Vi er fornøyd med at kommunen kan legge fram et regnskap for 2018 i balanse.
Dette er langt unna retorikk om at Tromsø kommune går med store underskudd. Men Tromsø kommune er likevel fortsatt i en utfordrende økonomisk situasjon. Selve driften viser et merforbruk på 99,4 millioner kroner, og vi er nødt å tære på oppsparte midler gjennom disposisjonsfondet.. Det betyr at arbeidet med nødvendige omstillinger innen helse og omsorg også i tida fremover må ha aller høyeste prioritet. Omstilling koster penger, og det vises i regnskapet.
Vi har i vår periode bygget opp en buffer gjennom disposisjonsfondet som gjør at det er mulig å håndtere svingninger i økonomien, eventuelle overraskelser (som reduserte inntekter fra staten) og at vi har økonomiske muskler til å gjennomføre nødvendig omstillinger. At dette var helt nødvendig framgår tydelig av dette regnskapet.
Vi har i perioden fått mye mindre i rammeoverføringer fra statsbudsjettet. Dette er noe mange kommuner og fylkeskommuner kjenner på. Mer og mer ansvar tilfaller kommunen, uten at tilstrekkelig finansiering følger med. Vi har reelle kutt i overføringer fra staten.
Utfordringene i økonomien er hovedsakelig i avdelingen helse og omsorg. Omstillingene har tatt tid, og vil fortsatt kreve mye arbeid. Politisk ledelse er svært utålmodig på at tiltakene skal gi resultater. Vi begynner nå å se resultater fra bemanningskontoret og heltidskultur.
Eiendomsskattvedtaket i 2015 viser seg å være helt essensielt for å klare å håndtere økonomien. Problemet er ikke underbudsjettering i helse og omsorg, men at det brukes mer penger enn det trengs.
Vi er heldige som bor i en by med god vekstkraft. Byen vokser, og vi får mer inntekter fra skatt. Vi har brukt penger på gode tjenester til innbyggerne i Tromsø. Barn og unge, eldre og forsvarlig helse og omsorg.