Det er viktig at vi sørger for at fastlegene får mest mulig tid til å møte pasientene. Har vi lagt til rette for det i Tromsø kommune?
I et innlegg fra fastlegene Marie Barlindhaug og Astri Medbø i Nordlys 5.12.18, med overskriften – «Det er ikke ut til at Tromsø kommune har skjønt alvoret i situasjonen», peker de på de har bedt om å få hjelp til å iverksette straks-tiltak for å begrense arbeidsmengden. De hadde da ikke fått noen svar fra noen i kommunelegetjenesten og de mente at Tromsø kommune ikke har skjønt alvoret i situasjonen. I dagens formannskapsmøte, spurte jeg om situasjonen rundt fastlegene
Det er på det rene at fastlegene har en økende uro, knyttet til økende mengder oppgaver og dermed tidsbruken. Det skyldes både delvis oppgaveoverføring fra spesialisthelsetjenesten og nye oppgaver fra staten. Dermed fører det til at det kan oppleves som man får mindre tid til å prioritere det som er mest viktig, nemlig den direkte kontakten «ansikt-til-ansikt» (ATA-tid) med pasientene. Jeg er glad for at Tromsø kommune har satt i gang en rekke tiltak for å sørge for dette. Både en god samarbeidsavtale med UNN, for å sikre fastlegene mer forutsigbarhet. Kommunen har også opprettet tilsammen 2,9 ettårige stillinger i prosjekt som kommunalt ansatte legevaktleger. Det gjør at fastlegene slipper dag-legevakt på ukedagene og kan bruke disse til å møte pasientene på eget kontor. Skal det gjøres noe mer, kan det være som en kommunalt drevet fastlegesenter. Men dette vil totalt sett gi økte kostbader for kommunen, og er foreløpig ikke planlagt.
Tromsø kommune har det siste året hatt betydelige utfordringer med å besette ledige fastlegehjemler. Bl.a. har det ved 5 legekontor vært nødvendig å lyse ut ledige hjemler både 2 og 3 ganger. Det kan virke som spesielt unge leger kvier seg for å gå inn som fastleger, fordi uroen rundt økende oppgavemengde og derav tidsbruk har vært tiltagende.
Dette er et viktig tema, og vi skal følge dette videre opp fremover. Fordi fastlegen trenger vi alle, som vårt bindeledd til helsevesenet forøvrig og som primærperson for å få hjelp og behandling for våre helseplager. Da må Tromsø kommune ta dette ansvaret på alvor og sørge for at vi både får nok fastlegehjemler besatt, men også at fastlegene har nok «ATA»-tid til pasientene sine. Foreløpig mener jeg at vi kan være betrygget over at Tromsø kommune faktisk har skjønt alvoret.