Katharina Torheim: Byen vår og idretten i mitt hjerte

Tromsø; en varm by oppe i nord. En by i vekst. En moderne by. En åpen og internasjonal by. En by som gjerne vil favne over alt. En by som vil sees og høres i verden. En by med meninger. En by med sjel.

Ja, man kan si mye om byen vi alle er så glad i, men det er også blitt en by som noen tydeligvis elsker å hate. Noen hyler over for høye hus i sentrum, dårlig vedlikehold på kommunale bygg, for smal Stakkevollvei, nei til badeland, og inngripen i Tromsømarka. Er dette fordi innbyggerne er veldig engasjerte, eller er det fordi de bare liker å klage? Er vi blitt en gjeng med sytpeisa? Sitter vi på ræva og venter på at kommunen og politikerne skal ta tak i alt? Hvor er gløden? Jeg undres, og til tider gremmes jeg. Jeg innser også at skal man få noe gjort så må man av og til gjøre det selv.

Tidlig på 90-tallet var vi en gjeng med unge Tromsøturnere som begynte å leke med ideen om en egen turnhall i byen. Vi holdt til i en forholdsvis ny kommunal idrettshall, Gyllenborghallen. Dette var en hall Tromsø Turnforening hadde gått inn med midler i, og klubben hadde begynt å slå rot i hallen. Der hadde vi eget klubbrom med kjøkken og kontor, men forholdene ute i hallen var ikke av de beste. På denne tiden var turnsporten i endring, nordnorsk turn hevdet seg meget godt nasjonalt, og turn som bredde- og allidrett økte i popularitet. De fysiske målene på Gyllenborghallen tilfredsstilte ikke idrettens krav, så vi drev konkurranseturn på dispensasjon fra forbundet. Vi vokste rett og slett ut av Gyllenborghallen.

Tromsø Turnforening kjemper med kommunen og mot kommunen, vi sloss om halltid, om å få ha fastmontert utstyr framme for å slippe daglig rigging, utstyr som blokkerer rømningsveier, om å få ha åpen hall i ferier og for retten til parkering. Vi har investert svette, tårer og grå hår i den hallen. Samtidig som vi også har mange fantastiske minner fra årene i Gyllenborghallen. Lukta i hallen, svette turndrakter, magnesiumstøvet og vaffelodøren. Og det er nettopp dette som er vår identitet. Det er dette som er vår hverdag. Dette er oss.

Hvordan få til drømmen om en ny hall? Når kommer kommunen til å bygge oss en ny hall? Hva vil det koste om vi bygger en egen hall? Hvor skal hallen stå? Vi som på 90-tallet var engasjerte ungdommer i turnforeninga er nå godt voksne, foreldre, besteforeldre, styremedlemmer, – og vi har ikke gitt opp og har fortsatt et brennende engasjement for klubben i vårt hjerte; Tromsø Turnforening – Nordkalottens eldste idrettsforening anno 1862.

Vi vurderte mange løsninger, og vi konkluderte med at om vi skulle flytte så skulle HELE klubben med på flyttelasset. Alle våre 800 medlemmer pluss nye medlemmer skal få turne i trygge omgivelser, vi skal vokse, og vi skal styrke vår klubbånd. Vi er EN klubb, og skal utøve idretten vår under samme tak. En annen drøm vi bar på hadde også begynt å spire. Drømmen om å kunne bygge en hall som kan være et samlingspunkt for turnere fra hele landet, og som også kan være en arena der andre idretter får møte turnsporten. Turn – legger grunnlaget for all idrett. Turn – er blodslit og terping, men er også kilde til glede og mestring på alle nivå og for alle aldre. Dette tok vi med oss som de viktigste elementene i vår framtidsdrøm.

iTromsø 17.10.16: Hun vil gi tilbud til 500 nye turnere med ny turnhall: – Jeg er født optimist 
Glad i Tromsø 11.12.16: Turnvenn og stolt av det!

Alle i byen kjenner vel nå historien rundt hva som så skjedde. Avsnittet over pågår over mange, mange år, utallige møter med investorer, Idrettsbyen Tromsø, Tromsø Idrettsråd, Norges Gymnastikk- og Turnforbund, kommunen med rødt kommunestyre, blått kommunestyre, rødt kommunestyre igjen osv osv. Vi er ildsjeler som ofrer fritid, feriedager, familieliv og nattesøvn for turnsporten. Vi brenner for dette, og vi ser kun EN mulighet. – Egen turnhall, som vi bygger selv.

Templarheimen er området det skal satses på ifølge kommunens langtidsplan, og det er her vi omsider også fikk festet ei tomt til hallen vår. I dag står bygget der. Snart ferdig. Stort og flott. Vi er så stolte at vi nesten sprekker. Vi gleder oss som 4 åringer på julaften til å kunne ta på treningstøyet og gå inn i hallen. Vi har jobbet i over 30 år for dette. Dugnadsarbeidet har resultert i et bygg til over 50 millioner. Et bygg som er vårt! Tromsø Turnforenings EGEN turnhall!

Tromsø turnforening: Se flott bildepresentasjon av den nye turnhallen

Kjære Tromsøborgere, kjære klagera og sytpeisa. Tenk på hva som faktisk skjer på Templarheimen i disse dager. Dette er historisk. Tenk hva byen vår nå snart kan glede seg over. Tenk på alle dugnadstimene enkelte legger ned for at kanskje akkurat DITT barn eller barnebarn skal få muligheten til å drive idrett i Tromsø. Gled dere over dette slik vi gjør! Og vær så snill og tenk dere om før dere slenger kommentarer om at turnhallen kunne sett penere ut, og at den kunne vært utsmykket og pyntet på slik at den ser lekker ut for de som går forbi. Ta deg heller turen bort til vinduene og se inn i hallen, eller kanskje tør du komme inn døra og hilse på idretten vår. Jeg tror dere vil bli overrasket.

Velkommen skal dere være!

Klikk her for å like Jarle Heitmanns side på Facebook – få oppdateringer på nye bloggposter og nyheter om Tromsø og Tromsø-politikken.