Vi lytter når vi får tilbakemeldinger på hva vi gjør og for å vite hva vi bør gjøre.
Nikolai Aspen er uenig i vedtak samarbeidspartiene Ap, SV og Rødt har gjort. I iTromsø 1. april gir han uttrykk for det, og det er helt greit.
iTromsø 1.4.19 : Det kan se ut som at Tromsø kommune har glemt folket
Etter fire år har vi gjort et tusentalls avgjørelser i stort og smått – enten i formannskapet eller i kommunestyret. Tiden har gått fort, det skal være effektivt (vi bruker minst 10 millioner kroner mindre i året på rådgivere og byråd enn det Høyre og FrP gjorde) og det skal forankres. Kunne noe vært gjort annerledes? Garantert. Da skal vi lytte og ta ett steg tilbake. Når det gjelder oppdrettsvedtaket, har vi gjort det – alle har tatt og gitt. Nylig omgjorde vi vedtaket.
Vi har også lyttet om avslaget på skjenking hos Egon på Jekta. Du kaller det næringsfiendtlighet, og det er greit. Jeg kaller det uenighet og å lytte til flere. Også er vi sikkert enig om de ca. 125 andre skjenkeløyvene vi har i Tromsø.
Ruspolitikk er likevel ikke noe vi har lett på og det krever refleksjon. Fordi det også er helsepolitikk, familiepolitikk, næringspolitikk, ungdomspolitikk og juss. Ergo handler det ikke bare om næring, slik Aspen påstår.
Dessuten: Hvem som får skjenkebevilgninger i Tromsø er godt forankret i en velfungerende prosess, som innebærer at det vedtas for hver fire års-perioden en rusmiddelpolitisk handlingsplan og et sett retningslinjer for salgs- og skjenkebevilgninger. En overordnet strategi som gjelder for barn og ungdom, er at man ønsker å etablere rusfrie soner. Det betyr at man er meget restriktiv med å gi bevilgninger på arenaer hvor barn og unge er tilstede.
Begrunnelsen for å ha slike rusfrie soner, er meget god beskrevet i handlingsplan og undersøkelsene til planen. Denne politikken har vært gjeldende i flere kommunestyreperioder, ja til og med da Høyre, FrP og Venstre hadde byrådet i 2012 – 2015, var dette gjeldende politikk. I retningslinjene har slike rusfrie områder vært definert som bl.a. lokalisert i/tett ved boligområder, veikroer, undervisningsbygg, alhokholfrie fritidstilbud, idretts- og mosjonsaktivitet og altså sentral plassert i varehus/kjøpesenter. Det siste punktet gjaldt altså også i 2012 – 2016, og ble videreført i 2017, da gikk de samme byrådspartiene inn for å fjerne dette punktet.
Det er delte meninger om å det å definere «definert i varehus/kjøpesenter» som en skjenkefri sone. Det er en konstruktiv politisk diskusjon. For vi som politikere bør faktisk definere noen skjenkefrie soner i byrommet. Derfor er argumenter av typen, – «ja, ungene ser jo skjenking når de går i Storgata eller på uteserveringen på Skarven likevel», ganske håpløse, for da er det jo bare å innvilge alle bevilgninger. Refleksjonen bør jo da være – det vil jo bety at man snart ikke har en eneste skjenkefri sone igjen. Vil man virkelig det? Aspen snakker om hva folket vil, og jeg tror han skal være forsiktig med å trekke forhastede konklusjoner på det. For i denne saken, har de aller fleste tilbakemeldingene jeg har fått, vært fra småbarnsfamilier og tenåringsforeldre som sier – la kjøpesentrene være rusfrie. Det fungerer godt i dag, og vi trives i det urbane Tromsø som vi har.
Last ned den rusmiddelpolitiske handlingsplan for Tromsø kommune 2017 – 2020.
Dessuten: Alle skjenkesaker de siste 12 årene som har vært i kjøpesenter/varehus har blitt – uansett politisk styre – avslått.
I forbifarten vil jeg også legge til at havneterminalen har administrasjonen også gjort en grundig vurdering av, og kommet frem til at det er,- ja nettopp en passasjerterminal, ikke et kjøpesenter/varehus.
Setningene i Aspens innlegg om kommuneøkonomi trengs en helt ny sak for å forklare, men er en sammenblanding av drift og investeringsmidler og ulike begreper, men det får jeg komme tilbake til det en annen gang. Han glemmer også å reflektere over at Tromsøbadet ble satt i gang av Høyre og FrP i byråd.
Arbeiderpartiet skal skape og
dele. Derfor vil jeg si noe om vår næringspolitikk. Vi har gjort flere
grep der vi knyter kommunen og næringslivet tettere sammen. Vi har opprettet
Tromsø Sentrum AS sånn at Tromsø kommune og sentrumsaktørene bedre kan utvikle
sentrum sammen. Nye Storgata og Kirkeparken er ett av våre svar på hvordan vi
kan øke attraktiviteten for næringslivet i bykjernen. Etter innspill fra
transportnæringa har vi også opprettet Forum for varetransport for å få bedre
samhandling mellom kommune og næring. I tillegg har Gründerhjelpa vår inngått
samarbeidsavtale med FLOW for å gi et lavterskeltilbud.
I høst la vårt Marint og maritimt forum frem sitt arbeid for hvordan vi kan
befeste Tromsø sin rolle som sjømatsentra. I tillegg står vi, i motsetning til
høyresiden, helhjertet bak Tenk Tromsø. I likhet med medlemmene i
Næringsforeningen i Tromsøregionen ser vi det som avgjørende at varer,
tjenester og folk kan bevege seg effektivt i en by som vokser. Vårt arbeid med
å befeste Tromsø sin posisjon som arktisk hovedstad skal også tjene
næringslivet. Vi tror at for eksempel at en nordlysopplevelse, eller et brygg
fra en av byens bryggerier, får en annen innramming enn konkurrentene når
produktet kommer fra den arktiske hovedstaden. Ellers vil jeg nevne at vi har
besøkt de fleste utviklingslag og et allsidig utvalg bedrifter for å få tak i
bredden av næringslivets behov.
For jeg kan love deg: Jeg er også glad å kalle Tromsø mitt hjem. Det vil jeg bidra med gjennom å lytte og være (u)enig.
For vi vil jo det samme for byen vår.
(Innlegget er tidligere publisert hos Nord-norsk debatt og iTromsø 1.4.19)