(Illustrasjonsfoto: Pixabay.com)
Da Jens Johan Hjort forlot rådhuset kalte Kommunal Rapport økonomien i Tromsø kommune for et konkursbo og ga han og det borgerlige byrådet en av seks stjerner. Når Hjort gjør comeback og vil snakke om kommuneøkonomi, bør han ikke kritiseres for det – men inviteres inn.
(Innlegget har stått på trykk i Nord-norsk debatt 17.9.18)
Det er helt avgjørende at vi på kryss av partigrenser er opptatt av kommuneøkonomi og har en felles forståelse for den. Ikke minst at vi også tørr være ærlige om den. Sånn sett har jeg sans for Jan Blomseth (FrP) sine økonomiske vurderinger. I kommunestyre 29.8.18 var han ærlig på at kommuneøkonomien (sitat) gikk «til helvete» under det borgerlige styret som Hjort, Høyre og hans eget parti var en del av.
Dernest må vi forholde oss til fakta. Da må vi starte med den fremste måleenheten et regnskap i en kommune har – nemlig netto driftsresultat. Her gikk Tromsø kommune med minus 82 millioner kroner i 2014 og alle sparekontoer var tømt. Hjort & Co hadde ingen god plan ut av uføret. Derfor gikk han og byrådet av til en knusende dom fra Kommunal Rapport.
I dag er situasjonen en annen. KS har flyttet Tromsø kommune fra rødt til gult på sitt kommunebarometer, basert på de tre viktigste kriteriene. I regnskapet for 2017 hadde Tromsø kommune et reelt driftsoverskudd på nesten 200 millioner, og vi ligger i rute for i 2018 ha 300 millioner på sparekontoene som det borgerlige byrådet helt tømte. Det er tid for å snakke om hvordan vi sikrer og gjør kommuneøkonomien enda sterkere. Derfor er det flott at Hjort nå kan bidra.
Tromsø kommune har særlig to utfordringer – utgiftene til helse- og omsorg, samt vår sterkt økende gjeldsgrad. Dette må vi være ærlige på og diskutere løsninger rundt. Hjort sier han vil privatisere i helsevesenet. En ærlig sak og en klassisk skillelinje mellom Ap og Høyre. Ap ønsker ikke et todelt helsevesen og har en annen tilnærming. La meg fortelle om den:
Tromsø sine helseutgifter er 23,5 prosent høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne oss med, og de var høye og sterkt økende også under Hjort. Det er ikke bærekraftig. Vårt svar er et forbedringsprogram som skal ta ned utgiftene med 200 millioner kroner. Et hårete og nødvendig mål, som ikke skal gi dårligere helsetjenester. Ett av våre redskap er tillitsreformen etter en modell fra andre skandinaviske byer. Den fjerner unødvendig byråkrati og flytter avgjørelsene nærmere brukerne – slik at pleien blir mer på deres premisser.
La det ikke være noen tvil: Vi satser fortsatt på helse – både for mennesker og infrastruktur. Tromsø utlyser flest heltidsstillinger for sykepleiere i landet. Det gir mer stabilitet for de ansatte sine liv og hvem som gir tjenester til brukerne. Samtidig har vi investert litt over en milliard kroner i helsebygg. Her ligger også en del av forklaringen på vår gjeldsgrad. En by som vokser må investere.
Før Hjort og Høyre kritiserer vår gjeldsgrad (som hovedsakelig påvirker i negativ retning på barometer Hjort viser til) må de huske på én ting: Den er en del av store investeringer de selv stod bak og som båndla budsjettene – fra 5,629 milliarder kroner da vi overtok til rundt åtte milliarder kroner i dag. Bak tallene ligger Tromsøbadet, Templarheimen, Nye Otium, Sommerlyst skole, Trudvang barnehage og barneboliger Helsehuset og flere andre. Burde noe vært kuttet her? Hjort må gjerne utdype hva han mener når han varsler harde prioriteringer.
Nord-norsk debatt 14.9.18: Innlegg fra Pål Julius Skogholt, SV: Kva vil du prioritere, Hjort?
Hovedbildet er at Tromsø kommune sin økonomi går bra og nå er under kontroll og at den driftsmessige situasjonen er ryddet opp i. Vi var veldig nær ROBEK-lista da samarbeidspartiene Arbeiderpartiet, SV og Rødt overtok. I dag kan vi derimot senke eiendomsskatten til 3,4 promille, og som er samme nivå som Hjort hadde da han startet som ordfører i 2011. Han finner ingen beskrivelser av Tromsø som konkursbo slik han selv fikk. Da må verken Hjort eller Høyre prøve å skape inntrykk av noe annet.
Blogg jarleheitmann.no 29.4.18: Utfordrende gjeldssituasjon, men ikke grunn til krisemaksimering.
Tromsø kommune tjener på at vi alle tar et ansvar for økonomien og slutter nedsnakkingen av den. La oss heller sette løsningene våre mot hverandre, særlig der vi har utfordringer.
Først da kan vi sikre stabil økonomi som står seg uansett hvem som styrer etter valget og en forvaltning av skattepengene til det beste for tromsøværingene.
Jens Johan, du sa «Tromsø – verdens beste». Det er jeg helt enig i, men vi blir ikke best uten å ha orden i eget bo.