Ane-Marthe Sani: Den nye fylkeskommunen er gitt rollen som samfunnsutvikler. Hva innebærer det?

Ane-Marthe Sani (KrF) er fylkesråd for plan og økonom, Fylkesrådet i Troms fylkeskommune.

I dag er det flere aktører som til sammen har ansvaret for å bygge samfunnet i riktig retning.

Det vil det også være i fremtiden. Universitetene vil bygge framtidens arbeidstakere og produsere morgendagens teknologi. Næringslivet vil innovere framtidens løsninger. Offentlige etater vil iverksette ønsket nasjonal politikk. Hvorfor er da fylkeskommunene nå trukket fram som samfunnsutvikler? Er det behov for et eget forvaltningsnivå med dette hovedfokuset?

Mitt klare svar på det er ja. Den regionale stat er i dag inndelt på svært mange forskjellige måter. Sektormyndighetene er spesialiserte og har oppbygd sterk kompetanse på sine felt. De følger føringer fra departementer og direktorater.

Utfordringen er i dag at dette er uoversiktlig, og beslutningene som fattes her er vanskelig å påvirke. Det er en studie i seg selv å vite hvilken inndeling de ulike regionale statsfunksjonene har. En annen viktig utfordring er koblingen mellom disse institusjonene og kompetansemiljøene. Fylkeskommunen vil som samfunnsutvikler, kunne overta helt enkelte oppgaver som i dag ligger til den regionale stat, og slik gjøre en del institusjoner overflødige – samtidig som kompetansen videreføres. Å være koblingsboks vil også si å sikre samhandling og retning for de ulike miljøer, institusjoner og samfunnsliv.

Fylkeskommunens legitimitet som helhetlig samfunnsutvikler ligger i demokratiet. Fylkeskommunen ledes av folkevalgte, og de stiller til ansvar ved valg hvert fjerde år. På denne måten er det befolkningen i regionen som bestemmer retningen til deres eget samfunn. Avgjørelser blir tatt nært de det gjelder, og på laveste hensiktsmessige nivå.

Bladet Nordlys / Nord-norsk debatt 3.11.2017: For en sterkere region i nord

Stortinget har vedtatt å opprettholde fylkeskommunene som regionalt forvaltningsnivå. Gjennom regionreformen forventer jeg derfor en vitalisering. Det må overføres myndighet og oppgaver som gjør fylkeskommunen i stand til å ta samfunnsutviklerrollen.  Valg til dette nivået har ofte lavere oppslutning enn valg til nasjonalforsamling og til kommunestyrer. Jeg har store forventninger til regjeringens behandling av forslagene fra ekspertutvalget.

Som samfunnsutvikler og som koblingsboks vil fylkeskommunen ta et helhetsansvar for den regionale utviklingen. Rammene for politisk debatt og strategisk tenkning åpnes opp, og flere viktige spørsmål for vår regions framtid vil måtte diskuteres og hensynstas i regionale politiske beslutninger. Det betyr at regionale politikere vil måtte diskutere helsepolitikk, forsvarspolitikk og sågar utenrikspolitikk. Spesielt tillegges de nordlige fylkeskommunene et særlig ansvar for utvikling av nasjonal nordområdepolitikk. Vi i region nord, skal selv definere og finne løsninger på våre utfordringer. Hvordan bygge en landsdel hvor barn og unge trives, og blir. Hvordan tiltrekke oss mer kompetanse, hvordan utvikle de beste teknologiske og digitale løsningene for fremtiden, hvordan samarbeide best mulig med resten av verden og hvordan sikre oss den best mulige konkurranseposisjonen – internasjonalt?

Tromsøs har en rolle som den arktiske hovedstaden

Jeg ønsker å underbygge Tromsøs rolle som den arktiske hovedstaden. Det i seg selv er et godt argument for å velge Tromsø som hovedsete for administrasjonen i den nye fylkeskommunen.

I Tromsø er sterke FoU-miljøer samlet. Byen er et nav for hele landsdelen, og desidert flest mennesker i regionen har kortest reisevei inn til Tromsø. Å være i Tromsø vil gi best samhandling med kompetansemiljøer og næringsliv som vi er helt avhengig av for å utvikle regionen.

Men, det er ikke på grunn av Tromsø som sådan at regionhovedstaden bør ligge her, eller for å underbygge byens internasjonale posisjon. Men fylkeskommunen må være i Tromsø for å videreutvikle hele den nye regionen. For å komme på oppløpssiden og skaffe oss konkurransefortrinn.

Når vi nå skal bygge en ny region, må vi velge strategiske plasseringer ut i fra hvilke oppgaver vi skal løse. Tromsø er et naturlig svar på lokalisering av strategisk politisk og administrativ ledelse, det er nettopp sammen med de de mange ulike kompetansemiljøene fylkeskommunen kan være en koblingsboks som sikrer utviklingen av hele den nye region nord.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.