(foto; privat)
Historien til Tromsø Kulturskole går helt tilbake til 1955, skolen rommer fem fagsentre innenfor musikk, dans og teater og kulturskolen har hele 2100 elever. Hele stedet er alltid fullt av elever, alle på vei til sitt. Teater-elever i fargerike kostymer, musikk-elever med alle slags instrumenter og dans-elever løpende forbi i struttende ballerinaskjørt. Man kan enkelt se hvor mye lidenskap og lykke timene på kulturskolen skaper for elevene, fra de aller yngste til de eldste.
Aldersspredningen blant elevene er veldig stor, de yngste elevene er helt nede i treårsalderen, mens de eldste er oppe i 20årene. Flere av elevene begynner på kulturskolen fra de er tre og går der hele oppveksten, til de er ferdig med videregående. Det er helt unikt hvordan kulturskolen har vært såpass stor del av disse elevenes oppvekst, og hvordan tilbudet de har fått her kan hjelpe med å danne et grunnlag for en karriere innenfor musikk, dans eller teater.
Jeg har selv gått på dans på kulturskolen siden jeg var 10 år gammel, og har vært så heldig å få være et av disse kulturskolebarna. Jeg har fått være med på utallige danseforestillinger, blitt lært av noen fantastisk flinke lærere og ikke minst så har jeg møtt mange av vennene mine der. Kulturskolen er veldig flink til å skape muligheter og lage kule og spennende konsepter og samarbeid. Som for eksempel det at dans-elevene hver jul har en danseforestilling med klassisk ballett hvor over 300 barn er over scenen og dansen blir akkomponert av Nordnorsk Symfoniorkester er ganske så utrolig.
Lik «Glad i Tromsø» sin Facebook-side…
Det viktigste å huske er at kulturskolen er med på å hjelpe barn og unge til å bli kjent med kultur, få nye venner og kanskje oppdage talenter de selv ikke viste de hadde. Likevel er det aller viktigste kulturskolen gjør er ikke bare å lære barn og ungdom om kust og kultur, men også kanskje underbevisst mye om dem selv som mennesker.
For i dag er køene på kulturskolen for lange og prisene for høye, flere familier får ikke muligheten til å la deres barn få gå på kulturskolen. Dette er det virkelige problemet. At barn som både kan og har lyst ikke får muligheten og ikke får utforske deres ferdigheter. Det er blodig urettferdig, og det er en urettferdighet som det kan gjøres noe med. Prisene må ned og kapasiteten økes, det er lett være enig, men vedtakene må også fattes.
Flere politikere må tørre å prioritere kultur og kreve en større satsning på området. For det er gjennom kulturen at mennesker blir formet.