Når vi planlegger fremtidens transporttilbud i Tromsø er kollektivtransport helt sentralt, det gir størst kapasitet, mye større enn gang, sykkel og bil. Vi når ikke målene om å holde biltrafikken på dagens nivå uten å virkelig prioritere buss.

Og når dette skal finansieres delvis gjennom flere år med brukerfinansiering må noen tiltak merkes med en gang. Noe kan faktisk innføres uten å bygge nye veier eller bruer: Bussrutene i samme trasé kan fordeles over tid, så det blir et bredere tilbud uten økning i utgiftene. Målet er hyppige avganger og høy kvalitet på materiell, trasé, holdeplasser og informasjon; det som kalles Metrobuss. Det er metroens opplevelse på gummihjul. På sikt må hovedstammen i dette bli en bybane.

I Tromsø er det aksen Sentrum – UiT / UNN langs Stakkevollvegen som har det største potensialet til betydelig byutvikling for boliger og arbeidsplasser. Nettopp dette gjør denne strekningen til nøkkelen i kollektivsatsingen i Tromsø og her må vi forsikre oss om høy kapasitet i tiårene fremover. Bare kollektivtransport har den kapasiteten som trengs for å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Og denne strekningen er selve stammen i en fremtidig bybane. Derfor er det viktig å sikre doble kollektivfelt på denne strekningen nå.

NrK Troms 6.9.17: Trege busser fikk Morten inn i politikken – nå vil han få alt på skinner
Nord-norsk debatt 25.4.17: Tromsø, gjør klar for fremtiden!

Hadde man valgt sykkelfelt og rabatt istedet for et kollektivfelt i vegen blir den avgjørende kollektivkapasiteten redusert og vi når ikke de overordnede mål: bremse biltrafikken gjennom ambisiøs satsing på attraktive transportalternativer. Det gjelder jo å ta grep som monner. Flere tusen reisende kan bruke kollektivfelt i rushet, den kapasiteten har dessverre ikke et sykkelfelt. Så, når arealet er et knapphetsgode må man prioritere. Stakkevollvegen er altså en avgjørende brikke for hele byområdet.

Men flere skal bruke sykkel. Det er bra for trafikk, helse og rekreasjon. El-sykkelen er kanskje den endringen som vil bety mest for å rekruttere nye grupper til sykkelsetet. De skal ha trygge traseer. Sikkerhet er viktig. I dag (og i fremtiden) forstyrres sykling langs Stakkevollvegen med inn-og utkjøringer og varelevering til eiendommene. Sykkel må få en mer tilrettelagt trasé gjennom bydelen, dette ligger da også inne i kommunestyrets vedtak. Det kan gjøres gjennom sammenkobling av veier øverst i bydelen, opprusting av Dramsvegen for syklende og tidlig etablering av sykkeltrasé gjennom bydelen som vil vokse frem øst for Stakkevollvegen. Sykkeltrasé kan slik bli en premissgivende struktur i bydelen.

Biltrafikken på Stakkevollvegen må hovedsakelig inn i tunnelen ved hjelp av trafikkregulerende tiltak, så trafikken helst reduseres fra dagens nivå. Gjennomkjøring må bremses, mens noe bilkjøring til boliger og virksomheter må påregnes. I den nære fremtiden vil dette uansett være kun stillegående og utslippsfrie biler. Lysregulering og fartshumper må dempe hastighet og støy og støv fra biltrafikken, bedre miljøet lokalt og hindre barriærevirkningen fra gata. Slik kan Stakkevollvegen bli en bygate som både flytter store menneskemengder og gjør det uten mange kjøretøy, men med prioritering for busser, med redusert støy og støv og bedre forhold for dagens og fremtidens beboere og næringsdrivende.

Bladet Nordlys 26.10.17: Politikerne i Tromsø er enige: Det blir firefeltsvei på Stakkevollvegen
iTromsø 26.10.17: Enige om fire felt på Stakkevollveien

Flere skal ta buss fordi det er attraktivt. Da må vi ha høye ambisjoner for terminalen i Giæverbukta og UNN: lyst, tørt, trygt og oversiktlig. Det ser imidlertid ut som terminalen foran UNN allerede er i ferd med å bli som den ble bygd for 30 år siden. Dette er hele Nord-Norges bussholdeplass der pasienter og ansatte reiser i nødvendighet og ikke av fornøyelse. Mange med dårlig helse. Jeg håper dette får betydning for ambisjonene og løsningene der.

I sentrumsgatene må busstoppene både være funksjonelle på vinteren og bidra estetisk til gatelivet.

Innfartsparkering har vært en suksess. Det er ikke minst viktig for distriktene. I fremtidens transport-Tromsø må innfartsparkeringen stadig utvikle nok kapasitet og tiltalende ventefasiliteter for busspassasjerene.

På sikt skal Tromsø som sagt ha en bybane, av en eller annen form. Den må løse utfordringene med terreng, vær og føre. Den må kunne frakte svært mange, raskt, sikkert og forutsigbart. Det vil skje i aksen Sentrum-Stakkevollvegen-Breivika-Langnes. Den arealbruken vi velger vil kunne underbygge en bybane hvis mange boliger og arbeidsplasser utvikles i denne korridoren. I dag finnes ikke teknologiske og vel utprøvde bybaneløsninger som passer Tromsøs behov. Utviklingen er imidlertid rivende og det vil komme systemer som kan brukes, dette er muligheter som må vurderes mens byen nærmer seg 100.000 innbyggere.

Det er nå vi har sjansen til å være i forkant, strekke oss mot en bedre by med virkelig attraktive transportløsninger som blir valgt fremfor bil i hverdagen.

De avgjørelsene vi tar nå vil ha stor betydning i mange år. Vi må være på lag med fremtiden.
–

Har du kommentarer eller innspill til gjestebloggen  – bruk gjerne:

www.facebook.com/JarleHeitmann

Hver uke utfordres en gjesteblogger, til å skrive en blogg i «Glad i Tromsø»-ånd.
Gjestebloggen er således ikke nødvendigvis et uttrykk for Jarle Heitmanns egne synspunkter.