
Det var overskriften i en artikkel i Bladet Nordlys 4.2.18, om Sonja Næss som krever tilbakebetaling for syv års innkrevd feiegebyr. I dag fulgte jeg opp saken i formannskapet.
– Jeg har ringt og ringt, men ingenting skjer, kunne hun fortelle om. Dette er altså en innbygger som skal ha ringt kommunen i flere år, uten at noen har skjedd med regningen eller at henvendelsene er registrert.
Jeg stilte på denne bakgrunn stille administrasjonssjefen følgende spørsmål i dagens formannskapsmøte:
– Har Tromsø kommune gode nok rutiner til å motta klager som kommer inn muntlig og/eller via telefon?
– Vil administrasjonssjefen ta initiativ til å etter gå disse rutinene?
Det var stabssjef Oddgeir Albertsen i avdeling for finans som svarte på spørsmålene mine på vegne av administrasjonssjef Britt Elin Steinveg. Hans korte svar på spørsmålet om Tromsø kommune har gode nok rutiner, var nei – åpenbart ikke. Dermed har man allerede satt i gang å gjøre endringer i disse rutinene, slik at henvendelser som gjøres muntlig og/eller pr. telefon, blir loggført og får en tildelt saksbehandler. Omleggingen til nytt saksbehandlingssystem, vil også gjøre det enklere å sørge for en skikkelig kontroll.
Jeg er fornøyd med dette svaret og uttrykte også det i formannskapet. Vi må sørge for at innbyggeres henvendelser til kommunen blir tatt vel imot, loggført, får en saksbehandler og en skikkelig saksbehandling. Dersom ting ikke blir loggført, og en innbygger er troverdig på at slik kontakt er gjort, har kommunen en bevisbyrde. Det skal f.eks. komme innbyggere som Sonja Næss til gode. Som politiker i en ombudsrolle, er det viktig at innbyggeres henvendelser til kommune behandles ordentlig – det mener jeg at kommunen nå vil ta tak i og forbedre.
Jeg spurte også om ettergivelse av feieavgift:
– Dersom en innbygger som Sonja Næss, klager på feieavgift og rent faktisk ikke har verken pipe eller ovn, hva vil være grunnlaget og rammene for å kunne ettergi feieavgiften?
– Hvem vil etter delegasjons-reglementet ha myndighet til å ta en avgjørelse om slik ettergivelse?
Her var svaret, at generelt ligger denne saken hos brann & redning, som har fått delegert myndighet fra kommunen. Dette siden brann & redning har feiertjenesten. Det er således disse som normalt mottar krav om redusert eller bortfall av feieavgift. Denne avgiften baserer seg på matrikkelen, men også kjennskap til de ulike boliger og tilsyn som blir foretatt ved tvilstilfeller. Det er også saksbehandler hos brann & redning som behandler et slikt krav., i samarbeid med kommunens egen innfordringstjeneste. Dersom saksbehandler avslår dette, vil normalt saken kunne påklages til kommunens klageutvalg.
I denne konkrete saken er saken sendt tilbake fra innfordring til brann & redning, som nå skal vurdere den klagen som Sonja Næss har sendt inn.
Som politikere går vi normalt ikke inn i slike enkeltvedtak. En klage på det vil altså komme til klageutvalget, hvor 5 av formannskapets medlemmer vil sitte. Men i formannskapet ga jeg et signal, om at jeg og Arbeiderpartiet har en forventning om at når en innbygger mener at man regelmessig har gitt beskjed over flere, og der kommunen ikke har sine rutiner på plass som spørsmål 1 og 2 viser, så må dette telle med i en vurdering «til gode» for klager, også der hvor en foreldelsesfrist på 3 år har trått inn og kommunen kan gjemme seg bak dette. Det er for å være ordentlig, noe kommunen skal strekke seg langt for å være i slike saker.
Jeg håper derfor at saken med Sonja Næss sitt feiegebyr blir løst og at kommunen for fremtiden får på plass gode nok rutiner.
For har du verken ovn eller pipe og bor i Tromsø kommune, så skal du selvsagt IKKE betale feiegebyr…
2 thoughts on “Sonja har verken pipe eller ovn, men kommunen krever feiegebyr”