Økonomisk rapportering rapportering for oktober 2017 viser et prognostisert merforbruk på 114,6 millioner totalt, hvor pleie- og omsorg-sektoren alene har et merforbruk på 124,4 millioner. Det er alvorlig!
Last ned «Økonomirapport for Tromsø kommune oktober 2017»
Min kommentar til dette er, at det må tas sterkere grep, ja enda sterkere enn vi foreløpig har lagt inn. Problemet er systematisk og har fått pågå og utvikle seg over mange år. Det er en systemsvikt i måten vi har lagt opp vår finansierings- og beslutningsstruktur på, hvor det er for stor avstand mellom de tildelinger i pleie- og omsorgsektoren som skjer på tildelingskontoret, og de som har budsjettansvar.
Vi må i større grad se på at det som utfører tjenestene, faktisk får større tillit til å også bestemme rammene for dette.
Jeg synes derfor min kollega Jens Invald Olsen (Rødt) har et poeng angående tildelingskontoret, men at dette må sees i en større sammenheng, hvor vi tar tak i svikten i systemet.
Vi vil nå gjøre to ting:
1) En gjennomgang og foreløpig evaluering av de tiltakene vi allerede har iverksatt.
2) Basert på dette, gjøre en klar vurdering på hvilke ytterliggere grep som må gjennomføres.
Her har administrasjonssjefen kommet med en rekke forslag som.
*Enhetene som har kraftigst merforbruk mister styringsretten over egen økonomi
* Lønnskostnadene skal ned med ti prosent neste år
* Nye pleie- og omsorgstiltak til enkeltpersoner skal skje innenfor dagens budsjettrammer
* Alle enhetene må innføre en strengere turnus for de ansatte
Administrasjonssjefen er bla. åpen for færre ansatte, altså stillingskutt, i pleie- og omsorgsektoren. I dagens situasjon er jeg åpen for å også se på dette. Samtidig holder jeg fast på at flere faste stillinger til erstatning for mange deltidsstillinger, vil være et innsparingstiltak. Et stillingskutt er heller ikke det samme som oppsigelser, da Tromsø kommune er en så stor organisasjon, at det kan tas på naturlig turnover.
Så må det også understreke at å si at kommuneøkonomien «ute av kontroll» er en stor overdrivelse! Det er en enkelt sektor som har store overforbruk, noen vil vel si har løpt løpsk. I fjor hadde vi et netto driftsresultat (regnskap) for 2016 på over 100 millioner kroner, og vi har bygd opp et disposisjonsfond som gjør at vi står helt annerledes rustet, enn f.eks på samme tid i 2015, da vi så samme tendenser, men ikke hadde noen fond. Så det er viktig å skille på «rapporteringer» og «budjett/regnskap», og ikke minst på hva totaliteten er for hele kommunen. Der synes jeg både enkelte kommentatorer og opposisjonspolitikere har en svak forståelse av hva de ulike begrepene er.
Forferdes ofte over kommunale prioriteringer. ‘Signalbygg’ og storslåtthet vedtas, og pleie og omsorg blir salderingsposter. Vi vet hva god omsorg er, og hva det koster. Hvorfor ikke si hvilken omsorg og pleie kommunen vil yte, sette realistisk pris på dette, og så årioritere all annen virksomhet ? Ut fra hvordan en familie prioriterer sine totale midler, vil jeg kalle kommunen for STORMANNSGAL., og har ingen fornuftig økonomistyring.