I januar var vi på besøk hos Epicenter, Stockholm sitt nyeste innovasjonssenter hvor blant annet Spotify og Klärna holder til. Mens vi ventet på å bli sluppet inn kom en mann og la håndleddet inntil kodelåsen. Vipps går den opp. Jeg var helt sikker på at jeg så feil. Han må ha holdt et kort?
I ettertid viste det seg at mannen var en av eierne som hadde fått implantert en microchip i hånden. Med den åpner du dører, kobler deg på printerne, logger deg inn på treningssenteret i samme bygg m.m. Jeg måtte le. Jeg, som lever hverdagen min i innovasjonsverden tenkte at det jeg så var for science fiction til å kunne være virkelig. Det sier noe om takten.
Verden beveger seg nå i et eksponentielt innovasjonstempo som er 3000 ganger raskere enn den industrielle revolusjonen. Skal vi evne å dra nytte av mulighetene den teknologiske utviklingen bringer med seg må vi bli flinkere å ruste flere aktører i nytt og eksisterende næringsliv, samt offentlige institusjoner med metoder for innovere i tråd med utviklingen. Dette krever at aktørene blir bevisst på at innovasjon faktisk er noe vi ubevisst forsøker å unngå. For å lykkes må man aktivt gå inn for å lære å gjøre ting på nye måter og innarbeide nye vaner.
Forklaringer ligger i at det å oppgi en innarbeidet vane oppleves ubevisst som en trussel for hjernen og det mobiliseres ubevisst en motivasjon for å fortsette som før. Hjernen serverer derfor en belønning, dopamin, og vi går tilbake på autopilot. Dopamin er tre ganger sterkere enn kokain, så ikke føl deg skyldig for å gå i “komfortfella” gang på gang. Hjernen vår har rett og slett til en hver tid mest lyst på status quo. Den elsker også å holde på ideer, noe som er veldig lite produktivt.
Klikk og lik «Glad i Tromsø» på Facebook – kommenter gjestebloggen der
En metode som imøtegår utfordringene er hackatons. Metoden går ut på at man på svært kort tid utvikler idéer og konsepter. Målet er ikke å lage et ferdig produkt, men heller å få satt sammen en prototype, enten for å jobbe videre med, eller få validert eller testet om en ide eller konsept har rot i virkeligheten og livets rett. Man skal altså ikke hacke seg inn noe sted, men samles for å lære, feile, innovere og utvikle i et radig tempo.
Flow nettside: Hackaton for et SmartTromsø
I mars gjennomførte Flow et hackathon samarbeid med IT Forum Troms, Tromsø Kommune, Innovasjon Norge, Telenor og NHO Troms og Svalbard. Fokuset var en felles ønske for å finne svar på hvordan Tromsø kan bli en smartere by innen transport og miljø. På to uker fikk man inn et hav av problemstillinger fra befolkningen. Fire problemstillinger ble valg ut og 20 hoder arbeidet iherdig i 48timer med å utvikle løsninger.
Etter to dager var resultatet blant annet en teknisk løsning for å telle kjøretøy som Sigve Brekke, direktør i Telenor, har ytret et ønske om å se protypen til. Det arbeides nå med en prototype som hr. Brekke så klart skal få se. I tillegg utvikle en gruppe studenter en prototype på en sensor som har som mål og få flere, bedre og billigere målinger av luftkvalitet. Tromsø kommune gikk 5.april ut og sa at de ønsket å engasjere noen eksternt for å utarbeide et varsomhetskart for luftkvalitet i forbindelse med arbeidet med ny tiltaksutredning mot svevestøv. Hvem vet, kanskje blir deres løsning valgt?
Hackaton er en metode for å innovasjon og som øker utviklingstakten. Den er like anvendbar for en utfordring eller ønske om idéutvikling innad i en avdeling som for en stor bedrift eller en felles utfordring mellom aktører. Den gir i tillegg alltid et resultat, men den må anvendes.
Dette var fra idé til løsning på 48 timer. For å illustrere er det 8760 timer i et år. Det er handlingsrom til å gjøre noe annerledes. Nord-Norge kan hacke seg til verdensklasse