Arbeidet med ny kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2018 – 2021 starter nå. Jeg har flere drømmer om nye prosjekter innenfor idrett og friluftsliv.
Kommunedelplanen for idrett og friluftsliv rulleres hvert fjerde år. Da blir alle som har interesser i planarbeidet, som statlige og kommunale myndigheter, interesseorganisasjoner, idrettslag og foreninger, rettighetshavere og også den enkelte innbygger invitert til å komme med innspill. For planen som skal gjelde for 2018 – 2021, er fristen for å komme med innspill 31. mai 2017. Planen har fokus på prioriteringer som skal gjøres politisk knyttet til idretts- og friluftsanlegg, og legger grunnlaget for spillemiddelsøknader de neste fire årene.
Tromsø kommune – Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2014 – 2017 (last ned i PDF)
Tromsø kommune 7.4.17: Varsel om oppstart av rullering av kommunedelplan og skjema for å sende inn nye forslag
I forrige planperiode 2014 – 2017, var den store satsningen bygging av Tromsøbadet, med 50 meter basseng. Som skulle unngå i en samlokalisering av anlegg på Templarheimen i en idrettspark. I tillegg fikk fem andre anlegg såkalt «høy» prioritet. Dette var
* Grønnåsen Skistadion – byggetrinn 1.
* Normalhall, Storelva
* Turnhall og klatreanlegg, Templarheimen.
* Rulleskiløype, Storelva
* TUIL Arena, Tromsdalen.
Konklusjonen nå må være at disse prioriteringene i stor grad er i ferd med å gjennomføres. Tromsøbadet vil stå ferdig våren 2019. Det er inngått en fremforhandlet og god avtale mellom ski- og skiskiskytterne som gjør Templarheimen til en god skiarena for disse idrettene på Tromsøya, med utviklingspotensial. I denne prosessen ble Grønnåsen lagt på is. Det ville ikke være mulig politisk å foreta et så stort inngrep i Tromsømarka, samtidig som kostnadene ville blitt langt større, en den gode løsningen som nå er fremforhandlet og vedtatt av kommunestyret. De andre anleggene er i ferd med å realiseres og flere bygges fortløpende akkurat nå, mens for eksempel normal Storelva er i anbudsprosess.
Hva skal så være de nye prosjektene i Tromsø i neste perioden, som kan gjøre Tromsø best på idretts- og friluftsliv ? Som kommunepolitiker som også er svært opptatt av idrett, så har jeg også mine egne ønskedrømmer. Men i en politisk prosess, vil jeg støtte med på hva som er idrettens egne pririteringer. Dvs. hvilke prioriteringer som kommer fra Tromsø idrettsråd , som er idrettens samarbeidsforum og kontaktledd mot kommunen. Det var idrettsrådets klare bestilling om at vi måtte få på plass Tromsøbadet, som har vært viktig i arbeidet som er gjort i kommunestyret, for å få vedtatt investeringsbeslutningen, som ble foretatt i mars 2016 og reguleringsplanen for området som ble vedtatt i juni 2016.
Lik min facebook-side og kommenter gjerne denne bloggposten der.
Personlig så drømmer jeg om at vi kunne begynne å prioritere følgende idrettsanlegg:
* Et «Tromsø Spektrum» gjerne på Templarheimen, som ivaretar hallidrettene og sikrer at vi får en «storstue» for arrangementer på nasjonalt nivå og landskamper. Dvs. for håndball, basketball, innebandy, futsal osv.
* Anlegg som ivaretar friidrettens behov i Tromsø, dvs. fleridretts innendørshall med løpebane og områder fr tekniske øvelser, samtidig som du kan bruke det til annen hallidrett. Gjerne i et område hvor du også kan legge et utendørs anlegg. Friidretten, som hallidrettene, teller mange utøvere, spesielt blant barn og unge. Vi kan ikke være bekjente av å ha nedslite anlegg i Tromsø, og derfor – skal vi bli best på idrett, må vi sørge for at friidretten får nye anlegg i nær fremtid, både innendørs og utendørs.
* Skytebaner for sportsskyting, slik som rifle, pistol og skeet. Skyting er også en idrett med mange utøvere. Også disse må vi sikre anlegg som gjør at de kan bedrive idretten i Tromsø. Pr. i dag er situasjonen uklar og bl.a. ligger det inne hos kommunens administrasjon en reguleringsplan for nytt anlegg i Kjoselvdalen (Tønsnes), som kan avklare en del. Men anleggene skal også finansieres.
*Skihopp – det er presentert forslag til et slikt anlegg på Kvaløya, som gjelder de som satser på hoppsport, dvs. 90 og 120 meters bakke. Samtidig må vi ikke forsømme Grønnåsen-anlegget, som er rekrutteringsanlegg. Her må vi sikre at småbakkene (4, 10, 30 osv.) blir opprustet og at anleggene blir helårsanlegg. Men skihopp med internasjonal tilsnitt på Kvaløya er virkelig noe å strekke seg imot.
Blogginnlegg 29.3.17 : Glad i idrettsbyen Tromsø
Av andre anlegg som også bør vurderes i Tromsø – som jeg drømmer litt om:
– Skikkelig sand-anlegg for sandvolleyball, som også kan brukes til sandhåndball, sandfotball osv.
– Konkurransearena for roing- og kajakk: Vi bor ved kyst og sjø, og har et havkajakk-miljø som eksploderer i antall aktive. Men vi har ikke noe stort miljø for konkurranse roing eller kajakk. Kan vi likevel drømme om et konkurranse-anlegg for roing og kajakk, som kan få et slikt miljø også til å øke raskt. Hvorfor ikke i Tromsø ?
– En ishall til – som kan dekke økende engasjement rundt ishockey og kunstløp. Gjerne i en kombinasjon med egen hall for curling, som trenger annen isforhold og dermed preparering.
– Ny moderne skøytebane og hvorfor ikke innendørs..?): – vi er også en arktisk hovedstad, hvor vinter, snø og is er naturlige innslag i vinter-Tromsø. Når f.eks Prestvannet fryser, som det gjorde i fjor høst, så ser vi at det skaper masse aktivitet og at folk finner fremme skøytene sine. Vi har ishall, og en slitt skøytebane i Tromsdalen, som av administrasjonssjefen var foreslått nedlagt. Men hvorfor ikke drømme om en Tromsø-utgave av Hamars «Vikingskipet»? En innendørs skøytebane, som også kan brukes til andre idretter? For også her vil der være store flater som kan brukes til andre hallidretter på indre bane. En slik oppgradering ville bety et stort oppsving for lengdeløp på skøyter i byen… (dette avsnittet er redigert inn 20.5.17 etter tips fra lesere, men jeg tente på ideen…)
Det er lov å drømme sies det. Jeg tror vi kan gjøre Tromsø til en bedre idrettsby og da må det bygges flere anlegg.
Driver jeg med hinderløype (OCR). Jeg ofte reiser rundt Europa å delta i slike konkurranse. Det er dessverre fortsatt lite miljø i Tromsø, men det er jo en idrettsaktiviteter med enorm utvikling potensial. Flere tusen deltakere er stadig med i slike konkurranse og det er mulig at OCR blir en olympisk disiplinen i 2022.
Interesse for OCR hadde vært større hvis vi hadde en anlegg i Tromsø hvor prøve seg og trene. Oppdatering av parkour utstyr i Bukta kunne være nok å dekke behovet for OCR training. Investering er ganske lav. Eksempel av hinderbane finnes i Göteborg, Malmö bl.a..
Det er en tilbud som kunne passe absolutt for alle.
Jeg skal sjøl delta i europeisk og verdens mesterskap i OCR og jeg er tilgjengelig for å forklar og støtte prosjektet.