Nasjonens fiskeressurser tilhører etter loven det norske folk i fellesskap. Aktive fiskere og kystsamfunn har hevd og sine konkurransefortrinn i å høste og skape merverdier av ressursene.
Dette var en viktig begrunnelse for at vi fikk de 200 mils fiskerigrenser og det er nedfelt i Havressurslovens formålsparagraf at ressursforvaltningen skal medvirke til å sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
For å sikre helårig sysselsettingen på land har Arbeiderpartiets regjeringer før 2000 gitt betydelige kvoterettigheter til en rekke fiskeindustribedrifter for at de kunne skaffe seg havtrålere med dispensasjon fra Deltakerloven som sier at det er bare aktive fiskere som kan tildeles fisketillatelse. Fiskeriminister Svein Ludvigsen (Høyre) satte et grunnskudd mot denne kvoteretten i 2003, da han i praksis ved å tillate fritt salg av trålerfangstene, opphevet bindingen mellom trålerne og de tilgodesette landanleggene. Tiltaket ble fulgt opp og forsterket av fiskeriministrene Helga Pedersen (AP), Lisbeth Berg Hansen (AP) og Elisabeth Aspaker (H) som i små skritt har tillatt sammenslåing av inntil fire trålerkvoter per fartøy. Dette har igjen ført til at trålerne er blitt så store at de finner det mer lønnsomt å fryse fangstene for direkteeksport enn ved å levere fersk fisk til foredlingsanleggene. Dette gjelder det Ålesundsregistrerte Havfisk med leveringsforpliktelser i Finnmark og Nordland og Tromsørederiet Nergård med leveringsforpliktelser i Troms.
Delta i debatten? Lik og kommenter på Facebook-siden – «Glad i Tromsø»
Resultatet i dag er at 90 prosent av de leveringspliktige trålerkvotene fryses på havet og videreselges utenom den opprinnelige tilgodesette fiskeindustrien på land. Dette har igjen ført til en massiv reduksjon i arbeidsplasser langs kysten både på sjø og land. Legger man til grunn sysselsettingstallene til Norfra som har lønnsomme mottaksanlegg både i Troms og Finnmark, har tillatelsen om å frikople de leveringspliktige trålere fra de tilgodesette kommuner alene gitt et tap på 750 arbeidsplasser på land. Dette er beregnet ut fra 76 000 tonn leveringspliktige trålerkvoter landes frosset (90% av total) i 2017, som per 1 000 tonn landet fersk ville gitt 10 arbeidsplasser men som frossen kun gir et kvart årsverk.
Se interessant foredrag fra professor Torbjørn Trondsen 30.5.16 – Kampen om havets ressurser
Debattinnlegg i Nord-norsk debatt 4.4.17: Per, du lyver!
Innlegg i Nord-norsk debatt 22.3.17: Et brev fra tre Arbeiderpartimedlemmer til Jonas Gahr Støre (Torbjørn Trondsen, Arne Luther og Finn Nilsen) – Dette dreier seg om Arbeiderpartiets sjel
Det ligger nå et forslag i Stortinget fra fiskeriminister Per Sandberg om at hele leveringspliktordningen skal avvikles. Selv om han foreslår at 20 prosent av kvota skal omfordeles til kystfiskefartøy uten geografiske bindinger som vil kunne gi omlag 85 arbeidsplasser (65 på land og 20 på fartøyene), vil det direkte tapet av arbeidsplasser og verdiskaping i de tilgodesette kystsamfunnene bli betydelig til glede for tilgodesette redere, børskapital og banker. Dette vil ramme fiskerisamfunn helt fra Vardø i øst til Stamsund i vest.
Fiskeriministeren har imidlertid hjemmel i Havressursloven (§11.3) til å tilbakeføre alle de leveringspliktige kvotene til fartøygrupper som er i stand til å levere fersk fisk til de tilgodesette kommunene eller den opprinnelige intensjonen. Dette vil i tillegg kunne øke arbeidsplassene i selve fisket på nærmere 200 i og med at ett årsverk i trålere krever dobbelt så mye fangst som i en mellomstor kystfiskebåt. Det vil med andre ord kunne skapes nærmere 1000 nye arbeidsplasser direkte i fiskeproduksjon i kystsamfunnene på strekningen Lofoten til Øst Finnmark. Inntektene fra fiskeriene vil i tillegg skape betydelige ringvirkninger i form av arbeidsplasser i kystsamfunnenes øvrige næringsliv.
Stortinget.no: Behandling av Stortingsmelding nr. 20 (2016-17) -Pliktsystemet for torsketrålere
Fiskeriministeren hevder imidlertid et standpunkt om at trålerselskapene som har kjøpt opp og fjernet de leveringspliktige kvotene fra de tilgodesette kommunene, har grunnlovsbeskyttelse for sine kvoter. Dette er i strid med dommer i Høyesterett (Volstadsaken fra 2013 og Peder Husesaken fra 1993). Fiskeriministeren opptrer derfor i mye større grad på vegne av rederne og bankene enn for folk flest sine ønsker om arbeidsplasser og bosetting i kystsamfunnene.
Vi venter spent på hvilken side Arbeiderpartiets havner på i denne saken. Første mulighet å synliggjøre det på er i behandlingen av stortingsmeldingen om leveringsforpliktelsene som skal avgis av Stortingets næringskomite nå i mai.
Det er rett og slett ikke til å tro at fiskeriministeren vil PREMIERE trålerflåten for å ha bruttleveringsplikten i årevis! Det er uhørt og uakseptabelt!