I formannskapet i går la vi i Samarbeidspartiene (Ap, Rødt og SV) vårt budsjettopplegg for årsbudsjett 2018 og økonomiplan 2018 – 2021. Det er et budsjett som særlig skjermer barn og unge.
Dette er Samarbeidspartienes tredje budsjettforslag i perioden, og det andre vi legger frem i formannskapet, som grunnlag for innstillingen til kommunestyret. Denne gangen er budsjettbehandlingen fremskyndet tre måneder, noe som betyr at vi som har jobbet mest med budsjettet, har måtte gjøre det samtidig som vi har jobbet i valgkampen. Så det var spesielt å oppleve valgdagen mandag, før så å ha ansvar for å legge frem vårt budsjettforslag tirsdag.
SAMARBEIDSPARTIENES OPPLEGG – ÅRSBUDSJETT 2018 og ØKONOMIPLAN 2018-2021 – 120917
Vi har nå siden 2016, tatt nødvendige grep i en svært krevende økonomisk situasjon for Tromsø kommune. Det har vært viktig å budsjettere langsiktig, som sikrer for å sikre økonomisk kontroll, og som gjennomfører gjennomføre en rekke tiltak for å ta ned kostnadene, og bedre ressursutnyttinga, særlig i som først og fremst tilhører helse- og omsorgssektoren.
Protokoll fra formannskapet 12.9.17: ÅRSBUDSJETT 2018 OG ØKONOMIPLAN 2018 – 2021
Tromsø kommune 30.6.17: Administrasjonssjefens forslag: Et
I 2014 hadde kommunen 82 millioner kroner i MINUS i netto driftsresultat, og tendensen hadde vært fallende helt siden 2012. Men det som gjorde situasjonen alvorlig, var at disposisjonsfondet (kommunens sparepenger) var helt tømt. Nå har vi klart i 2016 og 2017, å oppnå positive netto driftsresultater og kommunen har klart å bygge opp et disposisjonsfond, som gir handlingsrom og trygghet, om for eksempel overraskende utgifter skulle inntreffe.. Disposisjonsfondet vil etter 2017 være på 170 millioner kroner..
Det viktigste grepet vi gjør i vårt opplegg til driftsbudsjett er å styrke skole- og barnehage-rammene med til sammen 19 millioner kroner. Vi mener det er avgjørende å fortsette satsningen på barn og unge, som er vår viktigste framtidsressurs. Derfor er barn og unge budsjettvinnerne, og nesten alle kutt som var foreslått av administrasjonssjefen blir nå reversert. Det er også en klar prioritering sammenlignet med helse- og sosiale, pleie og omsorg, hvor de fleste kuttforslagene er blitt stående. Men dette må også sees i sammenheng, med at det er i denne sektoren vi har størst forhåpninger til at forbedringsprogrammet vårt skal skape forbedringer og inntjening. Det er dette vi nå bør kunne se i budsjettene.
På drift har vi også fått på plass en rekke gode tiltak som ikke var innarbeidet i budsjettet. Kulturkort for ungdom er et spesielt viktig forslag. Det samme er også støtte til flere organisasjoner som gjør en flott innsats som utfyller det offentlige, slik som Holt læringstun, Matsentralen, Brukerbasen og Vitensenteret.
Bladet Nordlys 13.9.17: Tromsø kommune vil kjøpe nye boliger for 100 mill. i året
iTromsø 13.9.17: Vil skjerme barn og unge
På investeringssiden er det spesielt behovet for kommunale utleieboliger vi nå virkelig satser på.Altfor mange står i dag uten et tilfredsstillende boligtilbud i Tromsø. Derfor ønsker vi å sette opp tempoet i anskaffelse av nye kommunale utleieboliger. Vi styrker derfor ramma for kjøp av boliger sosiale formål til 100 millioner i året. Parallelt med at det kjøpes inn boliger innenfor denne ramma bør det fortsatt utredes nye prosjekter for bygging av kommunale boliger i egen regi.
I tillegg til dette har vi også tatt høyde for å redusere eiendomsskatten. Vi har avlyst retaksering av eiendommene nå, som ble antydet av adm.sjefen. Kostnaden for slik retaksering vil være ca. 25 millioner kr, samtidig som eiendomsskatteloven er endret slik at det ikke lenger er krav om retaksering etter maksimalt 13 år. Derfor velger vi heller å gjøre en såkalt «kontorjustering», som gjør at beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt hensyntar den store verdistigningen som har skjedd på 13 år. For 2018 settes promillesatsen for boliger settes ned fra 5 til 4 promille. Dette gir en skattelette på 29,5 millioner kr, samtidig kontorjusterers beregningsgrunnlaget med 10% slik at inntekten økes med 24,5 millioner kr. Dette innebærer en netto skattelette på 5 millioner kr, tilsvarende omlag 650 kr pr år for en “kostrabolig”(som er en gjennomsnittsbolig). Det er en start, og dersom den positive utviklingen av økonomien fortsetter og vi ikke får overraskelser det neste året, kan det være rom for å redusere eiendomsskatten til 2011 nivå , som er det vi lovde før valget 2015. Da vil økonomien være kommet enda mer utfra «rød sone», som KS definerte Tromsø kommunes økonomi i 2015. Nå er vi i «gul sone» og kanskje kan vi være i «grønn sone», allerede i 2019. Det tror jeg velgerne i Tromsø kommune vil merke seg.
Hva synes du om budsjettopplegget vårt?
Bruk kommentarfeltet under – eller kommenter på min facebook-side!