Finansminister Siv Jensen (FrP) la torsdag 12.10 frem statsbudsjettet for 2018. For oss i Tromsø kommunes del er ikke dette noe jubelbudsjett. Selv om vi er en av bare to kommuner som får en positiv realvekst, så gir ikke dette rom for særlig store sprell.
Regjeringen.no: Dette er statsbudsjettet for 2018
Det er en tydelig politikk fra den blå-blå regjeringen når realveksten i frie inntekter for kommunene i Troms, er negativ for 22 av 24 kommuner. Verst går det ut over Kvænangen som får -2,0% og Kåfjord med -1,8% svekkelse av frie inntekter. Kun Tromsø med 0,5% og Målselv med 0,8% har en positiv realvekst. Mange av disse kommunene får nok nå større belastning på det som for dem er negative demografisk utvikling, slik som økende forgubbing. Men samtidig er tendensen såpass sterk på styringen av «veksten i frie inntekter», at dette må være en villet politikk, hvor små kommuner skal «tas» litt hardere. Jeg er blant dem som mener vi trenger flere kommunesammenslåinger i Norge, men å presse små kommuner gjennom inntektssystemet, er ikke måten å gjøre det på, mener jeg.
Høyres stortingsrepresentant Kent Gudmundsen forsøkte å fremstille på sin presentasjon i Tromsø, som at vår kommune hadde fått økt våre overføringer med 117 millioner kroner. Men dette tallet sier bare hvor stort anslaget er for såkalt «oppgavekorrigert vekst». Før du i det hele tatt kan vurdere om kommunen vår får mer handlekraft, må man korrigere mot lønns- og prisstigning – som er sammenfattet i det vi kaller for «kommunal deflator». Denne er for kommunal sektor fastsatt til 2,6%, som også Tromsø kommune har lagt inn i sitt budsjett for 2018. I så fall er der riktigere å operere med et tall på 19 – 20 millioner kroner i økte overføringer.
Men så må man se om hvor «frie» disse inntektene er. Innenfor de frie inntektene har regjeringen lagt inn tre satsningsområder, som også disse økningene skal dekke inn. Dette er 300 millioner kroner til opptrappingsplan for rusfeltet (3,6 mnok. for Tromsø), 200 millioner kroner begrunnes med tidlig innsats i barnehage- og skole (2,9 mnok for Tromsø) og 200 millioner kroner i forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. Alle gode tiltak, men når det legges inn «innenfor» frie inntekter, så er jo forventingen at pengene faktisk skal brukes slik de er lagt inn som. Vi kjenner også til at slike tiltak har en tendens til ikke være helt «helfinansiert», så i realiteten vil over 50% av veksten allerede være spist opp av disse satsningsområdene.
En annen teknikk regjeringen gjør, er å øke maksimalprisen for foreldrebetaling i barnehagene. I 2018 legger de inn at denne maksimalprisen for en heltidsplass skal økes med 110 kroner. At noen kommuner da har valgt å legge inn mindre økning, f.eks +2,5% som i Tromsø kommune, får ingen betydning. For regjeringen de reduserer rammetilskuddet, som om alle kommunene hadde økt maksimalprisen med 110 kroner. Det betyr at regjeringen totalt sett sparer inn 301,5 millioner kroner på norske kommuner. Tromsø kommune la inn økning i denne maksimalprisen med 68 kroner, og når regjeringen forutsetter at denne økningen skal være 110 kroner har vi to valg; enten øke tilsvarende eller ta kuttet innenfor egen ramme. Bare her vil resten av den såkalte «økningen» gjøre et solid innhogg.
Totalt sett så kommer vi til å få et strammere budsjett i 2018. Vi forutsatte i vårt budsjett at vi skulle få betydelig høyere inntekter med 3,6% økning. Når regjeringen nå «bare» legger inn 3,1% og justerer rammeoverføringene i tråd med dette, vil vi måtte korrigere dette på budsjettet. Pr. i dag kan det se ut til at dette utgjør også rundt 20 millioner kroner. Men grunnen til at vi har lagt inn 3,6%, er også større tro på lokal skatteinngang. Og slår dette til, så vil vi komme omtrent ut der vi har lagt oss i budsjettarbeidet. Statsbudsjettet er derfor greit for oss å forholde oss til, men det vil være stramt og ikke noe å juble over.
Mest positive sak: At E8 Breivika – omlegging av rundkjøringen og dermed løsning av den verste trafikk-korken i Nord-Norge nå er inne på statsbudsjett 2018
Mest negative sak(er): Er sjokkererende med dyrere moms på reiselivsnæringen og idretts- og kulturarrangement og at det blir tyngre å være aleneforsørgere med regjeringens opplegg.