Økt fokus på sirkulær økonomi må gi mer kommunalt ansvar for avfall

Det blir stadig større fokus på såkalt «sirkulær økonomi», som bygger på ideen om å få en økonomi som er designet for å unngå avfall. Det kan være med på å løse den økende utfordringen med bl.a. plastforurensning, som vi har satt på dagsorden her i Tromsø med «plastfri-by»-initiativet vårt.

Når den klare ideen bak en  økonomi som er unngå avfall, dreier det seg om å designe produkter som kan gjenbrukes og at minst mulig av ressursene som puttes inn i et produkt, kommer på slutten av sin «levetid» ut som avfall eller «forurensende utslipp». Avfall blir da et råstoff i produksjonen av nye varer, gjennom gjenbruk og gjenvinning. At økonomien er sirkulær, i motsetning til lineær, gjør at det som tradisjonelt betegnes av at du foretar kjøp-, bruk- og kast av et produkt, erstattes av en økonomi som er en lukket sirkel, hvor ressursene blir i kretsløpet og blir resirkulert og reforedlet, gjerne til andre formål enn sitt opprinnelige.

KS.no 10.11.17: Hva er sirkulær økonomi?
Det nord-norske EU-kontoret 30.5.18: Dette er plastproduktene EU vil forby

I Tromsø har vi gode eksempler på slik tenking i vårt eget heleide (99,9% ihvertfall) avfallsselskap Remiks, som samler inn hageavfall som vi som innbyggere leverer inn. Dette kuttes opp og brukes i ski- og turanlegg, som et lavterskel og meget godt eksempel på kortreist sirkulærøkonomi. Det er akkurat slike eksempler som bør være mulig å få til i enda større grad i vår egen kommune.

Dette viser også at kommunene bør ta tak i og håndtere mer av avfallsmengdene, fordi vi kan bruke det til å nå miljøpolitiske mål både lokalt og nasjonalt. I dag har kommunene ansvar for innsamling og behandling av husholdningsavfall, men dette utgjør bare om lag  20% av de totale avfallsmengdene i Norge.

På besøk april 2018 hos den norske EU-delegasjon og nestleder, ambassadør Ingrid Schulerud, hvor bl.a. EUs satsing på sirkulær økonomi var et hovedtema.

Jeg var i april på besøk i Brussel hos den norske delegasjonen til EU, hvor vi lærte mer om EUs satsning på avfalls- og miljøpolitikk, og hvor en klar satsing er innføringen av nytt rammeverk for sirkulær økonomi. EU mener sirkulær økonomi har et betydelig økonomisk vekst potensiale i seg, og har beregnet den til 26,7 milliarder Euro. Det vil også potensielt bli skapt 144.000 nye jobber innen 2035 i EU-markedet.  Betydningen for oss i Norge, er at det vil bli stilt enda høyere krav til hvor mye av avfallsmengdene vi klarer å gjenvinne. F.eks gjenvinner vi i Norge pr. 2015 38% av vårt husholdningsavfall, mens EU setter krav om 55% i 2025, 60% i 2030 og 65% i 2035. På plastemballasje er status 37%, men vi skal opp på 50% innen 2025 og 55% innen 2030. Det er denne virkeligheten som vil slå inn for fullt også for staten og norske kommuner fremover.

Det vil derfor være avgjørende at vi som kommuner får lov til å ta en enda større ansvar for mer av det avfallet som i art og mengde vil likne på husholdningsavfallet. Altså avfall som kommer fra kommunale virksomheter – det være seg skoler, barnehager, sykehjem og lokale virksomheter. Dette var ordningen som ble praktisert i Norge fram til 2004, men da ble det foretatt endringer i forurensningsloven, som førte til liberalisering av næringsavfall.

EUs nye krav til materiellgjenvinning og biologisk behandling jfr. nytt rammeverk for sirkulær økonomi.

Tromsø kommune og Remiks er allerede gode på avfallshåndtering og resirkulering, bl.a. gjennom bør også se på flere ideer for hvordan vi kan få plass flere lavterskel tilbud for å fremme sirkulær økonomi. En av de viktigste rollene kommunen har er som en stor innkjøper. Her må man gå foran gjennom å etterspørre om det er brukt sekundære råvarer i anskaffelsene. Vi bør også legge til rette for, både gjennom kommunalt næringsfond, men også med å bruke andre virkemidler, å stimulere til enda flere deleordninger, gjenbrukssentraler, og reparasjon og infrastruktur for kildesortering. Fremtiden også for kommunene er sirkulær – ihvertfall når vi snakker om avfall.

 

Se video fra KS om hvordan kommunesektoren kan være en pådriver og viktig brikke for å lykkes med en sirkulær økonomi:

.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.