jeg nok en gang på Sebastian Henriksen sine argumenter. Jeg sier her at vi ønsker å utvikle reguleringsplanen, som vi gjør i veldig mange saker. Altså sende den tilbake til administrasjonen for å arbeides med videre. Det er det jeg i mange sammenhenger har kalt «å kna». Med vårt forslag ville den bli sendt tilbake, og «knadd» hos tiltakshaver og kommunens administrasjonen. Den nye og forhåpentligvis bedre planen, ville da igjen kunne komme til behandling i kommunestyret. Som da kunne sagt ja eller nei til den. Dette gjør vi i flere reguleringsplaner, så hvorfor ikke i denne? For dette er en reguleringsplan som er den siste i en rekke, som ble initiert av et prinsipp-vedtak i juni 2017. Men som ingen politikere har sett endelig resultat før i april 2020. Det kan aldri bli slik at selv om man er positiv til et tiltak, så er man 100% enig i enhver reguleringsplan som kommer på de folkevalgtes bord. Det er det som det koker ned til!
Den fullstendige debatten i denne saken kan du se her på Tromsø kommuneTV.
Som sagt var det bare Arbeiderpartiet som mente dette, resten vedtok feilaktig etter plan- og bygningsloven å behandle vårt forslag på en feil måte. Dermed hadde vi bare to valg, og siden vi har begrunnet at vi mener planen trenger å bli bedre, måtte vi velge mellom nei og ja og endte på nei.
Så hvorfor leverte vi ikke selv en lovlighetskontroll, som trenger tre medlemmer fra kommunestyret for å kunne sendes inn? Jo, fordi selv om det ER en klar saksbehandlingsfeil, så må det også være en saksbehandlingsfeil som klart hadde innvirkning på resultatet. Når alle andre partier var så avvisende til å behandle dette korrekt, så oppfattet vi det slik at selv om vi hadde fått korrekt behandling, så ville man ikke stemt for vårt forslag. Det kunne da uansett ikke fått flertall. Vi gikk derfor videre og la saken bak oss. Personlig ble jeg stemplet som «Den store taperen» av politisk redaktør Skjalg Fjellheim, som øyensynlig ikke forsto hva som foregikk i kommunestyret, men valgte å gå personlig til verks. Nok om det…
Så gikk ukene, og denne uka leverte altså representanter for partier som kategorisk avviste at saken var slik vi i Arbeiderpartiet hele tiden har vært glassklare på, inn for en lovlighetskontroll. Nå mente de at vi hadde hatt rett hele tiden! Selv om jeg også mener at det er pussig at denne ble sendt inn av tiltakshaver, så må kommunestyret likefullt behandle det som et lovlig fremsatt lovlighetskontroll, som er underskrevet av minst tre kommunestyrerepresentanter. De er ansvarlige for innholdet med sine underskrifter. Derfor må kommunestyret 27.5.20 behandle denne saken.
Er det en ting vi som folkevalgte ikke skal gjøre, så er det å «hoppe bukk» over hva som faktisk er lov forståelsen, selv om du aldri så gjerne vil ha et bestemt resultat i en politisk sak. Jeg mener loven skal følges – punktum! Den skal ikke tøyes, og det er akkurat det som jeg mener kommunestyret faktisk gjorde i denne saken. At en rekke av det partiene som faktisk gjorde det, er kommet på bedre tanker, gjør at jeg har behov for å si «ja, hva sa vi»!. Skal vi da begynne å springe fra vårt standpunkt nå og tøye loven? Det håper jeg ingen mener!
Derfor har både jeg og Tone Myklevoll sagt til media i dag, at vi har samme standpunkt i dag, som vi hadde 29.4.20 – det er foretatt en saksbehandlingsfeil. Det støtter vi! Om det har hatt betydning for det endelig resultatet, må vi ta en diskusjon i kommunestyre gruppa på. Men hadde avstemmingrekkefølgen blitt slik vi hadde sett for oss, så ville vårt forslaget sannsynligvis stått tilbake når både «ja» og «nei» hadde falt, og da kunne kommunestyret samlet seg om vårt oversendelsesforslag.
Hva skjer nå? Kommunestyret må nå behandle saken, og om klagen tas til følge, så vil vedtaket i april bli opphevet og saken vil komme til ny behandling. Dersom kommunestyret avviser klagen, vil den bli oversendt fylkesmannen i Troms og Finnmark, som vil vurdere klagen og akkurat de samme forholdene som jeg har redegjort for da. Altså er det blitt gjort saksbehandlingsfeil og har det hatt avgjørende betydning for resultat. Jeg er helt sikker på at fylkesmannen vil gi klagen medhold, fordi det er så klart akkurat dette. Så saken vil nok uansett få en ny behandling.
Har Arbeiderpartiets kommunestyregruppe endret syn i selve saken? Det er viktig at man her skiller saksbehandling og den konkrete saksbehandlingen og resultat. Vi står fjellstøtt på det vi sa i april – vi ville følge loven da og vi vil følge loven nå. Jeg mener saken uansett vil komme opp til ny behandling. Kommunestyregruppa har ikke, og jeg understreker ikke, endret den konklusjon som følger av den begrunnelse som vi har hatt for å stemme nei til Arctic senter. Det er vårt utgangspunkt, men vi forventer nå at alle partiene som faktisk har lovlighetsklaget, er betydelig mer åpne for å kunne stemme for et eventuelt kompromiss-forslag, hvis Arbeiderpartiet igjen fremmer et slikt oversendelsesforslag. Er dette en bare en omkamp, er det meningsløst og vil bare virke provoserende. Men hvordan vi behandler saken, om/hvis/når den kommer opp, er det igjen opp til hele kommunestyregruppa å bestemme.
Jeg lurer på hva medie-kommentatorene faktisk ville sagt, om vi endret argumentasjon nå, bare fordi det var enklest og mest behagelig? Jeg kan være enig i at Arbeiderpartiet skal ta et medansvar for at dette forslaget kom sent på bordet. Men ingen kan ta oss på forsøket om å få til et godt kompromiss. Det er det byen trenger mer av, ikke mindre. Men å i april si at vi forstår loven slik, for så i mai si at vi forstår den på en annen måte – det tror jeg bare øker politiker-forakten. (om den kan bli noe større?)
Debatten ja / nei har nå blusset opp igjen. Mitt håp har hele tiden vært at det er innholdet i den konkrete reguleringsplanen som diskuteres. Så håper jeg også at man klarer å skille saksbehandling og selve vurderingen av innholdet i en eventuell reguleringsplan-behandling. Vi skal alltid være åpne for å lytte, og når Høyres gruppeleder Sebastian Henriksen sier at han gjerne diskuterer vårt kompromiss-forslag, nå som et oversendelseforslag, så skal vi ikke være avvisende til å ta den diskusjonen, selv om vi burde ha løst det i april. At Arctic center ved Knut Wilhelmsen har sagt i media, at Arbeiderpartiets forslag bør vedtas, og i brev til Aps gruppe har sagt at Arctic center tar Arbeiderpartiets forslag alvorlig, gjør at de heller ikke er like avvisende til å «kna» reguleringsplanen. Det er også en endring. Noen vil uansett være helt nei eller helt ja. Som folkevalgt har vi sjelden den luksusen.
Men igjen – det gjenstår å se om saken kommer opp til ny behandling og hva vår kommunestyregruppe da vil gjøre. For slike ting diskuterer vi i gruppa først.
Dersom noen lurer på noe – ta gjerne kontakt og spør: Min epost: jarle.heitmann@tromso.kommune.no
Her er forresten kompromiss-forslaget vi foreslo i kommunestyret – som feilaktig ble behandlet som et utsettelsesforslag:
Arbeiderpartiets kommunestyregruppe v/ Tone Marie Myklevoll (Ap) foreslo følgende i kommunestyre 29.4.20:
Plan 1879 – Detaljreguleringsplan for Finnheia alpinlandsby, med plankart av 25.03.2020,med tilhørende bestemmelser av 25.03.2020 sendes tilbake til administrasjonen, som bes innarbeide følgende endringer i planen:
• Prosjektet skal gjennomføres med fossilfri byggeplass
• Planen må sikre en garanti for at skitrekket blir etablert parallelt med brukstillatelse til byggeområdene.
• Planen må ivareta hensynet til naturmangfold, særlig med tanke på myrområder, på en bedre måte.
• Før det gis rammetillatelse til tiltak innenfor planområdet skal det foreligge godkjent miljøoppfølgingsplan (MOP) som dekker både prosjekterings-, anleggs- og driftsfasen.
MOP skal dekke alle relevante miljøaspekter. MOP skal godkjennes av miljømyndigheter i Tromsø kommune. Arbeidet med innarbeiding av disse momentene skal gis høy prioritet av kommunen.
Vedtaket er hjemlet i plan- og bygningsloven § 12-12.